- Ikke noe sunnhetstrekk, sier man i Landbruksdepartementet.
Mandag presenterte Reitangruppen sine hovedtall for 2009. Tallene viste vekst og bedret lønnsomhet fra 2008.
Driftsresultatet økte fra 660 til 1.802 millioner kroner. Totalomsetningen (som omfatter franchisedrevne enheter) steg marginalt fra 57,0 til 57,3 milliarder kroner.
Nå kan VG melde at dette har fått «varselklokkene til å ringe i Landbruksdepartementet».
Ekspedisjonssjef Leif Forsell uttaler følgende:
– Det er ikke noe sunnhetstrekk at sisteleddet så til de grader stikker av med gevinsten i den samlede verdikjeden.
– I tillegg til at Reitangruppen tjente like mye som rundt 10.000 bønder, tjente en gjennomsnittlig kjøpmann i Rema 1000 rundt 10 ganger så mye som en ordinær bonde.
Videre skriver VG:
Reitangruppen leverte et rekordresultat på svimlende 1,8 milliarder kroner i fjor – nesten tre ganger så mye som året før. Til sammenligning var beregnet vederlag for arbeid og egenkapital for en bonde 183.300 kroner i fjor, ifølge Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk Forskning (Nilf).
Epler og noe som ikke er pærer
At Forsell, som i tillegg til Landbruksdepartementet har jobbet i Bondelaget, synes det er litt uvant med lønnsom næringsvirksomhet, er ikke så overraskende. Men i andre bransjer regnes det som positivt at bedrifter driver med overskudd.
Og la oss dessuten se litt nærmere på tallene som brukes.
På den ene siden har man driftsresultatet (altså etter driftskostnader som lønn, men før finansposter og skatt) for et stort konsern. På den andre siden har man et beløp som 10.000 bønder sitter igjen med som vederlag for eget arbeid og egenkapital, etter rentekostnader, men før det særskilte skattefradreget i jordbruket.
Det vil være i drøyeste laget å si at dette er som å sammenligne epler og pærer, for epler og pærer ligner i det minste litt på hverandre. Sammenligningen er meningsløs.
Superslønnsom?
Dessuten etterlates det et inntrykk av at Reitangruppen er helt urimelig lønnsom. Det kan diskuteres.
Forsell, som har økonomibakgrunn, er sikkert klar over at tallet han omtaler er driftsresultatet. Reitangruppen har foreløpig ikke kommet med detaljerte regnskapstall for 2009, men ved utgangen av 2008 hadde konsernet drøyt 10 milliarder i rentebærende gjeld. Det blir fort over en halv milliard i rentekostnader. Så kommer selvsagt skatten etter det. Da kryper nok overskuddet ned mot 1 milliard kroner.
Året før tynget finanskostnadene faktisk såpass at bunnlinjen endte på minus 329 millioner kroner, viser årsrapporten for 2008.
Grovt sett har Reitangruppen de siste årene i snitt sittet igjen med et resultat etter skatt på 2-3 prosent av omsetningen. Det er ikke dårlig i denne bransjen, som er preget av volum fremfor marginer, men det er heller ikke oppsiktsvekkende fett.
Hva er problemet?
Selvsagt skal man være på vakt mot sviktende konkurranse i dagligvarehandelen, som andre steder. Men Rema har foreløpig ikke mer enn 20 prosent av det norske dagligvaremarkedet. Med mindre Konkurransetilsynet finner noe å sette fingeren på, bør vi heller glede oss over at det finnes folk som tør å satse både hardt og lenge, som snur opp ned på søvnige bransjer og som underveis skaper tusenvis av lønnsomme arbeidsplasser.
Når regjeringen nå har nedsatt et såkalt matmaktutvalg for å undersøke bransjen, er det nok primært fordi Senterpartiet vil at detaljleddet skal granskes.
Men problemet er ikke at dagligvarekjedene tjener anstendige overskudd på å selge maten. Problemet er at norsk landbruk ikke tjener penger på å lage den.
NA24 samler de beste kommentatorene. Her er din daglige dose kommentarstoff.
Følg meg på Twitter: @areslettan
Få NA24s nyhetsbrev som e-post
Mumi
/ March 10, 2010Dette er en svært GOD fremstilling av en kompleks sak som blir forenklet og blåst opp i VG og andre medier
ENDELIG er det journalister med kalkulator og folkevett som forstår hva dette handler om…
KAH
/ March 10, 2010Det er kanskje på tide å se på hvor overføringene til “landbruket” i realiteten går.
