Forståelig skuffelse, drøy påstander og dårlige forslag.
Mandag ble det kjent at operatøren Eni har gitt storkontrakten på FPSO-plattformen til Goliat-feltet i Barentshavet til koreanske Hyundai Heavy Industries.
Kontrakten er på hele 6,9 milliarder kroner, og mange hadde trodd den skulle gå til Aker Solutions.
Det skal ha vært svært stor prisforskjell på de to tilbudene. Ifølge konserntillitsvalgt Atle Teigland i Aker Solutions lå selskapets anbud rundt 3 milliarder kroner, altså rundt 40 prosent, over Hyundais.
Kommunikasjonssjef Andreas Wulff i Eni Norge sier valget var klart:
- Etter en svært grundig teknisk og kommersiell vurdering fant vi en klar vinner, det var ikke særlig tvil om hvem som var best. Huyndai har bygd 15 FPSOer, og har erfaring fra arktiske strøk.
Eni påpeker også at 50-70 prosent av de totale kontraktene på Goliat likevel kan tilfalle norske leverandører.
- Galskap
Tildelingen har ført til skarpe reaksjoner fra fagbevegelsen og fra stedene hvor en Aker-kontrakt ville betydd mest, på Stord og i Egersund.
Klubbleder Oddvar Hølland ved Aker Solutions Egersund sier følgende til Stavanger Aftenblad:
- Det er galskap av den norske regjeringen å slippe den ut av landet. Trond Giske har ikke gjort jobben sin.
- Hva mener du Giske burde gjort?
- Han burde gjort som alle andre europeiske land og lagt føringer på norsk industri. Andre europeiske land får oppdrag inn til sine respektive verft. Det er bare Norge som sender arbeid ut av landet.
Til Aftenposten sier Hølleland videre:
– Her er det subsidier ute og går, og det er store subsidier. Hvis folk på toppen i den norske regjeringen ikke ser dette og gjør noe med det, vil det etter hvert gå helt galt med norsk leverandørindustri.
- Synd, men…
Men i regjeringen er det tilsynelatende ikke mye å hente. Statssekretær Robin Martin Kåss (AP) i Olje- og energidepartementet sier dette til E24:
- Det er jo fryktelig synd at kontrakten ikke gikk til den norske aktøren, men jeg regner med at operatøren har fulgt spillereglene og at anbudsrunden har vært redelig.
- Nå ser vi at flere av de norske oljeserviceselskapene hevder seg godt utenlands, også Aker Solutions.
- Det kan ikke være slik at norske selskaper skal få kontrakter utenlands, samtidig som vi ikke slipper til utenlandske aktører i Norge.
Norsk uansett?
Det er forståelig at representanter for Aker Solutions og lokalsamfunnene er skuffet og forbannet, men det er likevel viktig å sette tingene i perspektiv.
Klubbleder Hølleland synes å mene at kontrakten uansett pris burde vært gitt til en norsk leverandør. Det er i så fall et ganske oppsiktsvekkende syn, i tillegg til at man i så fall etter alt å dømme ville bryte handelsregelverket til Verdens handelsorganisasjon, WTO.
Et lite land som Norge har svært mye å tjene på en åpen internasjonal handel, og som statssekretæren påpeker, vinner norske leverandører stadig kontrakter i utlandet. Det største markedet for norsk leverandørindustri vil etter alt å dømme ikke være på norsk sokkel. Vi ønsker ikke å bli møtt med barrierer i utlandet, og bør heller ikke reise slike i Norge.
I tillegg er det jo ikke slik at Norge nødvendigvis har sammenfallende interesser med Aker Solutions. For Norge som samfunn er det viktig at utvinningen av olje og gass skjer mest mulig kostnadseffektivt. Skatten er ekstra høy på norsk sokkel. Dermed vil den norske staten tjene svært mye på at overskuddene på sokkelen blir størst mulig, noe lave kostnader selvsagt bidrar til.
Urealistisk?
Så har det vært spekulert i om prisen til Hyundai er urealistisk lav, underforstått at det blir krangling, leveranseproblemer og en høyere sluttpris.
