Det er sagt mye dumt om oljefondet, men Peder Inge Furseth tar kaka.
Onsdag kom den månedlige balansen fra Norges Bank. Den viste at Statens pensjonsfond – utland, oljefondet blant venner (og uvenner), ved utgangen av september var på 2.546 milliarder kroner. Det er ny rekord.
Det er også en oppgang på 470 milliarder på et halvt år, siden utgangen av mars.
Foreløpig vet vi ikke hvor mye friske penger som er tilført i tredje kvartal (var 40 milliarder i andre kvartal) og nøyaktig hvordan valutaendringer har virket inn. Det endelige svaret får vi i kvartalsrapporten, men vi kan uansett fastslå at det har vært et meget sterkt halvår, sannsynligvis fondets beste halvår nesten uansett målemetode.
- Norges glanstid truet
Jeg trekker frem mars-tallet fordi det var akkurat da – mens det så som mørkest ut på verdens børser – at førsteamanuensis Peder Inge Furseth ved Handelshøyskolen BI følte det var «på tide å si fra»i VG om forvaltningen av oljefondet.
Det gjorde han under tittelen: - Legg ned Oljefondet og sett pengene i banken før det er for sent
Her sa han blant annet:
- Oljefondet har tapt ca 160 milliarder kroner hittil i år. Det vil sikkert tape 400-500 milliarder til.
Og:
- Fortsetter fondet sin strategi vil vi tape enda flere hundre milliarder. Dette vil gå ut over velferdstilbudet og kvaliteten på offentlige tjenester. Norges glanstid som et av de beste landene å bo i kan bli truet av spekulasjonene som Oljefondet står for.
Furseth ville heller sette det aller meste av pengene i banken.
- I banken blir i alle fall ikke pengene borte, de synker ikke i verdi. Man får renter og en viss avkastning i alle fall.
Han så for seg en aksjeandel på 5-10 prosent (i dag er den 60):
- Å ha mer på børsen gir ikke mening, det blir bare et lykketreff hvis en klarer å skape mer verdier.
Pølsevev
Det er sagt mye dumt om oljefondet det siste året, men dette er noe av det verste. Jeg tror det korrekte akademiske uttrykket er «pølsevev».
Én ting er at Furseths spådom om videre tap på 400-500 milliarder fra mars-nivået rent faktisk ser ut til å bli totalbom. Det motsatte har skjedd.
Men at en representant for BI i det hele tatt får seg til å gå ut med et slikt anslag om hvor mye fondet «kommer til å tape» er fullstendig useriøst. Det vet han ingenting om, og hvis han tror han vet det, er det enda verre.
Når alternativet så ikke er en portefølje med for eksempel obligasjoner, eiendom og alternative investeringer, men rett og slett «banken», blir utspillet enda merkeligere.
For det første er banksparing ikke risikofritt, spesielt ikke for store innskytere som normalt ikke blir beskyttet av innskuddsgarantier, selv om risikoen (spesielt på kort sikt) er vesentlig lavere enn for aksjer.
Men viktigere: All erfaring tilsier at banksparing ikke kan levere i nærheten av 4 prosents realavkastning over tid, noe som danner grunnlaget for handlingsregelen. Man må i så fall i kutte offentlige goder, heve skatter og avgifter eller svekke budsjettbalansen. Det sier Furseth ingenting om.
Forsker eller synser?
Det er også merkelig at Furseth bruker sin BI-autoritet til å synse om forvaltningen av oljefondet når hans forskning har vært konsentrert om «Innovation Processes, Multichannel Retailing, Social Networks».
Det har vært reist mye fornuftig kritikk mot oljefondet det siste året (for eksempel fra NA24-blogger Lars Haakon Søraas, som nå har skrevet en høringsuttalelse til nye regler for forvaltning av fondet.
Men det Furseth serverte var verken fornuftig eller akademisk fundert. Det var den typen resonnementer man forventer fra drosjesjåfører eller onkler med et par pjoltere for mange under vesten, ikke fra fagfolk på BI.
NA24 samler de beste kommentatorene. Her er din daglige dose kommentarstoff.
Følg meg på Twitter: @areslettan
Få NA24s nyhetsbrev som e-post
Thomas Folgerø
/ October 15, 2009Takk, Are!
Du er en klart stemme i en verden beriket med uklarheter.