Nå har vi bønder i alle år fått skylden for de “høye matvareprisene”.
Til ettertanke så fikk vi 27 kr. kiloen for kjøttet vi leverte i 1980, mens vi i dag får ca.20 kr.
I tilleg har jeg ikke tatt med endringen i kroneverdien. Så en aldri så liten effektivisering må vel til og med dere i denne blekka innrømme at det har vært i landbruket.
Karl den 2.
/ March 10, 2010Litt enkel fremstilling her kanskje. Det at Lanbruksdept er bekymret er nå en ting, de er stort sett på bøndenes side mot forbrukerne. Det er imidlertiden del mer som ligger bak denne saken. Matvarebransen i Norge er skummel sett fra forbrukerståsted. De 4 store (og i praksis eneste) innenfor matvarer i Norge har et oligopol som gjør det særdeles enkelt å utøve (underforstått eller stilletidende) kartellvirksomhet. Problemet er at det er nesten håpløst å bevise siden det ikke er lett å se forskjell på priser dannen som resultat av markedskonkuranse og priser dannet som følge av mer eller mindre stilletidende avtaler. Jeg har ingenting i mot løsnnsomme bedrifter. Det er en klar forusetning som må ligge til grunn før noe som helst andre ringvirkninger kan komme på tale. Så vidt jeg forstår er ca kr 600 mill av Reitans driftsresultat relatert til matvarekjeden Rema. Resten kommer fra andre virksomheter. Det er da grunn til å spørre seg om oppbygging av slikestore formuer (og her er nok ikke Reitan aller verst) over så vidt kort tid som vi har vært vitne til her i landet er til forbrukernes beste. En ting er å tjene penger – noe helt annet er det å utnytte markedet til de grader.
De 4 store er eksperter på å kreve bonuser direkte til kjedekontoret som ikke kommer hverken butikken eller kunden til gode, man opererer med Joint Marketing-tilskudd som også går rett til kjedekontorene, man har hylleavgifter som leverandører må betale for å få eksponert sine varer i butikkene (går også rett til kjedekontorene), man opererer med høyere listepriser enn hva leverandørene oppgir og mange flere kreative løsninger. I tillegg har de 4 store tatt over nesten alt av grossister så de har også full kontroll på varedistribusjon. Produsenter leverer ikke til butikkene lenger, det er det kjedene selv som gjør. Dette gjør det enda enkelere å true med å bytte ut leverandører hvis de ikke betaler bonusene for at kjedene skal kjøpe varene fra dem. Hertil komme rogså asynkron konkurranse. Forbrukermakt er dessverre et begrep som ikke eksisterer. Det er heller blitt kjedemakt i Norge. Hver gang dette kommer opp skyder kjedene på leverandørene og at de skal ha så mye betalt. Fokuset flyttes av matvarekjdene til leverandørene. Denne gangen hjelper dessverre Forsell kjedene til igjen å sette fokuset på leverandørene mens de egentlige “skurkene” er matvarekjedene. Det egentige problemet er at rabatter og bonuser ikke følger varen til butikk og så til kunde. Rabattene og bonusene går rett til kjedekontoret. En måte å komme dette til livs er å skille ut regnskapet slik at du ikke kan gjøre som Reitan nettopp har gjort: presentere all omsetning innenfor franchise-systemet ditt som din egen. Måten Reitan gjør dette på (altså inkluderer alle frenchisetageres omsetning er forbudt i USA – frenchise’ens hjemland). I tillegg vil det også være nødvendig å forby rabatter og bonuser osv. som ikke er relatert til en bestemt vare. Da kan man kanskje få bukt med de skulte rabattene og bonusene som kun gjøre kjedene rike og ikke tilkommer forbrukere (eller kjøpmennene for den saks skyld). Dette har vært foreslått før, men da ville ikke Stortinget være med på dette. Bl.a. Ap og Høyre stemte i mot. Uansett taper forbrukerne.
Mumi
/ March 10, 2010Reitan har skapt 27.500 arbeidsplasser så langt….det burde vel telle med det også….for noen
Stå på, Reitan 
Lars
/ March 10, 2010Nok et bra innlegg!
For å sette det litt i perspektiv hvis vi først skal sammenligne bransjer:
Vi kan jo tenke oss situasjonen at Rema krever 230 000 kroner i statsstøtte per ansatt i det årlige “Dagligvareoppgjøret med staten”, samt 400 % moms på varer via andre distributører…
Til gjengjeld bestemmer staten kvoter på hvor mye hver Remaansatt får lov til å omsette for i løpet av et år.
