Kommentarer

Are Slettan

er kommunikasjonsrådgiver i JKL Group, tidligere bl.a. redaktør i Finansavisen, ansv. redaktør for iMarkedet.no og fast kommentator hos NA24 og TV 2 Nyhetskanalen.

Venstresiden kan ikke økonomi

Det er i alle fall konklusjonen etter en spørreundersøkelse.

Nylig kom det en rapport basert på en undersøkelse hvor nær 5.000 amerikanere ble bedt om å vurdere ulike utsagn om økonomi.

Det viser seg at folk som selv identifiserer seg som politisk venstreorienterte scorer mye dårligere enn dem som identifiserer seg som høyreorienterte. 

Derimot viser det seg, kanskje noe overraskende, at god forståelse av økonomi ikke henger sammen med høyere utdannelse.

Det fremkommer i rapporten «Economic Enlightenment in Relation to College-going, Ideology, and Other Variables: A Zogby Survey of Americans»

Deltagerne ble bedt om å ta stilling til åtte påstander og velge en av fem grader av enighet. Her ser du hvilket svar som blir vurdert å vise at man er «uopplyst» – altså feil svar – når det gjelder økonomi:

1. Restrictions on housing development make housing less affordable.
• Unenlightened: Disagree

 2. Mandatory licensing of professional services increases the prices of those services.
• Unenlightened: Disagree

 3. Overall, the standard of living is higher today than it was 30 years ago.
• Unenlightened: Disagree

 4. Rent control leads to housing shortages.
• Unenlightened: Disagree

 5. A company with the largest market share is a monopoly.
• Unenlightened: Agree

 6. Third-world workers working for American companies overseas are being exploited.
• Unenlightened: Agree

 7. Free trade leads to unemployment.
• Unenlightened: Agree

 8. Minimum wage laws raise unemployment.
• Unenlightened: Disagree

Og her er antallet «feil» svar (av åtte), basert på deltagernes egendefinerte politiske ståsted:

Progressive 5,26
Liberal 4,69
Moderate 3,67
Conservative 1,67
Very Conservative 1,30
Libertarian 1,38
Total: 2,98

Merkelappene er typiske amerikanske, men kan grovt sett sies å gå fra mest venstreorienterte (progressive) til mest høyreorienterte (libertarian).

Diskutabelt
Det er lett å se innvendinger mot undersøkelsen, og forfatterne går gjennom flere av dem. For eksempel kan det, som i alle undersøkelser, være skjevheter i hvem som svarer.

Men viktigere er det nok at dette er påstander hvor også «opplyste» mennesker kan være uenige om konklusjonen. Forfatterne skriver imidlertid at tendensen ikke endrer seg selv om man fjerner enkelte av utsagnene eller masserer svarene ved for eksempel å telle svaralternativet «ikke sikker» som «opplyst».

Jeg synes enkelte av påstandene er vage og diskutable, for eksempel at folk som jobber for amerikanske selskaper i den tredje verden blir utnyttet. Det avhenger av hva man mener med uttrykket «utbyttet», og om man tolker påstanden som at «noen» blir utnyttet eller at «alle» blir det.

Samtidig gjelder sammenhengen mellom politiske ståsted og antallet riktige svar for alle åtte utsagnene, og for en del av dem synes jeg det er veldig vanskelig å argumentere for «feil» svar.

Rare svar
For eksempel er det klart flere på venstre- enn på høyresiden som mener at markedsleder er det samme som monopolist. En monopolist er alene på et marked. En markedsleder kan ha en beskjeden andel av totalmarkedet og hundrevis av konkurrenter. Å sidestille de to ordene er rett og slett feil ordbruk.

Det er også vanskelig å forstå at et flertall på venstresiden mener at restriksjoner på boligbygging ikke gjør boligprisene høyere, med andre ord at redusert tilbud ikke bidrar til høyere priser.

Et flertall på venstresiden er også uenig i at pålagte lisensordninger for tjenestetilbydere øker prisen på tjenestene. I den grad lisensordninger innebærer økt kostnader eller redusert tilgang på tjenestetilbydere, er det vel all grunn til å tro at resultatet blir økte priser.