Christopher
/ October 15, 2009Dette er ikke første gangen en eller annen tullebukk fra BI uttaler seg som “ekspert” på et området han overhodet ikke behersker. Hva tenker ledelsen i BI om utviklingen av merkenavnet BI når en hvilken som helst ansatt tydeligvis får uttale seg om hva som helst, gjern noe helt utenfor egent fagområde?
Husker at Hans Tjømøe (visstnok merkevare-ekspert) for noen år siden drev å utalte seg om børskursen og den fiansielle rapporteringen i Synnøve Finden – også han helt utenfor sitt eget fagområde
Takk gud for at jeg gikk på NHH!
Arild
/ October 15, 2009Det er ingen vesentlig forskjell, kontra begrepet pølsevev/dumhet, i å spare verdiene ifra olje- & gassressursene i bank eller investere ensidig i utenlandske fond og aksjer.
I begge tilfeller overlater Norge en unik mulighet til andre land/økonomier.
Norge kan sikre morgendagen ved å investere smart og gi næring til nye ideer/løsninger i eget land.
Norge kan ikke, som nå, forvente å kunne leve fett til evig tid som forbruker/konsument.
Milton
/ October 16, 2009Du har jo rett i det du skriver, men det er noe jeg savner her, og det er stadfestelsen av at Oljefondet faktisk tok et irreversibelt tap.
Man kommer ikke bort fra at dersom man hadde smelt til med utvidelsen av aksjeandelen på et senere tidspunt, så ville fondet vært betraktelig større nå. Så lenge det var politikere som argumenterte mot utvidelsen ut fra at timingen var dårlig, synes jeg det blir feil å trekke frem dagens utvikling som en seier. For fakta er at det hadde vært mer lønnsomt å smelle til med en utvidelse etter at markedet hadde krakket, enn før.
På ett eller annet vis blir det litt feil når du skriver som du gjør, for det tilslører hvor vanvittig mange penger som ble rotet bort. Som finansskribent vet du jo også bedre. Du vet at markeder ikke har noen hukommelse som styrer gevinster etter et omvendt FIFO-prinsipp. (Først skal de som har tapt penger få gevinst, så kommer de andre). Det blir litt feil å snakke om oljefondets resultat uten å nevne at det faktisk er en spekulasjonsgevinst, og at denne spekulasjonsgevinsten ville vært pokker så mye større, dersom man ikke hadde rotet bort så mange penger først.
Det jeg etterlyser, er kort og godt det ikke fremgår noe sted, verken hos deg eller andre steder, hvor stort dette alternativtapet har vært. Sånt finner jeg interessant. Jeg ville gjerne vite hvor mange jagerfly vi kunne kjøpt dersom politikerne hadde utsatt utvidelsen av aksjeandelen, og det mener jeg er relevant så lenge det faktisk var stortingsrepresentanter som talte mot denne.
Ano Nym
/ October 16, 2009@Arild:
> Det er ingen vesentlig forskjell, kontra begrepet pølsevev/dumhet, i å spare verdiene ifra olje- & gassressursene i bank eller investere ensidig i utenlandske fond og aksjer.
Forskjellen ligger i forventet avkastning over tid. Historisk har det vært mye mer lukrativt å investere i aksjer enn å ha pengene i banken.
> Norge kan sikre morgendagen ved å investere smart og gi næring til nye ideer/løsninger i eget land.
Vi kan ikke investere _alle_ pengene i Norge nå, til det er det altfor store summer. Spørsmålet er _hvor mye_ vi må plassere andre steder, og hvor mye vi kan bruke her hjemme.
> Norge kan ikke, som nå, forvente å kunne leve fett til evig tid som forbruker/konsument.
Norges Bank forventer (ifølge web-siden deres) at fondet skal være på 4700 mrd i 2015. Den forventede 4%-avkastningen vil da gi 188 mrd i året i “renter”, og det er (mye) mer enn vi bruker nå, og betyr vel at om prognosen slår til kan vi “leve på rentene” om noen år. Dvs at vi ikke klarer å bruke opp hele avkastningen, og fondet vil dermed fortsette å øke i størrelse, nærmest uansett hva vi gjør.
Ano Nym
/ October 16, 2009> Jeg ville gjerne vite hvor mange jagerfly vi kunne kjøpt dersom politikerne hadde utsatt utvidelsen av aksjeandelen, og det mener jeg er relevant så lenge det faktisk var stortingsrepresentanter som talte mot denne.