PostAktiv
/ March 10, 2010@Lars
I realiteten så får faktisk de ansatte indirekte subsidier fra staten(oss). Når landbruket er en av de største postene på statsbudsjettet og, pengene i dette tilfelle flytter seg oppover i pyramiden, innebærer dette at de ansatte subsidieres av oss. Hvis de reelle matprisene hadde kommet fram i mediene er jeg ganske sikker på at mange politikere hadde blitt mer eller mindre halshogd. Ta en kikk ut av vinduet(uansett hvor i landet du sitter), dette landet er ikke skapt for landbruk!!!
knut
/ March 10, 2010Skal ikke legge meg bort i subsidier/ikke subsidier til bønder, men at det er mulig å tjene så mye penger på en vare som alle trenger, kan vel ikke bety annet enn at varene ikke er så forbanna billig som vi blir lurt til å tro?
Og til alle dere som alltid kommer trekkende med at reitan eller hagen skaper så og så mange arbeidsplasser: Dette er jo bare tull. Matvarebutikker har vi hatt her i landet i alle år, uavhengig av om vi har 4 store kjeder eller mange småkjøpmenn. Skulle ikke forundre meg om at utvalget hadde vært større om vi fortsatt hadde hatt mer uavhengige kjøpmenn rundtomkring.
admin
/ March 10, 2010Karl den 2:
Jeg er enig i at konkurransemyndighetene må følge nøye med på dagligvarebransjen. Videre konsentrasjon kan neppe aksepteres, heller ikke på detaljistnivået. Men aktørene med størst markedsandel finnes ikke på dette nivået. Det er samvirkeprodusentene, som Tine.
Ang. driftsresultatet: Av et totalt driftsresultat for Reitangruppen på 1,8 mrd. kommer 1,1 mrd. fra Rema.
Når du skriver at formuen er bygget opp på såvidt kort tid, er det verdt å nevne at Reitan-familien har drevet dagligvarehandel siden 1948 og Rema 1000 siden 1979.
Ang. regnskapet: I det fullstendige årsregnskapet (som altså foreligger for 2008, men ikke 2009) rapporteres konsernets omsetning som normalt, utenom franchiseenhetene.
Mvh
Are Slettan
admin
/ March 10, 2010PostAktiv: Den indirekte effekten av landbrukspolitikken på dagligvarebransjen er nok litt mer komplisert, for i tillegg til overføringer over statsbudsjettet (som gjør maten billigere) har man også importvernet (som gjør maten dyrere). Det siste er en fordel for norske produsenter, men ikke for detaljister. Jeg tror det er vanskelig å fastslå hva den samlede effekten på detaljistnivået blir.
Knut: Grunnen til at Reitangruppen tjener mye penger er at de har stort volum. Som jeg skriver har resultatmarginen etter skatt i snitt vært på relativt beskjedne 2-3 prosent.
Mvh
Are Slettan
PostAktiv
/ March 10, 2010” Den indirekte effekten av landbrukspolitikken på dagligvarebransjen er nok litt mer komplisert, for i tillegg til overføringer over statsbudsjettet (som gjør maten billigere) har man også importvernet (som gjør maten dyrere). Det siste er en fordel for norske produsenter, men ikke for detaljister. Jeg tror det er vanskelig å fastslå hva den samlede effekten på detaljistnivået blir.”
Her er jeg ikke enig, det blir ikke billigere. Importvernet og subsidieringene gjør at du faktisk betaler for maten allerede før du har gått inn i butikken(jeg er skattebetaler). Om man kaller det “statlige overføringer” eller “importvern” er etter min mening kun semantikk.
admin
/ March 10, 2010PostAktiv: Jeg var litt uklar. Når jeg skrev at overføringer over statsbudsjettet gjør maten billigere, mente jeg i butikken, isolert sett. Jeg er jo helt enig i at det totalt sett ikke blir billigere når man tar med skatteseddelen.
Når det er sagt, er jeg uenig i at skillet mellom statlig overføringer og importvern bare er semantikk. Direkte subsidier over statsbudsjettet bidrar, isolert sett, til at maten i butikken blir billigere. Importvern (toll eller kvoter) bidrar, isolert sett, til at den blir dyrere i butikken. Så er virkeligheten selvsagt mye mer komplisert, og sannsynligvis bidrar begge deler til dårligere effektivitet i bransjen.