Et overveldende flertall på venstresiden avviser også at husleieregulering fører til boligmangel. Igjen vil tradisjonelle markedsmekanismer tilsi at når man setter et tak for tillatt pris, vil tilbudet av en vare eller tjeneste reduseres og etterspørselen øke. Det blir med andre ord mangel på varen eller tjenesten, og løsningen blir normalt køordninger. Paul Krugman, som er nobelprisvinner i økonomi og politisk sett må sies å helle mot venstre, mener akkurat husleieregulering er et av de mest åpenbare eksemplene på dette.

Det er vanskelig å si hvorfor svarene blir som de blir. Én mulighet er at det ligger forutsetninger bak påstandene som folk på venstresiden ikke aksepterer. For eksempel kan de se for seg en helt ny politikk hvor det offentlige sørger for å bygge husleieregulerte boliger i stor skala, mens spørsmålsstillerne nok primært har tenkt på effekten av innføring av husleieregulering i dagens marked.

Tro på politisk styring
Mer generelt er det nærliggende å tro at svarene preges av at mange på venstresiden er positive til å bruke politisk styring for å overstyre markedet i mange sammenhenger. Kanskje fører troen på politisk styring også til mindre interesse for hvordan markeder fungerer.

Men det at man gjør er bevisst valg om å overstyre en markedseffekt er ikke det samme som at markedseffekten ikke finnes.

Det finnes gode grunner til å ha obligatoriske lisensieringsordninger for en del tjenestetilbydere, for eksempel leger. Men da er begrunnelsen vanligvis at man vil sikre at kvaliteten er god nok, samtidig som man regner med og aksepterer at dette gjør tjenestene noe dyrere.

Likedan finnes det gode grunner til å begrense hvor man kan bygge boliger. Men det at det finnes gode grunner for slike reguleringer, betyr ikke at man kommer vekk fra at de bidrar til at prisene blir høyere enn de ellers ville vært.

Tilbud- og etterspørselskurver blir ikke borte selv folk på venstresiden velger å ignorere dem.

Liker du kommentarstoff? Da bør du sjekke NA24s utsøkte samling av skribenter.

Følg meg på Twitter: @areslettan
Få NA24s nyhetsbrev som e-post

Share
  1. Jonas

     /  June 15, 2010

    Per: Du misforstår. Poenget er å avdekke en tendens. Poenget er jo at en fallende tendens målt i 30-årene bebuder en generell fallende tendens for denne gruppen også i fremtiden (det er hvertfall arbeidsmarkedsforskerenes tese), dvs både som arbeidstakere når de kommer i 40, 50 og 60 årene.

  2. Per

     /  June 15, 2010

    Om det er en tendens eller ikke blir jo ren spekulasjon, og jeg forstår det slik at forskerne ikke har andre data å bygge det på enn at realinntekten har falt for 30-åringer. Uansett er ikke dette nok til å mene at levestandarden ikke har økt generelt siste 30 år, som jo var spørsmålet. Om det stemmer om 30 år gjenstår å se, men har altså ingen betydning for svaret.

  3. Jonas

     /  June 15, 2010

    Gjentar meg selv litt her: Nei, dette er litt mer enn en spekulasjon da det historisk sett er en sterk korrelasjon mellom hva du tjener i 30-årene og hva du tjener senere i livet. Dessuten så viser også andre grupper en svak utvikling i inntekt, feks lavt utdannede, men “markørgruppen” menn i 30-årene er spesielt interessant. Du må også skille mellom household income and personal income, fordi tallene for household income bla. må korrigeres for øket antall arbeidede timer (feks grunnet øket yrkesdeltakelse for kvinner).

    Og hvis man tar en enda kortere tidsperiode, feks de siste 10 år, så er dette virkelig depresiv lesning for den jevne amerikaner. Til tross for øket sysselsetting og ellers mer arbeidede timer samt en generell produktivitetsvekst, så har BÅDE household income and personal income falt. For å skjønne dette så er det bare å titte på Gini koeffisienten for USA og dens ufordelaktige utvikling de siste årene (fra ca 39 til ca 47 de siste 40 årene).

  4. Jonas

     /  June 15, 2010

    Den som leter den finner. Se http://en.wikipedia.org/wiki/File:Income_men_women_1953_to_2005.png som viser poenget mitt. Her ser du utviklingskurven for menn (blått) som viser en kraftig vekst frem til 1970 og deretter flater ut med et kraftig hopp på slutten av 90-tallet. Nå går grafen bare til 2005, men tallene for 2009 viser et ytterligere fall slik at menns inntekt ligger på ca $30′ målt i konstant pengeverdi, dva man er nede på samme nivå som man var for 40 år siden. Og dette gjelder ALLE aldersgrupper, ikke bare 30-åringene.