Uansett hva man gjør kan det i ettertid vises til at “noen foreslo noe annet”. Det er selvfølgelig artig å leke med tanken på hva man kunne fått til om man traff bunnen og toppen hele veien, men det er ikke realistisk å tro at man skal klare det. Det er heller ikke meningen at fondet skal prøve på det, man skal være langsiktig (som i “over flere tiår”).
Det er heller ikke slik at man “smelte til” med oppkjøpet. Det var en gradvis økning av andelen fra 40% til 60% over to år, hvor man nådde 60% ved utgangen av 2. kvartal i år. Det betyr at store deler av utvidelsen faktisk _ble_ foretatt etter at krakket var et faktum.
Det hører også med til historien at politikere fra det samme partiet som ikke ville øke aksjeandelen av oljefondet også foreslo å forsøke å inngå langsiktige avtaler om levering av olje til 10 dollar pr fat for 10 år siden, da prisen var så lav at man var redd det ikke skulle være lønnsomt å utvinne olje fra Nordsjøen lenger. Vi kan jo leke litt med tanken på hvor stort fondet ville vært om de hadde fått viljen sin den gangen.
Det er heller ikke noe argument å snakke om hvor mange jagerfly, eller hvor mange kilometer vei, vi kunne fått for pengene. Det er fortsatt mer enn nok penger i fondet til å bygge vei eller kjøpe fly for dersom vi ønsker det. Det er ikke de pengene vi tapte (og som vi nå langt på vei har fått igjen) som gjør at vi ikke har brukt mer på dette.
T.L
/ October 16, 2009Under den verste nedgangstiden var det mye skrik om at investeringene måtte stoppe, og at vi måtte selge unna før det gikk helt galt fordi vi hadde tapt så mye verdier, men det ble sjelden opplyst om det var verdier på papiret eller faktiske realiserte tap.
Kan noen fortelle om det ble solgt unna aksjer (realisert) eller om vi faktisk holdt på aksjene og sitter med en bra verdiøkning nå?
De vise økonomene som har opplevd en vinter før, sier at man skal kjøpe i nedgangstider og selge i oppgangstider. Det virker jo som gode gamle Noreg også fulgte den samme visdommen, eller førte skrikingen fra pessimistene til at vi solgte med tap?
Ano Nym
/ October 16, 2009@T.L:
> Det virker jo som gode gamle Noreg også fulgte den samme visdommen, eller førte skrikingen fra pessimistene til at vi solgte med tap?
Fra kvartalsrapporten for oljefondet fra 2. kvartal i år: “Aksjeandelen nådde 60,3 prosent ved utgangen av kvartalet, etter to års innfasing med aksjekjøp.”
De har altså fortsatt å kjøpe, og siden aksjene man hadde fra før ble mindre verdt ifm krakket, så måtte man vel kjøpe tilsvarende mye mer etterpå for å komme opp i 60% av totalverdien. Det er Stortinget som legger føringene her, og bortsett fra FrP var det jo fortsatt enighet om at den beslutningen som var tatt ville lønne seg på lang sikt, så Norges Bank har nok oversett “skrikingen fra pessimistene” og fortsatt ihht instruksen de hadde fått. Heldigvis
S
/ October 16, 2009Hahaha husker denne ja; tidenes agurkutspill fra akademisk hold! Filosofen Stig Inge Bjørnebye ville vel omtalt dette som “fatal mangel på inkompetanse”.
Men altså, 2500 milliarder NOK er faktisk seriøst mye penger, og det begrenser mulighetene for usikrede lavprioritetslån til banker (for det er jo i praksis det vi snakker om her). Man hadde for eksempel ikke hatt i sjans i havet til å plassere dette i Norge. Umulig å absorbere.
Så måtte vi gått til utlandet da, og splittet volumene rundt på noen hundre banker eller så og håpe de fleste har noenlunde peiling på risikostyring, noe de siste to-tre årene ikke burde gi skyhøye forventninger til.
Dette er selvsagt fullt gjennomførbart, men 1) man går glipp av forventet langsiktig meravkastning på dagens aksjedel og 2) bankinnskudd er fundamentalt sett det samme som å konsentrere dagens obligasjonskjøp i én sektor (bank), bare at man stiller litt lengre bak i køen om det skjærer seg i en gitt bank.