Mvh
Are Slettan
Milton
/ March 10, 2010Dette med at de store kjedene skaper så mange arbeidsplasser, er vel en sannhet med store modifikasjoner – hvis den ikke er direkte usann. Hva med alle de små forretningene som er utkonkurrert?
Jeg kritiserer ikke den effektiviseringen som har skjedd, men man skal heller ikke bruke argumenter i hytt og pine. Sannsynligvis er det færre mennesker som jobber i kolonialvarebransjen nå enn tidligere. Det ville i alle fall vært naturlig. Man bør ikke snakke om noen av kjedene som om de har skapt x antall tusen nye arbeidsplasser, for folk jobbet faktisk i butikker før også.
Jeg synes ellers at både posten og kommentarfeltet har vært bra lesning.
Kint
/ March 10, 2010Helt enig med Milton.
“Skaper arbeidsplasser”-argumentet tar ikke hensyn til at de ansatte hadde jobbet for andre bedrifter om f. eks Rema 1000 ikke hadde operert i så stor skala som de gjør. Det som er viktig er hvor bra vilkår de ansatte jobber under. Ingenting stygt å si om Rema 1000 her, jeg skulle bare ønske at man på generellt grunnlag kunne la være å bruke antall ansatte som et positivt trekk ved store bedrifter. For å sette det helt på spissen så skaper Nestlé veldig mange arbeidsplasser, men de er verstinger med hensyn til arbeidernes rettigheter.
Ragnhild Vinkenes
/ March 10, 2010At norske matproduksjon ikke er lønnsom etter vanlige økonomiske beregningsmåter er gammelt nytt. Spørsmålet er om vi skal produsere mest mulig mat her i landet og betale det det faktisk koster. Eller skal vi produsere den i andre land med bedre naturgitte forhold. Når vi har et alment godtatt svar på dette, kan vi begynne å diskutere om det er noen i verdikjeden som tar uforholdsmessig godt betalt for sine tjenester.
admin
/ March 10, 2010Milton/Kint:
Jeg er enig i innvendingen hvis man fremholder det å skape flere arbeidsplasser som et mål i seg selv. Jeg mente ikke å gjøre det.
Tvert om er det et hovedpoeng i enhver konkurranseutsatt næringsvirksomhet å redusere innsatsfaktorene, blant annet lønnskostnader. Kan man gjøre samme jobb med færre ansatte, gjør man det. På kort sikt er det selvsagt smertefullt, men på lengre sikt er det bare slik samfunnet kan kanalisere arbeidskraft dit det er mest bruk for den.
Men gitt at man driver så effektivt som mulig, er det jo bra, som jeg skriver, at det “underveis skaper tusenvis av lønnsomme arbeidsplasser”. Jeg understreker: lønnsomme.
Mvh
Are Slettan
Karl den 2
/ March 10, 2010Igjen litt harelabb, Are.
Konkurransetilsynet har kanskje noe for seg når det gjelder enkeltaktører, men er dessverre papirtigre når det kommer til en hel bransje. Morten Meyer forsøkte i sin tid å få KT til å granske bransjen, men de endte opp med å granske leverandørene, spesielt Tine.
Sannheten er at dessverre er det nok allerede full konsentrasjon i dagligvarebransjen. Det er kun 4 aktører som har delt markedet mellom seg. Dette ser du klart hver gang VG presenterer matbørs-undersøkelsen sin. Rema vinner marginalt hver gang. Hvorfor drive priskrig når alle tjener greit med penger? I praksis er dette stilletiende kartellvirksomhet, men ikke ulovlig. Du vil nok kalle det fri prisdannelse, jeg kaller det å utnytte markedet på det groveste.
Dessverre går du i fellen som dagligvarebransjen har spilt på i årevis. Du (og kjedene) skylder på leverandørene. Jeg er ikke uenig når det gjelder bondesamvirkene. Tines markedsregulerende posisjon er direkte utrivelig. De har o fått i oppgave av Staten å være regulator og samtidig er de en stor aktør som leverandør. bukken og havresekken kalles slikt og er ikke til forbrukernes beste. Fusjonen (Nortura) som barnehageassistenten fra Sogn og Fjordane godkjente for noen år siden var jo bare kronen på verket i arbeidet mot forbrukerne. Forsell er kun læregutten til Per Harald Grue og det er ingen grunn til å vente noe annet enn at han tar bøndenes parti.