Det er det selvsagt umulig for en utenforstående å vurdere, men når selskaper er godkjent som utbyggere av gigantiske prosjekter i røffe havområder, virker det fornuftig – som et utgangspunkt – å legge til grunn at de skjønner hva de driver med.
I dette inngår å kunne vurdere de tekniske og kommersielle sidene ved anbud og skrive gode avtaler med leverandører.
Subsidier
Til sist kommer spørsmålet om eventuelle subsidier til Hyundai. Det er vanskeligere. Effekten av slike konkurransevridende subsidier er sammensatt. For verden som helhet er effekten ganske klart negativ. Produksjonen blir ikke gjort der det er mest hensiktsmessig, men i stedet der myndighetene bruker mest av skattebetalernes penger. En verden hvor alle subsidierer, er vesentlig dårligere enn en verden hvor ingen gjør det.
For taperne, i dette tilfellet Aker Solutions, er effekten også negativ. For vinneren, Hyundai, er effekten positiv. Det samme er den for kunden, i dette tilfellet Eni og Statoil, som har henholdsvis 65 og 35 prosent i Goliat. De får jo en plattform til 7 i stedet for 10 milliarder kroner (hvis tallene som er omtalt stemmer).
For Norge og for Sør-Korea som samfunn er effekten vanskelig å fastslå, men trolig negativ for begge totalt sett og over tid. I utgangspunktet sponser Sør-Koreas skattebetalere Norge med en billig plattform. Fint for oss. Men samtidig risikerer Norge å miste virksomheter og arbeidsplasser som kunne vært konkurransedyktige gitt rettferdige spilleregler. Det er ille.
Dokumentasjon
Men alt dette forutsetter selvsagt at det faktisk har forekommet vesentlig og konkurransevridende subsidiering. Slike påstander bør dokumenteres.
Gitt at eventuelle koreanske subsidier skader norsk industri, bør man ha en god sak i WTO. Målet bør være å fjerne andres subsidier, ikke å innføre nye proteksjonistiske tiltak i Norge.
For et eksportorientert land som Norge ville det være å skyte seg selv i foten.
Jeg gjør for ordens skyld oppmerksom på at min ektefelle er ansatt i Statoil.
NA24 samler de beste kommentatorene. Her er din daglige dose kommentarstoff.
Følg meg på Twitter: @areslettan
Få NA24s nyhetsbrev som e-post


Roald Bentzen
/ February 9, 2010Det kom ikke som en stor overraskelse. Med det frislepp på lønn og den fantastiske sykelønnsordning vi har, så kunne det ikke bli annerledes på et så timeintensivt prosjekt. LO og støtteapparatet SVAP møter seg selv i døra her! Det er trist å se hvor kortsiktig man kan tenke når disse kreftene slår seg sammen.
Ole Olsen
/ February 9, 2010Det virkelig pussige er at INGEN nevner gigantkontrakten Aker Solutions faktisk har fått på Goliat, nemlig på havbunns produksjonssystemer. Vi må slutte å tro at vi er så himla gode på alt som har med utfordrende forhold å gjøre. Den som har tatt en liten titt på hva Eni holder på med i Arktiske forhold, skjønner at disse folkene har erfaring og vet hva de holder på med. I denne sammenhengen er det Eni som her erfaring – ikke Statoil.
Nadreas
/ February 9, 2010I følge NHO er norske industriarbeidere 40% dyrere enn sammenligbare handelspartnere. Aker var 40% dyrere enn Hyundai. Hmmmm!
PostAktiv
/ February 9, 2010Nadreas: Når det gjelder høy kompetanse er vi faktisk blant de billigste i verden. Hvis det er slik at Hyundai er subsidiert så sier vel det at vi er konkurransedyktige når konkurransen er reel også i global sammenheng. I global handel er det kompetanse som koster, og der kan vi fint konkurrere.
Anti-Støre
/ February 9, 2010Norge er ferdig.
Dette her er begynnelsen på slutten, og det trenger man ikke Dr. Doom til for å slå fast.
