Protestene mot Harald Eias Hjernevask tyder på at han har truffet en øm tå.
Vi hører stadig at forskere er redde for å stille opp i mediene. Normalt forklares dette med at de møter kunnskapsløse journalister som ikke forstår forskning.
Jeg forstår denne kritikken. Det er få flinke forskningsjournalister. Derfor blir stoffet ofte upresist eller ukritisk.
Men den siste uken har vi vært vitne til en annen reaksjon fra forskerne etter at Harald Eia har gjennomført intervjuer for programserien Hjernevask, som han jobber med sammen med Ole-Martin Ihle. Her synes forskerne primært å reagere på at spørsmålene er for kritiske.
Her forklarer de to at de ville gjøre forskning og vitenskap spennende for den jevne seer:
Tanken bak Hjernevask var derfor å søke svar på spørsmål og samfunnsfenomener hos forskere som representerer forskjellige perspektiver. På den ene siden de som opererer med kulturelle forklaringsmodeller, på den annen side de som opererer med biologiske. Vi ønsket på denne måten også å ta opp en stor internasjonal debatt om forholdet mellom arv og miljø, som er lite belyst i Norge. Motsetningen ville dessuten skape en viss spenning for seeren: Hvilke teorier har størst forklaringsstyrke. Etter hvert så vi imidlertid konturene av en konflikt som var dypere enn vi hadde forutsett, og som skulle vise seg å være selvantennelig.
Og:
Interessant var det også at mange av dem blankt avviste at temaene vi diskuterte også kunne ha biologiske forklaringer. Siden begge undertegnede er utdannede samfunnsvitere, kom ikke vektingen av det kulturelle som noen overraskelse. At avvisningen var så kategorisk, var likevel uventet. Biologiske årsaksforklaringer på kjønnsforskjeller ble for eksempel av én forsker karakterisert som uinteressante, gammeldagse og tilbakeviste.
Flere forskere har reagert på formen, og noen har trukket seg.
Her er et knippe forskersitater:
- Intervjuene hadde form av en avhørssituasjon som ligner på den kriminelle blir utsatt for. Det han gjør, er å sette deg i en ekstrem pressituasjon der eneste hensikt er å vippe deg av pinnen.
- Jeg hadde en ubehagelig følelse. Det var måten de snakket med meg på. Det var uprofesjonelt og mangelfullt, og jeg følte meg ikke trygg i journalistiske hender.
- Jeg har vært skeptisk hele tiden. Eia har forelagt mine uttalelser for forskere som tydeligvis har fundamentalt andre synspunkter.
- Jeg ble konfrontert med argumenter fra tre amerikanske genforskere, psykologer som står i en svært spesiell tradisjon.
- Det er veldig mye som er uforskbart, som likevel blir til forskningprosjekter. Noen har for eksempel kommet fram til at man kan se ulike trekk mellom gutter og jenter allerede som spedbarn — at jenter er mer opptatt av ansikter, mens gutter er mer opptatt av tekniske ting. Alle som har hatt befatning med spedbarn vet jo at det bare er tull.
Hvis jeg får oppsummere:
Intervjuene var kritiske og ikke trygge. Forskerne ble konfrontert med andre forskere som står dem faglig sett fjernt. Forskningsresultater som ikke passer inn, kan avvises uten videre argumentasjon, ved å si ting som at «alle som har hatt befatning med spedbarn vet jo at det er bare tull».
Det virker som det er spesielt kjønnsforskere som går i fistel når noen pirker i det de holder på med. Dette er et miljø hvor man for eksempel kan forske i årevis på Trompeten som kjønnssymbol. Her kan man også ta doktorgraden på spørsmålet om hvordan kvinner som liker andre kvinner «i dag kan bruke mange ulike identiteter og ikke bare identitetskategorien lesbisk» og at «de skeive teoriene fanger dette opp bedre enn hva komme-ut teoriene gjør».
For ikke å snakke om forskningsprosjektet Skeive strategier i idretten, som ble støttet med to millioner blanke skattekroner.
