Tror regjeringen det finnes to separate boligmarkeder i Norge?
Fra 1. juli i år kommer nye forskrifter som skjerper kravene til nye boliger. Fra før har det vært fokusert på strengere enøk-regler, men et annet krav er at alle boliger skal være tilpasset funksjonshemmedes behov.
I klartekst betyr det for eksempel at alle nye boliger må ha minst ett bad som er tilrettelagt for rullestolbrukere, melder Aftenpostens nettutgave.
Det gis sprikende anslag på hvor mye dette vil koste. Boligentreprenøren Selvaag har regnet ut at byggekostnadene for en toromsleilighet på 46 kvadratmeter vil øke med hele 430.000 kroner. Bjørn Erik Øye i Prognosesenteret tror derimot at de nye kravene vil øke kostnadene med 50.000 – 200.000 kroner per bolig. Regjeringen anslår rundt 100.000 kroner.
Til Nettavisen sier Øye i Prognosesenteret følgende om de nye kravene:
- Det blir en utfordring å få bygget nye boliger til attraktive priser.
Kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete har ikke mye til overs for innvendingene om at dette gjør boligmarkedet vanskeligere for unge, enslige og andre grupper med lav inntekt. I et svar til Selvaag skriver hun følgende:
Kvar gong det kjem nye krav til bygg, åtvarar nokon om kostnadene.
Og:
Nye bustader utgjer mindre enn ein prosent av den samla bustadmassen. Dei som skal etablere seg vil fyrst og fremst orientere seg mot bustader som for lengst er bygd.
Det siste poenget gjentas av Navarsetes statssekretær, Dag-Henrik Sandbakken:
- Dette gjelder bare nye boliger, og det utgjør 1 prosent av markedet. Resten er bruktboliger.
Bare nye boliger?
Utvilsomt ligger det gode hensikter bak de nye kravene. Det er heller ikke tvil om at de vil gi fordeler i fremtiden, både i form av bedre adgang for funksjonshemmede og lavere energiforbruk.
Samtidig er det noe nonsjalant over regjeringens holdning til kostnadssiden.
For det første er merkelig at både Navarsete og Sandbakken vektlegger at kravene bare omfatter nye bygg, eller rundt 1 prosent av markedet. Det kan virke som man i regjeringen tror det finnes to separate boligmarkeder med hver sin frikoblede pris, ett for nye og ett for brukte boliger.
Slik er det ikke. Når nye boliger blir dyrere, vil dette smitte over i hele boligmarkedet. Blir det dyrere å bygge den neste boligen, blir alle boliger mer verdt. Hvor mye dyrere er det vanskeligere å si, for høyere priser demper jo også etterspørselen.
Når boliger blir dyrere, vil dette gradvis også påvirke leieprisene.
Det blir rett og slett dyrere å komme seg inn på boligmarkedet, for alle.
Store summer
Det er ikke småpenger vi snakker om. Øye i Prognosesenteret mener byggebehovet fremover er rundt 35.000 boliger i året. Hvis det er riktig, slik regjeringen anslår, at de nye forskriftene koster rundt 100.000 pr. bolig, gir dette da en ekstrakostnad på 3,5 milliarder kroner i året.
Det er, ironisk nok, omtrent det samme som staten hvert år bruker på bostøtte til folk som har for svak økonomi til å klare boutgiftene.
Og det er ikke akkurat blitt billigere å bygge de senere årene. Siden år 2000 har SSBs byggekostnadsindeks for boliger steget med 45 prosent. I samme periode har den generelle konsumprisveksten vært 22 prosent.
Hver for seg kan prislappen på nye regler og krav være overkommelig, men den samlede effekten tynger. De nye kravene er jo ikke de eneste som stilles til boligbygging i Norge. Opp gjennom årene har vi sett flere eksempler på at selv regjeringsmedlemmer går seg vill i regeljungelen.
Denne typen reguleringer rammer også relativt hardere for folk med moderat økonomi. Et handicapbad utgjør en større andel av prisen for en liten og enkel leilighet enn for en stor og fjong enebolig.
Det er i det hele tatt merkelig at en regjering hvor man gjerne snakker om å ta de rike, er så lite bekymret over tiltak som gjør det vanskeligere å klare seg på en moderat inntekt.
Jeg mener ikke at man uten videre skal avvise strengere byggtekniske krav, men det er bekymringsfullt at den ansvarlige statsråden synes å ha et nærmest bevisstløst forhold til hva de nye kravene koster folk flest, og at hun endog later til å tro at de bare rammer folk som bygger nytt.