For å illustrere hvilken felle du har gått i kan jeg nevne følgende: Tine-saken i 2004 begynte med at Dagens Næringsliv i januar 2004 skriver en del om hemmelige bonuser i dagligvarebransjen. Rema tilbyr Tine en avtale om såkalt “leverandørkonsentrasjon” innen ost. Rema er den drivende part. Dette betyr at Rema tilbyr Tine å betale for at Synnøve Findens produkter ikke skulle selges i Remas butikker. Dette ble dokumentert av KT etter beslag som ble gjort i Tine-saken. Likevel er det altså ICA-saken (RIMI) som blir slått opp i media. Her får Tine hele skylden for å betale 16 mil til ICA-systemet. Bransjen sitter på all dokumentasjon og kan styre journalistene som de vil. En praktful strategi som virker igjen og igjen. Du kan lese litt om det her: http://no.wikipedia.org/wiki/Konflikten_mellom_TINE_og_Synn%C3%B8ve_Finden
Dette er den egentlige “Matmafiaen” selv om bondesamvirket nok også aspirerer til denne tittelen.
At Reitan tjener stakkarslige 1,1 milliard i 2009 (ikke 600 mill) på å selge dagligvarer til sine frenchisetagere er ikke noe bevis på at det er kartellvirksomhet. Det er bare helt i orden, ikke sant? For meg er det grunn god nok til å se hele bransjen nærmere etter i sømmene. Her er det ikke lenger snakk om kun kvantum, men også marginer. Og er det egentlig fri prisdannelse?
At Reitan har drevet en butikk mellom 1948 og 1979 er for overfladisk til å forklare hvor denne gigantformuen kommer fra. Formueoppbyggingen begynte ikke før godt ut på 1980-tallet og har vært stor siden midten av 1990-tallet. Det er kort tid for denne størrelsen, uansett.
Jeg tviler sterkt på at du har innsyn i årsregnskapet til Reitan eller noen andre innen dagligvarebransjen. Mulig du mener årsrapporten, men du klarer ikke å skille ut hva som er hemmelige bonuser som i praksis øker prisen til forbrukere ut fra årsrapporten. Da må du ha tilgang til årsregnskapet. Det er ikke vanlig å gi tilgang til regnskapet til utenforstående.
admin
/ March 10, 2010Karl den 2:
Dette er kanskje litt unødvendig å skrive dette, men som journalist har jeg selvsagt ikke tilgang til interne tall fra Reitangruppen. Når jeg skriver om “årsregnskapet” mener jeg eksternregnskapet. Dette er da også en helt normal begrepsbruk. For å sitere fra Brønnøsyndregistrene: “Årsregnskapet skal sendes til Regnskapsregisteret innen en måned etter at det er godkjent av generalforsamlingen eller tilsvarende organ.”
Mvh
Are Slettan
Karl den 2
/ March 10, 2010Bra. Og da bortfaller veldig mye av styrken i argumentet ditt.
Du kan jo ikke se det fra USA, men Kiwi (Norgesgruppen) har i lang tid kjørt en kampanje på at de har kuttet momsen fra frukt og grønt. Men prisen på frukt og grønt er ikke 13% lavere enn hos de øvrige kjedene. Kiwi satte opp prisen kort tid før de begynte kampanjen og så kuttet de den igjen. Da kan de si at de har kuttet prisen, uten i praksis å gjøre det. igjen, ingen er interessert i å starte priskrig side de alle sammen kun vil tape på det.
Hemmelige bonuser er dokumentert flere ganger (også en gang av Konkurransetilsynet). Det har allikevel vært helt umulig å angripe problemet med at kjedene blir tilført store summer for å selge varer til forbrukere (og frenchisetagere) som ikke får ta del i bonusene. Det har anslagsvis ført til at maten er opptil 20% dyrere enn nødvendig i Norge. Husk at kjedene har 99,3 % av dagligvaresalget i Norge, hvorav 40% er Norgesgruppen alene.
Jeg har ingenting i mot at dagligvarekjedene (eller leverandøreren for den saks skyld) tjener penger, tvert i mot. Jeg har bare noe i mot å bli utnyttet på det groveste. Jeg blir utnyttet når konkurransen er satt ut av funksjon.