Det er også inspirasjon fra dette miljøet som gjør at man finner stortingsmeldinger hvor det står ting som: «Kjønn er noko ein gjer, ikkje noko ein er.»
Utenfra virker dette miljøet så innadvendt og sært at det måtte hatt godt av en real dose dagslys og offentlig debatt – gjerne startet av Harald Eia. Men forskerne velger altså å lukke kontordøra. Det er ganske feigt, men også forståelig. Det de driver med står seg nok best innenfor instituttenes fire vegger.
Nytt: NA24 samler kommentarer fra meg og andre spennende skribenter på ett sted: Her får du din daglige dose kommentarstoff.
Følg meg på Twitter: @areslettan
Få NA24s nyhetsbrev som e-post
terzo
/ October 2, 2009Dette vi ser er vel resultatet av at forskning og forskningsmidler har blitt stadig mer politisk og da blir det viktigere å kunne navigere seg i nettverket enn den faglige bakgrunnen. Nå er det ikke noe nytt at mange akademikere kunne hatt godt av litt dagslys, men når “forskere” ikke har mer kritisk blikk på det de holder på med enn det uttalelsene reflekterer så har de gått glipp av et viktig poeng innen forskning; Nemlig nettopp et kritisk blikk på _alle_ teorier, inkludert din egen og ikke bare de du ikke synes noe om.
Synd for alle som driver med seriøs forskning, for når alternative forklaringer blir skutt ned med “det stemmer ikke med min erfaring så derfor kan det ikke være riktig” så går det ut over den faglige integriteten til alle med tittelen forsker.
Ziz
/ October 2, 2009Dette er et poeng som låser mye forskning. Forskere er på sin måte redde og bundet til en tradisjon. Heyerdal, som brøt med “forskertradisjonen” er en av de som har kommet med noe nytt.
Selv mener jeg at det er mye spennende historie i Egypt, som kan relateres til den jødiske historien på en helt annen måte enn egyptologien tilsier. En Egypter som var vår guide formidlet at han ønsket å skrive om dette i sine studier, men fikk ikke lov. Anerkjennelse av tidligere forskertradisjoner og politikk binder forskningen.
Jeg mener dertil at forklaringen på hvorfor det er mange flere fremragende forskere i Israel enn i Norge, er begrunnet i forskjell på redsel. I Israel opplever jeg at personer med verdensanerkjennelse spør studenter om de har noen FORSLAG til løsninger, på en helt annen måte enn det som er tradisjonen i Norge. I Norge er det forskerne som vet, og studentene som skal lære og anerkjenne sine lærere.
Når det gjelder arv og miljø synes jeg Ana Anastasia har sagt noe lurt. Hun sier at spurver ikke kan snakke uansett hvor mye du trener dem. Barn kan ikke snakke, hvis du ikke lærer dem opp. Miljøpåvirkningen alene gir derved IKKE språk, og arv gir IKKE språk. Det er derfor meningsløst å diskutere om det er 50% av begge deler, vs. 80% miljø og 20% arv. Interaksjonen mellom arv og miljø er avgjørende.
Ved noen tilfeller er arv en sterk faktor, som avkrever lite miljøpåvirkning før det blir språk (men det krever en miljøpåvirkning). Ved andre tilfeller er arv en svak faktor, og miljøpåvirkningen drar mye av lasset i den ene eller den andre retningen (men uten den arvelige faktoren skjer like fullt ingen ting).
Hvis man sammenligner en mild depresjon vs. alvorlig bipolar lidelse, så er den første varianten relativt mindre arvelig betinget. Men uten biologiske komponenter er det umulig å bli deprimert, og selv ved milde depresjoner er det visse biologiske forskjeller som påvirker til at en gitt miljøfaktor gir ulike utslag av depressive symptomer.
Ved alvorlige bipolare lidelser er det funnet mye på arv. Men ved optimale miljøforhold, god evne til refleksjon og tåleranse for egne svingninger og symptomer, riktig kosthold, god behandling osv. kan man motvirke symptomene til det minimale og kanskje til ingen ting.
