Kommentarer

Are Slettan

Are Slettan er tidligere leder for Nettavisens økonomiseksjon, ansvarlig redaktør i iMarkedet.no og redaktør i Finansavisen.

Streik som bare rammer andre

Streiker i offentlig sektor preges av at de involverte har for lite å tape.

I skrivende stund er det ingen tegn til løsning på streiken i kommunal sektor, og i løpet av uken kan nye titusenere bli tatt ut.

Denne typen streiker i offentlig sektor minner ikke mye om det streik opprinnelig dreide seg om.

«Urstreiken» foregikk i en bedrift hvor arbeiderne ville ha en større del av verdiskapningen, på bekostning av eierne, som i konflikten ble representert ved ledelsen. Her var det en klar og reell interessemotsetning. Begge parter ville tjene på å vinne frem. Men samtidig hadde begge partene også mye å tape hvis konflikten ble langvarig. Eierne ville tape utbytte, de ansatte lønn. I verste fall kunne det ende med konkurs eller kraftig redusert virksomhet, noe både ansatte og eiere selvsagt ønsket å unngå.

Taper ingenting, risikerer ingenting
Sammenlign det med hva som nå foregår i kommunesektoren.

Fra Fagforbundet (tidligere Kommuneforbundet) opplyses det at medlemmene ikke taper én krone på å streike. Streikebidragene vil utgjøre 70 prosent av bruttolønn og er skattefrie, skriver Bergens Tidende.

Samtidig vet de streikende at det aldri vil bli snakk om at de mister jobben, uansett hva de krever og hvor lenge de streiker. De blir ikke sagt opp, og virksomhetene blir ikke nedlagt. Derfor kan grupper i offentlig sektor fremme lønnskrav som ligger langt over resultatet fra konkurranseutsatte sektor. Og det skjer altså samme år som andre europeiske land kutter hardt i offentlige budsjetter. I Spania reduseres lønningene i offentlig sektor med 5 prosent.

På motsatt side av bordet sitter byråkrater som heller ikke kommer til å tape jobben eller formuen uansett hvor lenge konflikten pågår, eller hvor dyrt resultatet blir. I ytterste konsekvens kan man si at disse forhandler på vegne av skattebetalerne, men det er nok usikkert hvor konkret den representasjonen føles.

Rammer tredjepart
Et siste forhold som særpreger konflikter i offentlig sektor er at de primært og umiddelbart rammer uskyldige tredjeparter, som skoleelever, syke og pleietrengende eldre.

Siden partenes selv har så lite å tape på konflikten, pågår den gjerne til politikerne enten bruker skattebetalernes penger til å kjøpe seg fred, eller griper inn med tvungen lønnsnemnd.

Det er noe falskt og ritualistisk over det hele. En arbeidskonflikt skal svi, for begge parter. Det er derfor det heter konflikt. Det som nå foregår svir stort sett for uskyldige tredjeparter.

Oppdateringer:
Jeg har fjernet en tallfesting av Unios krav siden det er uenighet om dette.
Jon Lien sammenligner streik med chicken-spillet
Bergen kommune sparer 5 millioner kroner dagen på streik

Liker du kommentarstoff? Da bør du sjekke NA24s utsøkte samling av skribenter.

Følg meg på Twitter: @areslettan
Få NA24s nyhetsbrev som e-post

  • Share/Bookmark

10 kommentarerSkriv en kommentar →

  1. are salomonsen

     /  May 31, 2010

    dertige med sosialist norge er at 3dje part i denne streiken ikke er interessantfor de streikende, de tnker kun på seg selv. det vanlig er og ar sosialistene spiller på noe som ikke er reelt. som denne streiken som pågår å, der har de annonser i mange aviser der de skriver at de striker for likelønn mellom kjønnene, dette e jo løgn. de streiker da de vil ha like mye som de i privat sektor…

    sosialist land = møkkaland.

