Går for mye til forbruk og for lite til investeringer for fremtiden?
NHO rykket torsdag ut mot den offentlige bruken av oljepenger. Organisasjonen viser til at innføringen av den såkalte handlingsregelen var basert på at den økte pengebruken først og fremst skulle gå til vekstfremmende tiltak, som utdanning og forskning, samferdsel og skattelette.
NHO har regnet seg frem til at bare en minimal andel av den økte pengebruken de senere årene har gått til det organisasjonen regner som vekstremmende områder.
Nylig var Statistisk sentralbyrå inne på noe av det samme i sin siste gjennomgang av norsk økonomi:
«Regjeringen har de siste årene gjennomført standardøkninger og økte utgifter på et bredt sett av områder. I tillegg har budsjettpolitikken det siste året vært særlig innrettet mot å motvirke virkningene av finanskrisen. Prioritering av tiltak som fremmer vekstevnen på lengre sikt kan derimot synes å ha kommet noe i bakgrunnen.»
Dette er en veldig interessant og viktig debatt.
Handlingsregelen
Utgangspunktet er altså den såkalte handlingsregelen for bruk av oljepenger som ble innført under Stoltenberg I-regjeringen.
Noe forenklet sier denne at staten hvert år kan bruke den forventede realavkastningen fra investeringene i oljefondet (avkastning minus inflasjon) over statsbudsjettet. Dette er anslått til 4 prosent av verdiene i fondet. I dårlige tider kan staten bruke mer oljepenger, i gode mindre.
Man kan gjerne diskutere om regelen er optimal, men alt i alt mener jeg dette er en god, forståelig og ansvarlig regel som norske politikere skal ha honnør for å ha innført.
Men til hva?
Som NHO og SSB peker på, la det politiske flertallet den gang til grunn at den økte pengebruken skulle rettes inn mot «tiltak som kan øke produktiviteten, og dermed vekstevnen i resten av økonomien».
Men dette har aldri vært tallfestet, og i statens budsjetter og regnskaper skiller man ikke mellom investeringer og forbruk. Staten bruker kontantprinsippet, i motsetning til private bedrifter, som bruker periodiseringsprinsippet.
En bedrift som kjøper en ny maskin til en million fører ikke hele millionen som kostnad i regnskapet det første året. I stedet tas en bit hvert år. Tankegangen er at dette gir et riktigere bilde av den faktiske verdiutviklingen i bedriften. Den taper jo ikke en million på å bytte en million kroner mot en maskin med samme verdi.
Men det gjør staten – i alle fall i budsjett- og regnskapssammenheng.
Man kan godt forestille seg at dette, kombinert med handlingsregelens krav til budsjettstyring, gjør det vanskelig å gjennomføre investeringer som ville vært fornuftige.
Ulike løsninger
En løsning, som spesielt Fremskrittspartiet har tatt til orde for, er å sette opp spesielle fond som skal øremerkes investeringer, for eksempel i infrastruktur.
Det kan stimulere til mer langsiktig tenking på investeringer. Likevel er jeg skeptisk. Egne investeringsfond kan medføre at det man velger å kalle investeringer flyttes over fra det ordinære budsjettet, som så fylles opp med høyere driftskostnader.
En annen variant kan selvsagt være å endre regnskaps- og budsjettprinsippene i retning av dem som brukes i private bedrifter. Flere land har gjort dette, og det utredes også i Norge. Jeg tror det kan være en god idé. Riktig anvendt gir periodiseringsprinsippet utvilsomet er riktigere bilde av verdiutviklingen enn kontantprinsippet.
Likevel er ikke dette noen magisk løsning på hvordan man skal håndtere investeringer og forbruk i det offentlige. En vei er vel en investering? Men hva hvis trafikkgrunnlaget er så dårlig at veien forventes å være samfunnsøkonomisk ulønnsom? Er penger brukt til å kutte helsekøer og få folk tilbake i jobb en investering? Hva hvis de som blir behandlet er for gamle til å jobbe? Går det da fra å være investering til forbruk?
Mange vil kanskje si at ressurser brukt på utdannelse er en investering, men gjelder det alle former for utdannelse? Hva med barnehage? Det siste poenget tok SV tak i etter NHOs presentasjon torsdag. SV mener NHO bommer ved ikke å regne barnehagene med blant de vekstfremmende tiltakene. Er barnehage en investering?
Hvis man i statsbudsjettet skal skille investeringer og kostnader, slik man gjør i en bedrift, vil det ganske sikkert utløse mange kreative teorier om hvorfor en million her og en milliard der utvilsomt må regnes som investeringer, og dermed ikke belaste årets resultatregnskap. Handlingsregelen kan bli utydelig, og det kan fort føre til slappere budsjettdisiplin.
Må prioritere uansett
Det er veldig bra at innretningen av den offentlige pengebruken nå kommer i søkelyset, og det er viktig at det investeres og tilrettelegges for fremtidig verdiskapning. Handlingsregelen innebærer allerede at politikerne i et normalår kan brukes over 100 milliarder kroner mer enn de henter inn i skatter og avgifter. Det er stort rom for investeringer.