Eneste gevinsten jeg kan se på det siste er at det ikke er MTM på innskudd, og samfunnet kan dermed befris fra de uendelige spaltemetrene som vies hjernedød diskusjon av de til enhver tid siste kvartalsresultatene.
admin
/ October 16, 2009T.L.:
I en så stor portefølje som dette, med mange ulike forvaltere, vil det alltid bli kjøpt og solgt ulike papirer. Så det ble definitivt realisert tap på noen aksjer rundt bunnivåene, delvis på grunn av salg og i noen få tilfeller på grunn av konkurser (eller salg rett før konkurs). Men hovedbildet var det motsatte: Man beholdt de aksjene man hadde og kjøpte flere. Det skjedde av to grunner. For det første fordi Stortinget hadde bestemt at aksjeandelen skulle økes fra 40 til 60 prosent. Denne økningen ble gjort fra 2007 til 2009. For det andre fordi oljefondets strategi om å holde faste andeler av fondet i de ulike verdipapirkategoriene betyr at man kjøper mer av det som har falt, i dette tilfellet aksjer.
Mvh
Are Slettan
Milton
/ October 16, 2009Ano Nym sa: “Det er ikke de pengene vi tapte (og som vi nå langt på vei har fått igjen) som gjør at vi ikke har brukt mer på dette.”
Dette er hva vi må til livs! Ideen om at man tar tap, som henter seg inn igjen.
Et tap er et tap. En etterfølgende spekulasjonsgevinst kommer totalt uavhengig av dette. I det virkelige liv er folk klokere, og vet at risikoen er der etter at et tap har dundret inn. Folk flest visste at selv om de hadde satset alt de eide på å kjøpe en minikopi av fondet portefølje etter krakket, ville risikoen være der. De ville neppe tørre.
Av en eller annen grunn later de samme menneskene til å tro at Oljefondet er i en annen situasjon. At det er ett eller annet spesielt som gjør at nettopp Oljefondets tap “hentes inn igjen”. Bak alt dette ligger en ubevisst og feilaktig forutsetning om at markedene har hukommelse. Det har de ikke.
Jeg mener at det er særdeles viktig å kvantifisere alternativtapet. Først når vi ærlig smeller konsekvensene av våre handlinger åpent på bordet, kan vi lære av dem. Her virker det som om det er ganske mange sentrale aktører som lever etter devisen: “Vil ikke lære, vil ikke tape ansikt”. Vi burde være mer profesjonelle enn som så.
Dette er faktisk en for stor sak til å kjøre partipolitisk ertekampanje. De fleste partier slumper til å ha rett i ett eller annet opp gjennom årene. Derfor skal man ikke diskreditere ett synspunkt, ut fra at samme parti har tatt feil ved en annen anledning. Skal Norge forvalte sin rikdom bra, må man tørre å si åpent at “så stort var tapet på at timingen for aksjeutvidelsen var feil”
Dette er viktig fordi vi skal lære å lytte mer neste gang markedene begynner å bli irrasjonelle. Vi skal forberede oss på neste gang at vi stilles i en vanskelig situasjon i et stigende marked. Bremser vi, og ser alle andre dundre forbi oss, eller blir vi med, med den konsekvens at vi kanskje får oss en kjempesmell? Det er veldig krevende å slå på bremsen før det brede markedet, også politisk.
Er det virkelig slik at Oljefondet skal være dømt til å delta for full guffe i alle fremtidige bobler? Mye kan tyde på det.
Ano Nym
/ October 16, 2009@Milton:
> Dette er hva vi må til livs! Ideen om at man tar tap, som henter seg inn igjen.
Hvis alternativet var å sette pengene i banken så kan man utmerket godt si at tapet henter seg inn igjen. Så lenge man ender opp med å selge aksjene for minst det samme som man hadde fått for å ha dem i banken, så kan du ikke si at du har tapt på å satse på aksjer. Du kan ikke både si at “vi bør ikke spekulere i aksjer” og samtidig si at “vi bør kjøpe aksjer, men bare når det i ettertid viser seg å ha vært et gunstig tidspunkt”.
Hvis alternativet er å “kjøpe på bunn og selge på topp”, så blir saken selvfølgelig en annen. Det er imidlertid bortimot umulig å få til, iallefall over tid. Hvis du vet om noen som beviselig klarer å sjonglere 1500 mrd kroner på den måten, spesielt i et så turbulent marked som vi har hatt det siste året, så vet jeg om en sentralbank som er interessert i å ansette.