Arv er et utgangspunkt som kan gi utslag i 0-100% i det være seg språk eller depresjon eller kjønnspesifikk atferd, og hvor fort det går opp til hundre avhengiger av styrken på arven.
Som en bil. Verken en Lada 1970-modell eller en Ferrari kjører uten miljøpåvirkning. Hvor fort man kan speede opp ved en miljøpåvirkning avhenger av bilen.
Roald Bentzen
/ October 2, 2009Det forgår mye “villmannsforskning” som kun har som formål å ha en jobb. Personer godt plassert i det politiske miljø får lett tilgang til midler for å underbygge/ forsvare politiske påstander. Det er en form for politisk heiagjeng som har tatt plassen fra de seriøse forskerne, styrt av offentlige midler. Disse forhold er godt beskrevet på Gary Novak’s hjemmeside under tittelen “Science is Broken”.
http://www.nov55.com/ovr.html
På grunn av dette heiagjeng (Junk Science, jfr Novak) undertrykkes informasjon som for eksempel rapportene fra Prof. Tom V. Segalstad om klimautviklingen.
Ole C
/ October 2, 2009Basert på tilbakemeldingene fra et heller navlebeskuende forskningsmiljø, kan vi trygt si at programmet allerede er en strålende suksess.
Det er vel også trygt å si at den aktuelle forskningen i stor grad danner beslutningsgrunnlag i særdeles viktige politiske og offentlig administrative saker. Får vi litt mer av denne sutringen fra så langt fredede forskere, må jeg vel til og med se programmer.
samuel
/ October 2, 2009Jeg må si jeg er litt skeptisk til hr. Eias prosjekt. Mest på grunn av at jeg har heller dårlige erfaringer med å prate med journalister om forskning, men de er jo ute etter en god historie å selge så da blir vel resultatet deretter. At litt ullen og tvetydig forskning ikke akkurat er god salgsvare er noe enhver kan se og journalister er jo kjent for sin heller tvilsomme omgang med fakta for å oppnå best salg, så da er det etter min mening best å unngå journalister i det hele tatt. I alle fall så må man se journalisten an og uansett veie sine ord på gullvekt.
Hva Eias faglige prosjekt angår, så må jeg si at det er et felt jeg vet fint lite om, men at på generelt grunnlag syns jeg det er litt trist at man skal ha en forutintatt skepsis til mennesker som, i alle fall etter min erfaring, bruker det meste av sin tid på å forstå de sammenhenger de studerer og tross alt gjør sitt beste. At man kan være skepisk til mennesker som lønnes av staten kan være så, men da bør det være et styrende prinsipp og ikke tillegges kun forskere. Jeg syns det er litt usselt å invitere til en samtale for så å prøve så godt jen kan å vippe den jeg snakker med foran kamera av pinnen, men så er jeg jo ikke journalist så det kan hende jeg eier litt skam i livet.
Forøvrig syns jeg man skal være litt forsiktig med å stemple noe forskning som unyttig. Vi har mange eksempler på at det som ble ansett som nyttig, som for eksempel raselære, var heller unyttig og at det som ble ansett som unyttig, som for eksempel tallteori ,viste seg å være nyttig. Og uansett om det til sist er nyttig eller ikke, så kan det tjene som et godt eksempel på hvordan det ikke skal gjøres.
Ziz
/ October 2, 2009Til Samuel
Jeg er nokså enig med deg. Men selv forskningstradisjonene kan være kritiske til seg selv.
Svært mye forskning er upolitisk. Men ikke all. Og selv når man tror at forskningen ikke er politisk, kan det ligge føringer/ midler til forskning/ tradisjoner eller miljø som påvirker hvilke veier forskningen tar. Fremfor alt er det personer som det skal henvises til og miljøer som skal akseptere.
