Hu hei, hvor det går! Børskrakk, sa du? Hvilket børskrakk?
Onsdag ble det satt punktum for et meget sterkt kvartal på verdens børser. Oslo Børs steg rundt 15 prosent, og det rimer godt med bildet vi i snitt ser på verdens andre børser.
Faktisk det andre knallkvartalet på rad. Sammenligner vi med det dystreste nivået i mars, har Oslo Børs steget rundt 60 prosent, også det grovt sett i tråd med resten av verden.
Men denne oppgangen kommer etter en enda kraftigere nedtur som for alvor skjøt fart i september i fjor. De aller fleste børsene har langt igjen til rekord. Oslo Børs må fortsatt stige over 60 prosent før det skjer.
Så: Er børsen fortsatt billig? Eller har oppgangen fra i vår skjedd for raskt?
Det er mange skråsikre børsspåmenn (men få spåkvinner) der ute. Men stort sett er de enten permanent negative eller permanent positive. Dermed deler de ganske broderlig på tiden i glansen og skyggen. Pessimistene kunne godte seg sist høst og vinter, optimistene tok revansj i vår.
Enkelte har kanskje tidligere fått med seg at jeg har begrenset tro på spådommer om kortsiktig børsutvikling (den langsiktige er enklere, den går oppover).
Økonomisk doping
Jeg er om mulig enda mer usikker nå. Grunnen er at man det siste året har gjennomført et av de største økonomiske eksperimentene på lange tider. I tunge land har styringsrenten lenge ligget mellom 0 og 1 prosent. Penger fra sentralbankene er i praksis gratis. Samtidig har myndighetene i mange land gått inn med store mengder kapital og garantier for å holde finansnæringen oppreist. Dessuten har man i mange land brukt store underskudd på statsbudsjettene for å stimulere resten av økonomien.
Før eller siden må disse enorme dopingdosene reduseres. Hva skjer da med økonomien, og med børsen?
Sannheten er at ingen vet. Vi føler oss frem i grumsete vann.
Kan være billige
Men før dette høres ut som en soleklar salgsanbefaling, skal man også ta inn over seg at disse bekymringene selvsagt også er tatt med i betraktning blant aksjeinvestorene.
Aksjene i S&P 500-indeksen i USA er nå verdsatt til drøyt 20 ganger fjorårets overskudd og nesten 20 ganger forventet 2009-resultat. Det er dyrt. Men kommer vi opp igjen på tallene fra 2007, er verdsettelsen bare 12-13 ganger overskuddet – noe som i historisk sammenheng er lavt.
La oss ta et norsk eksempel: Gjødselsselskapet Yara er nå verdsatt til 16-17 ganger forventet overskudd for 2009. Det er heller dyrt for et selskap som Yara. Men sammenlignet med tallene for 2008, er selskapet bare verdsatt til fem ganger overskuddet – noe som er svært billig.
Lignende regneeksersiser kan man gjøre for en rekke selskaper på Oslo Børs. Kommer inntjeningen relativt raskt opp på noe i nærheten av det vi så i 2006-2007, er selskapene svært billige.
Og nå, oktober
I mellomtiden står vi foran det som tradisjonelt er årets mest spennende børsmåned, oktober. Ingen annen måned er i samme grad assosiert med børskrakk.
I oktober i fjor falt Oslo Børs 23 prosent. Trøsten var at det var litt bedre enn september i fjor, som ga et fall på 25 prosent.
Kjedelig har det i alle fall ikke vært på børsen det siste året.
Nytt: NA24 samler kommentarer fra meg og andre spennende skribenter på ett sted: Her får du din daglige dose kommentarstoff.
Følg meg på Twitter: @areslettan
Få NA24s nyhetsbrev som e-post


Ole
/ October 1, 2009Den siste setningen fikk meg til å tenke på hva som kommer til å bli den neste store TV-serien: “Livet på Oslo Børs” eller kanskje “Børsliv”. “Kåre har tatt opp lån for å kjøpe aksjer, men må til sin store overraskelse at selskapet han investerte i har gått konkurs!” Osv. osv.
Milton
/ October 1, 2009Jeg tror i alle fall man skal ha klart for seg at aksjeindekser og generell økonomisk utvikling er to forskjellige ting. Når så mange selskaper har kuttet kostnader via nedbemanning, så endrer det jo på både kostnaden og lønnsomheten.
Man skal være forsiktig med å ta denne lønnsomheten for å være en generell indikator.