NA24 samler de beste kommentatorene. Her er din daglige dose kommentarstoff.
Følg meg på Twitter: @areslettan
Få NA24s nyhetsbrev som e-post
Loffen
/ March 18, 2010Har bygget hus i Irland og opplevde det samme for 2 år siden.. Det er bare nok et krav fra EU som vi må bøye oss for før eller siden… I EU var det slik at plassering av toalett og andre “faste” møbler skal ha minimums avstander til vegg, antar at vi slipper å montere de fyslige støttene på siden.
oj
/ March 18, 2010Står på trappen til å bygge hus nå. Må huset være ferdig bygget med ferdigattest innen 1 juli, eller hva er kriteriet for at huset ikke skal komme inn under nye krav?
Holder det med at eks tomten har påstarted planering osv?
Roald Bentzen
/ March 18, 2010Dette nye krav om toaletter for rullestolsbrukere er et direkte resultat av sykelønnsordningen. Når folk ikke behøver å gå på arbeid lengere så råtner de på rot og trenger følgelig transport mellom TV og toalett – Det skjønner vi alle, og mange har da klart det uten pålegg, med støtte fra Hjelpemiddelsentralen!
IvarE
/ March 18, 2010Man slutter aldri å forundre seg over hvor lite forstand som kreves for å bli statsråd.
Og Sp-statsråder stiller i så henseende i en særstilling.
Per
/ March 18, 2010Stort sett alt av byggtekniske krav er noe samfunnet krever til det beste for huskjøper selv. En vanlig huskjøper kan ikke forventes å forstå hvordan våtrom bør innrettes, hvordan el-anlegget bør lages, hvilke rømningsveier en burde ha og hva det koster med dårlig isolasjon etc. Når storsamfunnet krever at dette er i orden er det derfor samfunnsøkonomisk positivt.
Noe helt annet blir det når staten skal inn og bestemme ting som er helt uvesentlig for den enkelte huseier. Antallet rullestolbrukere (for det er kun disse funksjonshemmede det gjelder) er kanskje under én promille. Da hadde det naturligvis vært mye billigere for samfunnet å kompensere rullestolbrukere direkte når de skal bygge hus. Regningen hadde gått ned fra 200 000 per husbygger til kanskje 2 000.
Per
/ March 18, 2010“Kvar gong det kjem nye krav til bygg, åtvarar nokon om kostnadene.”
Om dette er et gyldig argument så vil det jo bety en evig økning av kostnadene.
EUS
/ March 18, 2010Dette er veldig bra. Universell planlegging vil si å planlegge for alle uansett alder eller funksjonshemming. Det vil si at vi kan bo i et hus livet ut, slippe å flytte ut eller bygge nytt hus om vi utsettes for ulykker eller sykdom som krever litt større bad – ha besøk av mennesker med nedsatt funksjonsevne osv. Dette er bra for et inkluderende samfunn, der også rullestolbrukere kan besøke venner i fremtiden! Dessuten gis det mulighet for bedre lån og noe større bolig gjennom Husbanken dersom man bygger en livsløpsbolig! Lettere å selge også! Det er ikke så mange m2 som skal til! Helt topp!
Terje S.F.
/ March 18, 2010Dette er helt utrolig latterlig. Hva med alle de andre? Eg foreslår herved sprøyterom i alle nye boliger. I tilfelle det skal komme en narkis på besøk, eller en narkis skal bo i huset om 150 år. Alle nye båter? Biler? Hva med hyttene på fjellet? Utrolig at disse folkene får betalt for å sitte og koke i sammen slikt tull og tøys.
Jon Kåre Hellan
/ March 18, 2010Spesielt pussig å høre slikt fra en Sp-statsråd. I byene vil førstegangsetablerere normalt ha nok av eldre boliger å velge mellom. I distriktene er det mye mer vanlig at man *må* bygge selv.
bassen
/ March 18, 2010Hele Norge på innrette seg etter sytingen fra svake grupper; alt av støtteordninger er selvfølgelig for dårlig.
Når skal disse gruppene forstå at De ikke bidrar med noe verdiskapning i samfunnet, og heller vise litt takknemlighet over overføringene de mottar.