Men man kommer ikke utenom at dette krever prioriteringer. Skal det investeres mer for fremtiden, må det forbrukes mindre nå.
Endrede regnskapsregler og kreative definisjoner av investeringer kan fort bli en unnskyldning for å unngå disse valgene og gjøre mer skade enn gagn.
NA24 samler de beste kommentatorene. Her er din daglige dose kommentarstoff.
Følg meg på Twitter: @areslettan
Få NA24s nyhetsbrev som e-post
Geir
/ March 5, 2010Jeg mener vi i fremtiden vil få nye god inntekts muligheter her i landet, da i form av en stor fiskerinæring og lukrative nisjes Norge vil kunne levere i. Oljefondet, eller petroliumsfondet for å være korrekt må ses på si penger vi kan bruke i dag og ikke som noe spesielt som skal spares til fremtidens generasjoner. Det er vel helst de som alt har det bra her i landet som ønsker stor sparing i fond, mange grupper her i landet har enda ikke fått del i velstandsutvklingen, likeså er det mange andre oppgaver som må løses. Så noe mer sparing er da kun en elitetanke med liten rot i virkeligheten….
Tore O. Sandvik
/ March 5, 2010Bra kommentar!
are salomonsen
/ March 5, 2010trenger ikke infra struktur i et sosialist land. la alt forfalle i 40 år til, vi må jo følge sovjet….
kun sosialister oppe i røysa, fattigdom finnes ikke, alt er bra, verdens beste land….
utopia er en våt drøm for en sosialist, ikke rart det hoper seg opp med sosialister i norge. kommer fra hele verden for og leve godt på trygd.
heia sverige!
Ano Nym
/ March 5, 2010@Geir:
> Så noe mer sparing er da kun en elitetanke med liten rot i virkeligheten…
Det er ikke mulig å bruke alle oljepengene nå, uansett. Det er altfor store summer, og økonomien ville kollapse. Da er ikke det å spare en elitetanke, det er helt nødvendig. Spørsmålet er ikke om, men hvor mye, vi skal spare av disse inntektene.
era
/ March 5, 2010Det er jo typisk at folk som Geir, uten ett fnugg av økonomisk forståelse, gjemmer sin uvitenhet ved å påstå at andre med hakket mer forståelse er elitistiske….
oekonomi.no
/ March 5, 2010Jeg er helt enig i at det er vanskelig når vi ser på staten å helt klart skille hva som er investeringer og hva som er forbruk.
Fra Svein Gjedrems årstale:
“I Nasjonal transportplan 2010-19, som vi kanskje kan anta er representativ for statlig pengebruk, er det trukket opp planer for investeringer i vei for rundt 140 mrd kroner. For om lag to tredeler av prosjektene er det gjort rede for lønnsomheten. Beregningene fanger opp spart tid og reduserte kostnader ved ulykker og miljø. Investeringskostnader og framtidige driftsutgifter trekkes fra. Prosjektene viser et samlet tap på 20 mrd kroner.
Det ser ut til å være ganske få veiprosjekter som er samfunnsøkonomisk
lønnsomme.”
Med andre ord når vi bruker penger på veiprosjekter i Norge så må mye av dette sees på som forbruk. På motsatt side kan det godt være at barnevern er en god investering, om det reduserer samfunnets kostnader betydelig.
Det viktigste blir som Are Slettan sier her å prioritere.
Jonas
/ March 5, 2010Ja, jeg tror de som håper på 4-felts motorvei overalt i den norske glesbygda kommer til å bli skuffet. Det er bare å se på den enorme veksten det er i offentlig konsum, likevel klarer man ikke å gjøre grunnleggende investeringer i vei, bane, skole, strømforsyning etc.
Selv infrastrukturinvesteringer der de fleste er enige om at man har en positivt samfunnsøkonomisk regnskap (feks. dobbeltsporet jernbane rundt Oslo) så synes dette å være ufattelig tungt å få til. Problemet er at det ikke er noen sterk enkeltgruppe som presser på, bare masse misfornøyde pendlere og en og annen bedriftseier som klager sin sak.
Se feks på AFP som en illustrasjon på å få igjennom en sak: Et tiltak som alt som kan krype og gå av fagøkonomer mener er økonomisk hazardspill (selvsagt unntatt de som jobber i LO), innført i en periode der det var akutt mangel på arbeidskraft, likevel så klarer LO mm. å få dette gjennom. Man må ha en sterk særinteressegruppe i ryggen for å få til noe her til lands. Sånn er nå norsk politikk skrudd sammen.
IvarE
/ March 5, 2010Vei og jernbane må kutte. Det er ikke “investeringer”, det. Bortsett fra Lærdalstunnelen og andre gigant-taps-prosjekter i den til enhver tid sittende samferdselsministers hjemfylke. Det er investering (i gjenvalg, vel og merke).