La meg komme med noen eksempler: Fafo og andre har gjort svært mye forskningsarbeid blant palestinere og på Gaza. Det Norsk-Israelske Handelskammeret ved Sværre Sæhren la framfor Norsk UD muligheten for en tung forskningsavtale med Israelske universitet som det var brukt nokså mye tid på å utarbeide med Israelske forskningsmiljø på topp nivå. Det ble ikke gitt noe svar på henvendelsen. Svar ble etterspurt, og man lovte å gripe fatt i saken. Så ble den igjen glemt. Personer som burde blitt involvert, ble det ikke. Plutselig ble avtalen beskrevet i Klassekampen, hvilket beviste at den var kjent i visse politiske miljøer.
Hva man forsker på, og hvem man forsker sammen med, er brennbare politiske spørsmål.
Kristendommen er blitt beskyldt for dogmer og postulater, og med rette i en del sammenhenger. Nettopp derfor har man lett for å hovere når en såkalt uhildet forskningstradisjon ender opp med å framstå som minst like dogmatisk og postulerende. Hvorfor overse funnet av en mannsfot og en dinosaur i samme kalklag? Hvorfor forbløffer dette funnet ikke forskere i større grad, og hvorfor tas ikke denne innvendingen ALLTID med? Jeg har lest Darwin fra perm til perm og anerkjenner hans ståsted især fordi mesteparten av boken hans “Om artenes opprinnelse” inneholder alle innvendingene mot hovedteorien. I dag er det omtrent bare kreatistene som fortsetter å presentere innvendingene. Det burde Darwinistene FORTSATT gjort, ettersom ingen av hoveproblemene til Darwin noensinne ble løst.
Enhver som søker å finne ut av ting, må tåle muligheten for at teorien eller troen på noe endrer seg, og endatil dramatisk. Hvis små jenter ser signifikant oftere på fjes og gutter signifikant oftere på tekniske gjenstander, ja, så er det en innvending som må håndteres. Det blir tullete å angripe personene som fokuserer på den type forskning. Finn heller adekvate innvendninger mot funnene ved nye forskningsresultater.
Begrepet vitenskap er i seg selv et begredelig ord, jmf. Sokrates. I værste fall utvikler “vitenskapen” seg til postulater og manglende rom for diskusjoner, hån mot PERSONENE som har gjort funn som strider mot hovedteoriene, og endatil manglende ytringsfrihet, jmf. vitenskapen i de tidligere østblokklandene, som langt overgår postulatene i Kristendommen som man først kritiserte.
Det er synd at Norge ikke ønsker kontakt med forskningsmiljøet i Israel, hvor dogmer og postulater har dårligere vilkår både i religion og i forskningsmiljøene, hvor nærmest alt er gjenstand for åpne diskusjoner, og hvor forskningsledere framstår for meg som mindre redde for å bli imøtegått, hvilket er enhver sann forskers viktigste egenskap. I Israel tas det hvert år flere patenter pr. hode enn i alle andre land, Israel er kun forbigått av USA og Japan totalt sett. Det er grunn til å spørre seg hvorfor dette skjer, og lære seg hva det er som påvirker til en større dynamikk.
PS. Og så har Egyptologien for en stor grad oversett de mest vesentlige opplysninger om Imhotep, verdens første genierklærte person. Det er jo ikke alt som passer seg helt i et vitenskapelig miljø.
Arild Holta
/ October 2, 2009Heia Eia!
Politikerne har langt på vei skapt en liksomvitenskapelig humaniora, som nå er den “vitenskapelige” garantisten for at politikerne er sånn noenlunde på rette veier.
Idiotisk!
Sentralstyrte Norge er et for dumt land.
Ano Nym
/ October 4, 2009Ziz:
> Hvorfor overse funnet av en mannsfot og en dinosaur i samme kalklag? Hvorfor forbløffer dette funnet ikke forskere i større grad, og hvorfor tas ikke denne innvendingen ALLTID med?
Godt spørsmål. Hvor og når ble dette funnet gjort, av hvem, og er det virkelig _ingen_ som har forsøkt å gi en mer jordnær forklaring på det enn at dinosaurer og mennesker levde samtidig?
> Det burde Darwinistene FORTSATT gjort, ettersom ingen av hoveproblemene til Darwin noensinne ble løst.