Men vi kan jo sette vår lit til at den gamle mørkemannen Einar Steensnæs kan belyse problemet…
Du kan
era
/ March 11, 2010Ofte mye bra Are, men: “Når regjeringen nå har nedsatt et såkalt matmaktutvalg for å undersøke bransjen, er det nok primært fordi Senterpartiet vil at detaljleddet skal granskes.”
Dette er en skremmende naiv kommentar.
Har selv veldig god kjenskap til Rema fra innsiden. Her er det virkelig mye å ta tak i en ting er klinkende klart: Svært lite kommer forbrukere og forhandlere til gode. De dagene er forbi for mange år siden.
Ett annet tips er å se på hvor lønnsomt det virkelig er å være kjøpmann i Rema.
Stalltips: Se om det er noen vesentlig forskjell mellom gj.snitt inntekt og median inntekt blandt kjøpmennene. Vil du være virkelig nøyaktig kan du ta med de som taper egenkapitalen og ryker på hode og ræva ut…
Ola den lille
/ March 11, 2010Flott at Karl den 2 her gir oss en grundig saksorientert redegjørelse om denne bransjen, for dagens norske vanlige medier har jo stort sett sluttet med å ta inn slike dyptpløyende tekster i deres vanlige spalter.
Terje Taper
/ March 11, 2010Kan da Karl den 2 fortelle oss hvor mye som ville vært en rimelig avkastning, når 2-3% synes å være uakseptabelt? Eller er det sånn at 2-3% er et konstruert tall som kommer etter kreativ bokføring?
Det er vel allerede bevist hvilke marginer Reitan har. Selveste Sponheim fikk vel innsyn, og bekreftet at de var så lave.
Så det er kanskje mer å hente på å sjekke Landbrukssamvirket. Det er der prisene ti-dobles.
Jonas
/ March 11, 2010Ja mønstret er som regel dette: Journalisten skriver om en sak som fenger, men bruker harelabben når ting skal belyses. Den undersøkende journalismen er jo langt på vei død i Norge, i den grad denne noensinne har eksistert. Nesten alle medier ulver sammen med makten. Å belyse noe utenom det åpenbare krever for mye, dessuten så er prosesslysten økende i Norge. Man kan jo nesten ikke skrive en spaltemillimeter uten å få et søksmål eller en trussel om et søksmål på nakken.
Gullkornene er derfor ofte å finne blant kommentarene.
Og ja: Å gjemme seg bak “faktumet” at Reitan-gruppen har et nettoresultat på 2-3% er naivt. Hva som er det reelle resultatet er det vel bare den indre sirkel i konsernet som har oversikt over.
Jonathan
/ March 11, 2010Utrolig inspirerende å lese innspillene til Karl den 2!
For å svare på din innvending Terje: Når marginene oppgis til 2-3 prosent er det sett i forhold til omsetningen i hele Rema, inklusive franchisetagerne. Jeg har ingen kjennskap til hvordan omsetningen og overskuddet fordeler seg mellom de ulike delene, men det hadde vært interessant å se et regnskap som ikke inkluderer franchisetagernes omsetning. Hvis det er tilfelle at butikkene i sisteleddet driver med høy omsetning og svært små marginer, kan det godt tenkes at grossist- og koordineringsleddet drar inn uforholdsmessig høy profitt ved å presse både leverandører og forbrukere.
admin
/ March 11, 2010Jonathan: Når jeg skriver 2-3%, er det av Reitangruppens egen konsernomsetning, men som jeg påpeker er dette bare et grovt snittall. Bunnlinjen har svingt en del. 2008 ga som nevnt minus. Uansett hvilke tall man ser på, har jeg vanskelig for å finne igjen den superprofitten som enkelte åpenbart mener at detaljhandelen slår til seg. Ja, de driver lønnsomt, men det er først og fremst store volumer som gjør at overskuddene blir store.
Mvh
Are Slettan
Jonathan
/ March 11, 2010Dette er ikke noe jeg har inngående kjennskap til, åpenbart, men knerefleksen min tilsier at i en oligopolsituasjon må streng overvåkning og regulering til for å forhindre implisitt eller eksplisitt prissamarbeid og misbruk av markedsmakt. jeg skal ikke trekke noen bastante konklusjoner, og er forøvrig enig i at hverken de oppgitte overskuddene eller det faktum at Reitan tjener gode penger på sin store eierandel i et stort selskap er et problem i seg selv.
admin
/ March 11, 2010Jonathan: Jeg er 100% enig i at det er viktig at konkurransemyndighetene passer på konsentrasjonen i dagligvarebransjen.
Mvh
Are Slettan