Men 5,4 Mrd til Yara sitter løst, Noen Mrd til SAS sitter relativt løst, 4,8 Mrd til Aker kunne daværende minister Andersen uten videre spenne, for deretter stolt å proklamere at “dette var en kjempeinvestering. rådgivningstjenester var helt unødvendige”. Og lista kan gjøres lenger og lenger… Det kaller de investeringer. Selvfølgelig er det også investeringer, som kan være lønnsomme eller ikke lønnsomme, men å bruke pengene på langsiktige investeringer som ikke blir synlige før de ikke lenger er på valg, og som ingen husker hvem som bevilget / igangsatte, det kan de ikke.
Det hele handler om prioriteringer, ja.
Kan vi håpe på at vi noen gang får politikere som evner å prioritere (annet enn gjenvalg)?
Klare meg sjæl !
/ March 6, 2010Klare meg sjæl bør være enhver generasjons motto, og at man skal levere et bedre samfunn videre til den neste generasjonen.
Det norske samfunn har de siste 40 år hatt betydelige direkte inntekter fra olje og gass og dessuten en betydelig sysselsetting knyttet til drift og utbyggingsoppgaver. Vi som har nytt godt av (direkte eller indirekte) sysselsetting innenfor godt betalte stillinger bør sette tilside ytterligere midler til våre etterkommere, handlingsregelen tillater allerede for mye innenandsk forbruk/investeringer som det er og vi klarer ikke engang å overholde den.
Økning av investeringsrammer innenfor samferdsel, forskning etc vil trolig ha en kostnadsdrivende effekt på et samfunn som allerede har en svært høy økonomisk aktivitet og i mange tilfeller heller ikke være samfunnsøkonomisk forsvarlig. Man må her også huske på at investeringer i infrastruktur som regel også vil medføre økte fremtidige vedlikeholdsforpliktelser, og derfor kun bør gjenomføres dersom de vil være samfunnsøkonomisk forsvarlig (ikke for å komme fortere på hytta).
ID
/ March 7, 2010Er barnehage en investering?
bare å spøre dette spørsmål viser mann har null forståelse for kva utdannelse betyr, å sette penge i barnehage er det reineste investering i vårs fremtid
ExPat
/ March 7, 2010Jeg synes man skal se på dette som noe mer alvorlig enn en bokføringsteknisk eksersis. Dersom man ser på dette som et spørsmål om regler og regnskapspraksis, spiller man en lissepasning til alle rikets kunstnere innen vikarierende argumenter – og dem er det mange av!
Tvert i mot synes jeg man skal se litt mer på hva man egentlig mener en oljeformuer er, hva man mener den kan brukes til – og naturligvis hva man har gjort så langt.
Uten at jeg vil henges for det desimalverdiene i følgende postulat, er det vel et uomtvistelig faktum at store deler av oljeformuen (nærmere halvparten vel?), målt i antall fat, faktisk allerede var hentet opp da oljefondet ble stiftet. Uansett peaket norsk oljeproduksjon relativt kort tid etter at oljefondet var etablert.
Hva har vi gjort med de pengene som er brukt så langt? Noe er pløyd tilbake til investeringer i Nordsjøen, men noe er jo også brukt. Hva har vi fått for de pengene som er brukt i fastlandsnorge? Har vi fått et samfunn som klart skiller seg fra for eksempel Danmark, Sverige og diverse andre europeiske land som ikke har hatt samme mengde petrodollar sprøytet inn i økonomien?
Det er neppe noen brannbombe å si at velstandsnivået i Norge ikke skiller seg så klart ut som man skulle forventet i et slikt perspektiv.
Viktig er det også å se på være politikeres signaler. Oljefondet skifter navn til Statens pensjonsfond, utland. Pensjoner er altså drift, så det er noen som mener oljeinntektene egner seg til driftsfinansiering.
Mitt syn er at oljeinntektene ikke skal gå til drift i det hele tatt. Grunnen til dette er at oljeformuen ikke er uendelig, og at det vil komme en omstilling i etterkant. Bruker vi oljepengene til drift, fatter vi en beslutning om at det skal skje en kollektiv avlæring i befolkningen av begrepet verdiskapning.
Dersom Norge ikke kan finansiere sine barnehager, sin sykelønnsordning, sitt trygdesystem og sine pensjoner uten å bruke oljeinntekter, er vi på ville veier. Andre land klarer faktisk dette.
Når dette ikke skjer, er det realistisk å anta at Norge – når oljeformuen er brukt opp – vil stille betraktelig svakere enn andre land som aldri hadde tilgang til oljeressurser. Dette er i så fall intet mindre enn en tragedie, for det er langt fra alle land gitt å vinne så ettertrykkelig i lotteriet som Norge har gjort.
Norge har hatt en helt unik sjanse, og så har det altså ført til at landet har fått lite ut av mulighetene enn å blåse opp offentlig sektor til et urealistisk langsiktig nivå, samtidig med at store deler av befolkningen ikke lenger har noen forståelse for hva verdiskapning er.
TErje
/ March 9, 2010Mye bra i denne artikkel, men husk at produktivitet i privat bare gjør off sektor dyrere, uten at innovasjon øker her – stort finansierings problem.
http://bluelines09.wordpress.com/2010/03/09/regionreform-na-fordi-du-fortjener-det/
Terje