Hva mener du er de viktigste hovedproblemene som ikke er løst?
Ziz
/ October 4, 2009Hei Ano Nym
Når det gjelder Darwin oppfatter jeg at mye av hans verk omhandler hvordan egenskaper innenfor en art framelskes eller neglisjeres ved naturlig utvelgelse. Han lar seg videre fascinere av svensk forskning på klassifikasjoner av planter, som taler for at egenskaper dertil kan framelskes eller neglisjeres til fordel for å fremme en helt ny art. Idet han kommer så langt i sine analyser, formidler han imidlertid en rekke motforestillinger og problemer til teorien.
I “Om artenes opprinnelse” skriver han i kapittel VI blant annet: For det første: Hvis artene nedstammer fra andre arter gjennom ørsmå gradvise overganger, hvorfor ser vi ikke talløse overgangsformer overalt? Hvorfor hersker det ikke full uorden i naturen som helhet istedenfor at artene, slik som vi ser dem, er klart definerte? For det annet: Er det mulig at et dyr som for eksempel har en flaggermus bygning og levevis, kan være dannet gjennom modifikasjoner av et dyr med et helt annet levevis? Kan vi tro at det naturlige utvalg … kan frambringe organer av en så fabelaktig bygning som øyet, hvis uforlignende fullkommenhet vi ennå neppe fullt ut fatter? For det tredje: kan instinkter bli ervervet og modifisert gjennom det naturlige utvalg? Hva skal vi si om biens …. evne til å lage celler som i praksis har foregrepet dypsindige matematikeres oppdagelser. For det fjerde: Hvordan skal vi forklare at arter blir sterile og frambringer sterilt avkom når de krysses?
Å anta at et øye, med alle dets uforlignende innretninger til justering av brennepunktet for forsjellige avstander og til korrigering av sfærisk og kromatisk aberrasjon, kunne blitt dannet gjennom naturlig utvalg, synes, det innrømmer jeg åpent, i aller høyeste grad virker absurd.
Kapittel IX. Det forholdet at artsformene er distinkte og ikke blandet med talløse mellomledd, er et meget opplagt problem.
Den plutselige måte hele grupper av arter opptrer på i visse formasjoner, er blitt reist som en skjebensvanger innvending mot troen på artenes omdannelse av flere palentologer, for eksempel Agassiz og Sedgwick. … Et tilsvarende og alvorligere problem er den måten store anntall arter av samme gruppe plutselig opptrer på i de laveste kjente fossilførende bergarter… På spørsmålet om hvorfor vi ikke finner noe vitnesbyrd fra disse enorme urtidene, har jeg ikke noe tilfredsstillende svar å gi.
Dette får holde for i dag, når det gjelder å trekke ut utdrag fra Darwin. Darwin holder på sin teori, om det er det ingen tvil. Han framstår imidlertid ikke så kategorisk som disiplene i ettertid. Til tross for at Darwins problemer må sies å ha økt.
Ta cellen. Et intrikat system, som i seg selv virker mer mystisk og fantastisk enn sammenkoblingen av celler til et helt mennske. Den usylige lille cellen med sine DNA, Rrna, Trna, kalium og kalsiumpumpe, vesikler og en hel rekke nevrotransmittere som går veien ned gjennom aksen ved elektriske impulser, til terminalknottene og kløfta, hvor de kan bli tatt imot av treet i den nye cella, som har individuelle mottagersystem som passer bedre eller dårligere til hver enkelt nevrotransmitt. Hvordan ble dette usynlige universet til?
Ta overgangen fra et individ legger egg i sjøen, til et egg på land. Der og da må egget få kalkstoffer som ikke tåler vann, forat det ikke skal tørke ut på land, og hundrevis av andre mutasjoner må strømme til forat det nye individet skal kunne avgi avfallstoffer, ta til seg næring, komme seg ut av egget osv. Joda, vi har rumpetrollet da. Men vi kjenner IKKE til NOE individ som kan legge egg i vann og på land! Hvor er overgangen?