Roberts
/ March 18, 2010Det er på høy tid at slike regler kommer. I dag er kun 7 % av boligene i Norge tilgjengelige, så det er kanskje bra at noe skjer? Det er forøvrig typisk av Selvaag & Co å late som de synes synd på forbrukerne mens det er egne utgifter de frykter. Det er også typisk at man hetser rullestolbrukere mens universell utforming faktisk er for alle. Faktisk så blir vi alle eldre, noen blir gravide, noen brekker benet etc. Alle har fordel av at boliger er tilgjengelige. I USA har de hatt strenge lover om dette i mange år, og det tvang industrien til å tenke nytt, for å kunne selge til føderale myndigheter. Her i landet sitter næringslivet og sutrer i stedet for å tenke innovasjon. Dessverre er det visst bare lovgivning som kan tvinge dem til å bruke hodet. Forøvrig er det for lengst regnet ut at dersom man legger universell utforming inn i designet av et bygg utgjør dette kun 1-2 % av totalkostnadene.
Mojo
/ March 18, 2010Dette høres ut som et nokså “lite” inngrep (nåja), men problemet er bare nok en gang at slike små tiltak gang på gang åpner for flere. Feks, hva med terskler? Dørbredden? Brailleplakater i alle rom? Eller hva med en maks høyde av kjøkkenbenken i tilfelle en gjeng kortvokste en gang skal kjøpe huset mitt? Jeg bare lurer. Dette tiltaket har så godt som ingen treffsikkerhet, dvs det straffer “alle” for å nå en pitteliten minoritet.
Jeg vil gjerne være litt konstruktiv her også: hvorfor ikke gi de handikappede oppussingssubsidier eller momsfritt bad eller lignende? Herregud, kan det virkelig være så vanskelig å finne på treffsikre regler????? Men å nei, dette betyr incentiver, lavere skatter altså, og dette fins jo selvfølgelig ikke sosialistenes ordbok. Jeg syns hele dette vanvidded er bare nok en gang en fin framtoning av hvordan de rødgrønne vil detaljstyre og invadere det private rom.
VÅKN OPP FOLKENS.
IvarE
/ March 18, 2010@Robert:
Og Sveits har i flere 10-år hatt krav om at alle nye boliger som bygges skal ha eget bomberom. Kanskje det hadde vært en ide for statsråden?
Man kan ikke kreve at alle boliger skal utformes så de skal passe til absolutt alle!
Derimot kan man støtte de (få) som har spesielle behov når de trenger det i sin nye bolig.
Uansett så gjaldt Slettans kommentar at statsråden åpenbart ikke forstår hva hun selv sier, ikke om eller hvorvidt det er hensiktsmessig å tilrettelegge for andre enn boligens eier.
Rune
/ March 18, 2010Bor i Sverige i ett 3 år gammalt hus. HC-anpasset baderom var ett krav, og nå har jeg ett toalett som sitter mitt på ene veggen med så langt til ene siden at man knappt rekker papiret, og noen få cm på andre siden der det står ett dusjkabinett….
Dessverre blir det sånn med sosialistisk tenk. La oss ramme alle istedetfor de som trenger det.
Jonas
/ March 18, 2010Norge er jo blitt et samfunn der særinteressegruppene får mer og mer plass. Dette er nok et eksempel på dette. Når man utformer ALLE nye boliger etter behovet til ca 1% av befolkningen, da må det jo gå galt.
Jonas
/ March 18, 2010@Mojo: He, he, måtte flire litt da jeg leste kommentaren din. Jeg heller litt bensin på bålet i og med at det er flere kortvokste enn det er rullestolbrukere:
- Lavtmonterte vinduer slik at kortvokste kan se ut
- Alle håndtak monteres i knehøyde
- Makshøyde på WC og vask må være 35 cm
- Kjøkkeninnredning må monteres i lårhøyde
- Trappetrin på maks 5 cm
Og hvorfor ikke? Man kan le av dette, men dette ville være en nødvendig tilpasning av bygg for kortvokste.
AB
/ March 18, 2010Baktanken er nok at lokalmyndighetene skal slippe kostnadene med trygdeboliger når alle KAN bo hjemme.
Og, at ingen i framtiden skal ha rett til å søke NAV om støtte hvis en i familien skulle bli ufør.
Pensjonen har skrumpet jevnt og trutt inn de siste 30 årene. Helse(u)vesenet er i krise. Snart er de 7,8% man betaler i trygdeavgift ikke annet enn vanlig skatt som vi ikke ser noe til når vi skulle trenge det. Allerede i dag oppsøker nordmenn sykehus og leger i utlandet fordi de ikke får behandling og medisiner her hjemme.
oekonomi.no
/ March 18, 2010Jeg er enig med Slettan om at det er bekymringsfult at politikkerne synes å være bevistløse i forhold til konsekvensene av det regelverket de designer.
Alle kostnader som legges på boligbugging har store omfordelingseffekter, samt store samfunnsøkonomiske kostnader.