  2. Roald Bentzen

     /  May 31, 2010

    Meget god beskrivelse, Are! Det hele er en flau forestilling. Personlig synes jeg “tredjemann” burde råtte seg sammen og komme uvesenet til livs – Kall det sivil ulydighet og jag fandenskapet på jobb. Men så kommer vi til det faktum at de aller fleste er ansatt og lønnet av det offentlige, og man kan da ikke angripe egne soldater.
    Myndighetene griper ikke inn – de har nedfelt i Soria Moria I at de skal “ta rikingene”. Så klarer man det ikke med skatter og avgifter så røyker man dem ut gjennom stopp i all offentlig service. Rikinger i denne kontest er alle som lever uten å være offentlig ansatt.
    Men velgerne vil ha det slik!

  3. Jonas

     /  May 31, 2010

    Are, kan du ikke skrive om hvor ulogisk dette blir behandlet skattemessig? Du betaler fagforeningskontigent som bla. brukes for å fylle opp streikekassa, og fagforeningskontigenten får du fullt skattefradrag for. Utbetalingen fra streikekassa er også selvsagt skattefri. I et av de land i verden med mest skattekåte myndigheter så er jo dette litt pussig, men dette systemet har jo vært slik lenge og er en gammel hestehandel mellom LO og Ap.

  4. Det er riktig, Are. Streiken rammer kun tredjemann. En tredjemann i stort mindretall og som ikke har noen politisk tyngde. Følgelig kan man streike for streikens skyld, for det er slik man sitter med inntrykk av her. Argumenter for streik er magert. Likelønnspott, til hva da?? Eller skal staten spytte i midler fordi vi jobber skift og turnus. Nå har vi et helsike med avspasering og sykemeldinger, og en allerede vanvittig god offentlig ordning for ubekvem arbeidstid. Her kan man faktisk havne opp i dobbel lønn. Hvilken treskiftsarbeider i industrien, den vi nå taper, har det?? Ingen av de innvolverte jeg har snakket med vet hva streiken gjelder, bortsett fra at det hevdes de mannlige ansatte “kunne” være dyktigere til å forhandle seg fram til bedre posisjoner. Streikegrunn ?? Har vi her en streik for moroskyld uten forankring i noe som helst? Sammenligner man seg med ansatte med si og så lang utdannelse i privat sektor? i så fall enda mer meningsløst. Da får man i hvert fall privatisere samtlige av disse institusjoner og fjerne ansettelsesvernet. Vil man det? Sikkert ikke tale om.- Og så har vi til sist en fullstendig tafatt og konfliktsky regjering som lar det subbe og gå.

  5. Veldig godt skrevet, Are! En streik er alltid vanskelig å løse, og dessverre tar lang tid og koster mange mange penger. Og det påvirker ofte mer enn du tror.
    / Websøk.no

  6. Skipper'n

     /  June 2, 2010

    Tredjepart har betalt skatter og avgifter for at de streikendes tjenester skal være tilgjengelige og at byråkratene skal administrere disse tjenestene. Siden verken tjenestene eller administrering av disse nå utføres regner jeg med at dette vil gi lavere skatter og avgifter.

  7. Svennis

     /  June 3, 2010

    Admin: Har snakket med noen som jobber i kommunen og ikke er i streik. De føler streiken mye hardere enn det vi utenfor ser, de har en nærmest umulig oppgave med vaktlister, alle 1.linjespørsmål kommer rett til dem, og de kan jo ikke svare. De er de eneste brukerne kommer i kontakt, og får kjeft fordi andre streiker, det er telefonkø osv. Ingen god arbeidssituasjon i lengden for avdelingslederen.

    Men helt enig i at det ved første øyekast bare virker som om “uskyldig tredjepart” blir rammet. Har selv en sønn i streikeredusert barnehage, som betyr to dager “fri” i uka.

  8. admin

     /  June 3, 2010

    Svennis:

    Man kan vel si at også ikke-streikende ansatte er å betrakte som en tredjepart som rammes.

    Mvh
    Are Slettan

  9. Erik P

     /  June 6, 2010

    Det er i grunnen et tankekors at man streiker uten at motparten lider, de streikende får full lønn fra streikekassa, kommunene slipper å betale denne lønna. Med andre ord: Davidsen har overtatt ansvar for kommunenes lønnsbudsjett. DETTE ER RETT OG SLETT EN “WIN-WIN”-SITUASJON! HURRA!

  1. Streik før og nå – en spillteoretisk forklaring « polecon.no