    Så legger du merke til den positive utviklingen for kvinner som kort fortalt skyldes øket utdanning og øket yrkesdeltakelse. Og det er denne kurven som forklarer at medianen for household income har hatt en økning. Dvs i den grad det har vært en velstandsøkning i USA for befolkningen generelt sett så skyldes dette at kvinner jobber mer enn før og er bedre utdannet enn før.

  5. admin

     /  June 15, 2010

    Per/Jonas:

    Før dere slår hverandre helt i hjel med statistikk, er det kanskje et poeng å merke seg at spørsmålet ikke eksplisitt gjelder USA. Det står “overall”. Det er vel ikke urimelig å tolke det som levestandarden i verden? Men jeg er enig i at det sikkert er mange av dem som har svart som har tenkt på USA.

    Mvh
    Are Slettan

  6. Per

     /  June 16, 2010

    Men grafen viser da høyere inntekt enn på 70 tallet? Problemet her er at du diskuterer noe helt annet enn det som var utgangspunktet, og det var om levestandarden generelt har økt siste 30 år eller ikke. Dette er et enkelt ja/nei spørsmål, og svaret er ja. Merk at jeg diskuterer IKKE om levestandarden kan tenkes å falle i USA fremover, det var ikke endel av det opprinnelige spørsmålet.

  7. Jonas

     /  June 16, 2010

    Gjentar meg selv: Nei. Som sagt går oversikten bare til 2005 og etter 00-tallet så er personal income i snitt for en mann i USA omtrent det samme som det det var i 1968. Personal income hadde en peak i 1999, som indikert i tabellen, og har vært jent fallende de siste 10 år. Og hvis man går på enkelte segmenter så ligger nivået for 2009 lavere enn for 1968. Så vi snakker om det samme.

  8. Jonas

     /  June 16, 2010

    Are: Jeg oppfattet dette som at det gjaldt USA og jeg tipper på at de som besvarte undersøkelsen også forutsatte dette. Når det gjelder hele VERDEN i snitt, så er levestandarden og konsumet øket betydelig de siste 30 år, inkludert Norge. Så dette er primært et amerikansk problem, og jeg lurer på når denne nasjonen skal våkne opp av sin dvalesøvn og pånytt bli en global leder innen økonomisk og sosial utvikling. Akkurat nå fremstår USA som en alkoholiker som har våknet opp fra en lang fyllekule, og ikke helt vet hva han skal gjøre.

  9. Per

     /  June 16, 2010

    Snittinntekten er høyere på 2000tallet. I og for seg ikke nødvendig å krangle om det, ettersom det klart fremgår klart av grafen du har linket til. Levestandarden har altså økt.

  10. Jonas

     /  June 16, 2010

    Per: Er du seriøs nå eller tuller du med meg? I absolutte termer så ligger median personal income for menn på ca $31′ for 2005 som er falt til overkant av $29′ innen utgangen av 2009 (som tidligere forklart). Dette tilsvarer ganske eksakt median personal income for menn i 1968 (som er ca $29′).

  11. Per

     /  June 16, 2010

    Jeg kan ikke finne de tallene i linken du la ut. Kanskje det er noe du har glemt å lenke til? Sjekket imidlertid selv for cencus (i 2008 dollar):

    Medianinntekt menn 1980 (30 år siden): 31 172
    Medianinntekt menn 2008 (nyeste tall): 33 167

    I tillegg må man jo ta med den enorme økningen i inntekt for kvinner (nesten dobling) som jo utgjør halvparten av befolkningen. Derfor vanskelig å se at man kan mene at svaret på om levestandarden generelt har økt siste 30 år er annet enn ja.

    En kan i tillegg argumentere for at en bør se på utviklingen for husholdninger, ettersom i de tilfellene der det er mer enn én person i husholdningen så bestemmes levestandarden av den totale inntekten. Da blir bildet enda klarere.

  1. Tweets that mention Venstresiden kan ikke økonomi « Are Slettan -- Topsy.com