Tiltakene har selvfølgelig gode hensikter og mange av dem burde vært gjennomført uansett, men de må være gjennomtenkt. De må være verdt kostnaden og en må se på muligheten for å motvirke de negative konsekvensene.
Et eksempel her er at vi i Norge har bestemt at snuflaten i forhold til rullestolbrukere skal være 150cm, mens standaren som brukes i resten av europa er 140cm. Dette utgjør ca. 0,5kvm per snusirkel en kostnad på kanskje 20.000, men verre det hindrer oss i å bruke europeiske standarløsniger for f.eks. bad og hva er kostnaden av det?
Lone rider
/ March 18, 2010@ Robert
Det er vel sannsynligvis ikke mer enn 7 % av boligkjøperne som har behov for slike spesielle inngrep også, slik at det sannsynligvis er likevekt.
Hvis jeg ikke har behov for rullestoltilpasning så grenser det mot et overtramp at jeg _må_ installere det i _mitt_ nye hus.
Fra et markedsståsted er det fullstendig håpløst. Hvorfor ikke gi de som trenger det støtte til å tilpasse huset de kjøper (et virkemiddel som treffer). Hvis man bygger uten mulighet for å tilpasse for rullestol, så javel, da er markedet for boligen litt mindre. Det bør være boligeiers privilegium å bestemme.
Dette er et kroneksempel på reguleringsiveren i Norge, som nå synes å ta fullstendig overhånd. Jeg måtte sjekke kalenderen når denne nyheten ble publisert, men det var ikke 1. april likevel.
Prinsipielt er alle regulering av boliger problematiske. Hvis jeg ønsker å bygge billig men uten isolering og livsløpsstandard så burde det vært mitt valg. Så vil markedet så klart regulere dette, da ingen ville kjøpt noe slikt.
Samme krav til isolasjon er også lite treffsikkert i forhold til at en bolig på Vestlandet med milde vintre nok trenger vesentlig mindre isolasjon enn en bolig på fjellet.
Absolutte krav burde dermed være unntaket.
EUS
/ March 18, 2010Tilrettelagte bygg er nødvendig for noen, men bra for alle! Det er det folk som ikke har opplevd ulykker eller sykdom eller medfødte funksjonsnedsettelser har vanskelig for å forstå. Alt som bygges eter universelle prinsipper er i realiteten mye bedre bygningsmessige løsninger
som gir en mulighet for å kunne bo lengere i eget hjem uansett, ta imot besøk av venner eller familie som trenger et tilrettelagt bad, la barn som er/blir funksjonshemmede bli boende hjemme uten problemer osv. Man behøver jo ikke gjøre annet enn å legge inn et noe større bad, legge inn ekstra spikerslag i et par vegger i tilfelle det skulle bli nødvendig med hjelpemidler en gang, bruke noen cm bredere dører her og der! Det undrer meg at ikke folk ser at dette er helt topp for oss alle!
Sondre
/ March 18, 2010Dette er virkelig det tåpeligste forslaget jeg noen gang har sett. Det er kanskje hundre tusen ganger så effektivt, og her overdriver jeg kanskje ikke engang, å i stedet gi en cash transfer til de få handicappede det skulle gjelde.
Det vi gjerne gjør er vel begge deler. Tvinge alle som ikke trenger handicap bad til å ha det hjemme OG gir cash transfer til handicappede.
Annan
/ March 18, 2010Betyr dette at man MÅ ha slike bad om man bygger et hus til eget bruk på en tomt en selv eier????
I så fall burde dette prøves rettslig. Kan ikke på noen måte se hvor dette er hjemlet
admin
/ March 18, 2010Annan: Ja, det betyr det.
Mvh
Are Slettan
Nussbaum
/ March 19, 2010Slik elendighet oppstår når våre myndigheter består av undermålere, minusvarianter, opplagte forbrytere, brannstiftere, og ellers mest av halvtåper som neppe kan skrive navnet sitt, samt folk som lider av ungdomssløvsinn, syfilis og epilepsi.
Dette er demokratiets poeng: man fjerner folkets edleste og dyktigste menn og fyller opp alle høye stillinger i samfunnet med undermålere og menn med en fortid som man kan bruke som pressmiddel mot dem; man sjalter ut menn av god nordisk rase (kommunismen i Norge var et raseproblem, det går opp for en når man studerer fotografier av marxist-lederne).
Så styrer “man”, dvs. de hemmelige ordener, ved strategisk plasserte men anonymt virkende brødre. Det er symtomatisk at det er toalettutformingene som opptar drittsekkene mest.
ole
/ March 19, 2010Man kan jo ved første øyekast forstå motivasjonen for regelendringen. Det er jo også et faktum at man aldri kan vite når tid et handicap oppstår i sin egen nære omgangskrets eller familie, og da vil det jo faktisk være praktsk om boligen alt delvis er tilrettelagt.