Dette er ikke mitt fagfelt. Det jeg etterlyser er forskere som kan forklare for meg hvorfor det helt sikkert er sant av Darwin har rett, og hvorfor ingen av innvendingene bør diskuteres lengre.
Foten og dinosaurusen har jeg etterlyst kilder til ved et par telefoner, og det har kommet en SMS tilbake som jeg skal sjekke. Skal forsøke å komme tilbake til den saken.
Ben Dover
/ October 4, 2009Ziz, du virker å være minst like langt ute på jordet som disse kjønns”forskerne”, bare på et annet jorde…
Ben Dover
/ October 4, 2009http://en.wikipedia.org/wiki/Paluxy_River
Ben Dover
/ October 4, 2009“Dette er ikke mitt fagfelt. Det jeg etterlyser er forskere som kan forklare for meg hvorfor det helt sikkert er sant av Darwin har rett, og hvorfor ingen av innvendingene bør diskuteres lengre.”
http://www.talkorigins.org/
Ziz
/ October 5, 2009Til Ben
Ja, der bekrefter du min tese ettertrykkelig og nedslående. For det er ikke Darwin denne diskusjonen står om, det er forskningen vi diskuterer.
Din henvisning fra Wikipedia har jeg ingen ting imot, den er utviklende for debatten, altså i den grad denne handler om Darwin. Ja, det finnes fremdeles flere oppfatninger om fotfunnet, enn det som blir framstilt via Wikipedia, som jeg ikke vil forsvare utover at innvendinger til hovedteoriene bør tas med.
Forskningen pleier å ta med små og store innvendinger mot hovedteoriene. Dette skjer imidlertid ikke alltid i politisert forskning, som kan eksemplifiseres ved forskning på kjønn og forskning på verdens tilblivelse. Forskere framstår da i verste fall som polariserte, ensidige, som propagandister, og til tider enda verre; som skyttergravsfokuserte, personangripende kuleskytere, hvis eneste formål er å få motparten til å tie stille.
Jaja, så vant du og han Ano Nym da. Mens jeg fortsatt lurer på hvordan noen kan fastslå 60 millioner år med absolutt sikkerhet, når karbon-testen ikke engang kan brukes i Hiroshima og Nagasaki eller i Nevada-ørkenen eller ved vulkaner. I Egyptologien tar man stadig til motmæle mot tidstestene, ettersom de stadig vekk strider altfor mye med andre kronologier og funn.
Mens jeg fortsatt lurer på hvor det ble av Darwins innvendinger mot hovedteorien.
Jeg må bare applaudere dere med seieren. Om denne type slag tjener en åpen og uhildet forskning, nye måter å tenke på, tja. Men konserverende, ja, det kan jo velplasserte bombardement godt være. Som sagt, tesen i diskujonen ble i alle fall ettertrykkelig verifisert.
Ben Dover
/ October 5, 2009Er det ikke merkelig at alle som ser problemer med evolusjonsteorien og karbondateringer er konservative religiøse? Hvorfor er det slik? Jo, fordi alderen på jorda og det faktum at livet på jorda har utviklet seg ikke er forenelig med skapelsesberetningen i bibelen. Det melder seg derfor et behov blandt de religiøse for å finne feil med disse teoriene/metodene. Det er selvfølgelig ingen feil å finne, og derfor blir disse forsøkene ofte pinlig lesning. Det er ikke vanskelig å sette seg litt inn i problemstillingene og overbevise seg selv om at kreasjonistene tar feil. Ikke bare er de basert på feiltolkninger men veldig ofte rene løgner.
Jeg er helt sikker på at du kan finne en løsning på problemet ditt angående “Darwins innvendinger mot hovedteorien” hvis du googler noen sekulære nettsider om evolusjon, som f. eks. http://www.talkorigins.org.
Husk også at Darwin kun er den som “oppdaget” evolusjonsteorien, han er ikke en profet; så hva han mente for 150 år siden har egentlig lite å gjøre med om evolusjonensteorien er riktig eller ikke.