Mens Stortinget diskuterte aksjeandel, krøp risikoen opp andre steder.

Riksrevisjonen har i dag kommet med kritikk av flere statlige etater, blant annet Statens Pensjonsfond – Utland (oljefondet).

Riksrevisjonen kritiser:

- Manglende rammeverk for utlån av verdipapirer fra fondet.
- Omfattende belåning av verdipapirer uten rammeverk.
- Investeringer i amerikanske panteobligasjoner uten at risikoen var tilstrekkelig identifisert.

Finansminister Sigbjørn Johnsen mener Riksrevisjonen er sent ute og peker på at arbeidet med strengere retningslinjer for fondet allerede er godt i gang. Det er et betimelig poeng, men samtidig er det verdt å se litt mer generelt på fondets forvaltning, med utgangspunkt i Riksrevisjonens kritikk.

Ikke aksjeandelen
Riksrevisjonens kritikk dreier seg ikke om det som fikk stor oppmerksomhet under finanskrisen sist høst og vinter, nemlig at fondets aksjeandel fra 2007 gradvis ble økt fra 40 til 60 prosent, noe som forsterket verdifallet da aksjemarkedene raste.

Jeg mente, og mener fortsatt, at denne økningen var riktig, strategisk sett, selv om timingen ikke var optimal. Ja, det øker risikoen, men den risikoen er ganske åpenbar, og over tid må vi forvente at vi får betalt i form av høyere avkastning. Oljefondet er i sin natur ekstremt langsiktig, og en slik investor kan håndtere store kortsiktige svingninger.

Men samtidig som avveiingen mellom risiko og avkastning i aksjemarkedet ble åpent diskutert og en konklusjon ble nådd, skjedde det en krypende økning i risikoen i fondet som de aller færreste fikk med seg, og det er dette Riksrevisjonen kritiserer. Verdipapirer er blitt utlånt, og sikkerheten man har mottatt i retur er blitt investerte. Andre verdipapirer er blitt belånt. Man har gått inn i mer risikable deler av obligasjonsmarkedet.

Og det dreier seg om store beløp. I 2008 var verdipapirer for 374 milliarder utlånt, mens belåning knyttet til amerikanske panteobligasjoner utgjorde i overkant av 110 milliarder kroner, ifølge Riksrevisjonens rapport.

Snikende risiko
Dette er betenkelig, av flere grunner.

For det første er det klart at fondets modeller ikke fullt ut tok høyde for risikoen. Dette kan man si er et ganske avgrenset, faglig problem, som sikkert kan utbedres.

Men for det andre bør fondet generelt være varsom med å drive for eksotisk forvaltning, uansett om styringssystemene forbedres. Dette er det norske folks fond. Det er viktig at en oppegående privatperson eller politiker kan forstå hva fondet driver med. Bare slik vil det ha en nødvendig forankring for å kunne drive langsiktig. Det er for eksempel ikke lett å forstå hvorfor fondet overhodet skal belåne investeringer.

For det tredje bærer mye av det som har vært gjort på disse områdene preg av en ganske spesiell form for risiko, nemlig at det man gjør i de aller fleste år gir en hyggelig avkastning, samtidig som man i ekstreme tilfeller (som sist høst) kan få store tap. Denne typen risiko er mye vanskeligere å se og måle enn for eksempel svingninger i aksjemarkedet. Dette har slått bena under mange de siste årene, for eksempel Terra-kommunene.

Et godt eksempel på dette fremkommer av følgende sitat fra Riksrevisjonens rapport (min utheving):

«Vi hadde i stor grad en struktur der vi byttet kontantstrømmer mellom statspapirer og andre obligasjoner med meget høy kredittvurdering. Slike posisjoner vil gi en løpende gevinst under normale markedsforhold. I 2008 steg kreditt- og likviditetspremiene langt mer enn hva som var priset inn i rentebytteavtalene. I denne situasjonen ga disse strategiene betydelig mindreavkastning.»

For det fjerde kan belønningsstrukturen for fondets interne og eksterne forvaltere bli helt feil. Med så vidt kompliserte transaksjoner som det her er snakk om, blir det svært vanskelig å vurdere om forvalterne har vært dyktige (og fortjener bonus) eller om de har tatt høyere risiko enn man har skjønt og bare vært heldige noen år på rad.

Det er en generell lærdom her: Risikoen øker gjerne et annet sted enn der vi har blikket festet.

NA24 samler de beste kommentatorene. Her er din daglige dose kommentarstoff.

Følg meg på Twitter: @areslettan
Få NA24s nyhetsbrev som e-post