Men, derfra er det likevel lang vei til at regelen faktisk har noe fornuft.
For det første, hva med SMÅ leiligheter som typisk leies ut eller selges/eies av unge, single menesker i etableringsfase eller under studier. Regelen gjør at slike hybler faktisk kommer til å kreve betydelig mer areal, og derved en prosentvis kostandsøkning som ikke på noen måte står i forhold. (selv bodde jeg i et par år på 17 kvm total grunnflate, med skråtak, hvorav badet utgjorde ca 30% av det totale arealet. Under de nye reglene ville denne hybelen vært en umulighet, og derved et betydelig antall tilsvarende. dvs et ENDA mer presset marked, for et allerede sprengt marked for nyetablerere og studenter.
Hva med boliger over flere etasjer? Det er ikke sagt noe om trapper/heis, dørbredder osv. Om badet ligger i andre etasje hjelper det fint lite om det er en smal trapp opp dit.
Jeg begynte også å lure på om jeg hadde bommet på kalenderen, og antok at dette måtte være årets aprilspøk. For så utrlolig lite gjennmtenkt, så lite velfudnert så lite praktisk tilrettelagt skal man vel lete lenge etter, og det eneste stedet man kan finne noe på tilsvarende stupide nivå ligger i AP’s og SV’s historiske forslagsarkiv
Jonas
/ March 19, 2010@ole: problemet er at det du sier er bare blir en hypotese, og dette gjelder under 1% av befolkningen. Det er sjelden slik at folk “plutselig” får et behov for rullestol. Behovet for rullestol er også sjelden forbigående. Behovet for rullestol oppstår som regel med medfødte svekkelser, relativt sjeldne sykdommer (feks siste stadium av MS), alderdomssvekkelser eller ulykker. Men summen av alt dette er at det er litt over 1% av Norges befolkning som bruker rullestol og mange av disse er i en slik tilstand at de uansett ikke kan bo hjemme. De rullestilbrukere som kan bo hjemme er som regel unge brukere med god almennhelse ellers, og da er man nede i promiller av befolkningen. Da er dette et svært lite treffsikkert virkemiddel.
Gunners
/ March 19, 2010Bra sitat:
Antallet rullestolbrukere (for det er kun disse funksjonshemmede det gjelder) er kanskje under én promille. Da hadde det naturligvis vært mye billigere for samfunnet å kompensere rullestolbrukere direkte når de skal bygge hus. Regningen hadde gått ned fra 200 000 per husbygger til kanskje 2 000.
g.m.
/ March 19, 2010Det som synes merkelig er at dette direktivet om handicaptoalett i alle nye boliger ikke har vært ute til høring – eller har det?
Tror heller at det er noen “blårussbyråkrater” som har pønsket det ut i ledige stunder (som de har mange av).
Hvor er det tenkt at detskal plasseres i hus med flere etasjer? Blir det også snart stilt krav til størrelse på trappene – event at det skal avsettes areal til en mulig fremtidig heis?
Hva så med lånebehovet for “folk flest” som bygger nye hus – vil dette få betydning for renta? De månedlige utgiftene? Lettere å få bostøtte? etc. etc.
Et annet spørsmål er, hvor mange nordmenn/kvinner har idag behov for rullestol.
Hvor mange av desse bor i egne private hjem/hus ?
Hvor mange av desse vil ha behov for å skaffe seg hus/leilighet på det åpne marked?
Det er vel for de fleste et kommunalt/offentlig ansvar å tilrettelegge for desse menneskene som uheldigvis har andre behov enn oss friske – eller har jeg misforstått?
Så – Norge – med “verdens beste sosiale goder” – og et av verdens rikeste land har problem med å hjelpe folk med spesielle behov?
Hva om det offentlige først “feier for egen dør” med å tilrettelegge det offentlige rom bedre for de handikappede, bedre snøbrøyting, vanskelig adkomst til offentlige bygg, høye fortauskanter etc. etc.
Nei, vi nordmenn er altfor “enkle” – og godtar alt som kommer fra regjeringen – vi klager noen dager – så blir det glemt – og i aksepterer etterhvert stilltiende.
Kanskje vi burde være litt mer “opprørsk”, streika mer etc. etc.
Børt Eirik
/ March 19, 2010Hva med resten av huset? Hvordan skal rullestolen komme opp i 2 eller 3 etasje?