> Av en eller annen grunn later de samme menneskene til å tro at Oljefondet er i en annen situasjon. At det er ett eller annet spesielt som gjør at nettopp Oljefondets tap “hentes inn igjen”.
Jeg ser det ikke som at oljefondet er i noen annen situasjon enn en hvilken som helst annen aksjeeier. Når jeg kjøper aksjer, og siden selger dem med høyere fortjeneste enn banken ville gitt meg, så regner jeg det som en god investering selv om aksjene i mellomtiden har vært mye mer eller mindre verdt. Så kan jeg selvsagt irritere meg over at timingen kunne vært bedre, men det betyr ikke at banken ville vært et lurere alternativ.
> Jeg mener at det er særdeles viktig å kvantifisere alternativtapet.
Det kunne iallefall vært interessant å fått et løpende overslag over hvor stort fondet ville vært til enhver tid ved noen alternative strategier. Da tenker jeg spesielt på “alle pengene i banken” og “ikke øke til 60% da vi gjorde det”.
> Dette er faktisk en for stor sak til å kjøre partipolitisk ertekampanje. De fleste partier slumper til å ha rett i ett eller annet opp gjennom årene. Derfor skal man ikke diskreditere ett synspunkt, ut fra at samme parti har tatt feil ved en annen anledning.
Det er ikke en ertekampanje. FrP foreslo så sent som for noen måneder siden å redusere aksje-andelen fra 60 til 40 prosent for å begrense ytterligere tap. Da ville vi gått glipp av oppgangen som har kommet siden, og det ville – i etterpåklokskapens lys – ikke vært spesielt lurt. Problemet er ikke at de ikke har rett av og til, men at det er vanskelig å vite når de har det _før_ fasiten ligger på bordet. Så lenge de kommer med en masse forskjellige forslag, og ikke trenger å ta ansvar for konsekvensene av noen av dem, så er det lett å plukke fram de av dem som i ettertid viste seg å være rett, og si “det var det vi sa, dere skulle hørt på oss!” Da må man tåle å høre at enkelte av forslagene deres ville ha kostet oss mye mer enn finanskrisen har gjort.
> Dette er viktig fordi vi skal lære å lytte mer neste gang markedene begynner å bli irrasjonelle. Vi skal forberede oss på neste gang at vi stilles i en vanskelig situasjon i et stigende marked. Bremser vi, og ser alle andre dundre forbi oss, eller blir vi med, med den konsekvens at vi kanskje får oss en kjempesmell? Det er veldig krevende å slå på bremsen før det brede markedet, også politisk.
Vil du da også være villig til å si at vi har tapt store penger når man setter på bremsene for tidlig? Si to-tre år før toppen nås? Kan du se for deg krigstype-overskriften “DU har tapt 100 000,-!”, med undertittelen “Så stort ville oljefondet vært dersom Norges Bank ikke solgte alle aksjene for et år siden!”?
Vil du også si at vi taper penger på å ikke investere de resterende 40 prosentene når markedet går oppover? Har vi et tall på hvor mye som har gått fløyten det siste halvåret på grunn av dette? Hvem skal vi evt gi skylden for dette tapet?
Jeg sier ikke at vi ikke skal lære, og det er jeg sikker på at de ansvarlige gjør, men så lenge pengene står i aksjer, så kommer også verdien av oljefondet til å svinge mer eller mindre i takt med dem.
> Er det virkelig slik at Oljefondet skal være dømt til å delta for full guffe i alle fremtidige bobler? Mye kan tyde på det.
Ut fra ideen om at aksjemarkedene over tid går oppover, så blir det nok slik. Og hver gang det går nedover kommer hylekoret om at regjeringen kaster bort pengene våre og aldri burde kjøpt aksjer, og når det går oppover igjen så kommer det til å klages over at de burde kjøpt likevel, men på et annet tidspunkt. Måten vi forvalter oljeformuen på er unik i verdenssammenheng, og jeg synes vi burde være mer fornøyd med hvor bra det faktisk går, og litt mindre grinete over at krystallkulen ikke alltid har vært godt nok pusset.
Milton
/ October 17, 2009Ano Nym: Er i tenkeboks.
Milton
/ October 17, 2009Det derre skulle vært et stort smil, men den fikset sida til et måpende fjes.