Vi har 33% offentlig ansatte nå og 17 % utenfor arbeidslivet (18 – 65)
Lykke til med å vinne valg fremover, høyresiden.
STyggen
/ February 9, 2010Vel, norske aktører (inklusive de to “store” her på hompen, Aker og Aibel) setter jo selv ut en god del ingeniørarbeid til lavkostland (India, Baltikum etc.), men ser ut for at det er mindre interessant for LO-pampene når det “bare” rammer hvitsnippene på kontoret…. Igjen, en smule edruelighet i en internasjonal bransje lar seg jo høre, selv om det jo er en lite hyggelig nyhet for de som blir rammet direkte og indirekte…
Øystein Hellesøy
/ February 9, 2010For noen år tilbake var jeg anbudsansvarlig for leveranse av et offentlig anbud i Korea på vegne av et norsk børsnotert selskap. Anbudsunderlaget inneholdt en rekke eksplisitte krav til leverandøren som klart favoriserte Koreanske selskaper og bortimot diskvalifiserte utenlandske selskaper. Vi brakte dette opp på koreansk regjeringsnivå med krav om at anbudsunderlaget skulle korrigeres i h.h.t. WTO’s regelverk. Vi informerte også norske myndigheter v. handelsdepartementet om saken. Korea har undertegnet WTO uten unntak, men det var overhodet ingen forståelse for denne problemstillingen. Det er bra at våre myndigheter ikke opptrer tilsvarende hjemme, men norsk industri burde fått vesentlig mer politisk hjelp til å sikre like spilleregler for norske selskaper i utlandet. Det vil gi vesentlig mer uttelling for norsk industri enn kortsiktig forfordeling av norske selskaper i Norge.
jon
/ February 10, 2010Vi lar Milton Friedman få ordet. Friedman snakker om import av stål, men det skulle gjelde som et generelt prinsipp:
http://www.youtube.com/watch?v=j0pl_FXt0eM
jon
/ February 10, 2010“Men samtidig risikerer Norge å miste virksomheter og arbeidsplasser som kunne vært konkurransedyktige gitt rettferdige spilleregler”
Som Milton Friedman påpeker: Norge mister ikke arbeidsplasser totalt sett. Det som skjer er at koreanerne bruker pengene de har tjent. De brenner dem ikke opp, som i så fall ville være den beste dealen av dem alle, siden vi da kunne trykket opp tilsvarende nye penger. Det er disse pengene vi direkte eller indirekte må produsere for å få tilbake. Alt i alt taper vi ikke arbeidplasser. Forskjellen er synligheten på arbeidplassene. Noen er mer synlige arbeidplasser, og derfor kjemper man for disse i stedet for de mer usynlige arbeidplassene. Ingen kjemper for dem.
Vi bør derfor ikke sørge for “rettferdige spilleregler” i WTO. Vi bør takke og bukke for at folk er så dumme at de subsidierer produkter vi kjøper. Det kan vi sagtens trenge siden vi også subsidierer f.eks billige aluminiumsprodukter rundt om i verden.
Som Friedman sier. Det kan skapes arbeidplasser ved å stenge for import av bananer, og dermed bygge innenlandske svindyre isolerte varmehus å ha bananene i. Hvis man aksepterer at dette er idiotisk, bør det tilsvarende være mulig å forstå at å særfordele norske interesser er idiotisk. Taperne blir det norske folk.
admin
/ February 10, 2010Jon: Jeg synes dette blir for unyansert. For det første: Det Friedman primært argumenterer mot, er beskyttelsestiltak for å skjerme egen industri. Det er jeg også mot.
Samtidig mener jeg man bør arbeide for å fjerne konkurransevridende tiltak, for eksempel gjennom WTO. Handelshindringer er skadelig for verden, totalt sett. Når det gjelder ett importland isolert sett, er jeg forsåvidt enig i at virkningen ikke er entydig negativ hvis konkurrentland driver med subsidier. Man får tross alt billig import, som jeg også nevner i min kommentar.
Men jeg mener det også blir for enkelt å si at dette er entydig positivt for importlandet (i dette tilfellet Norge). Hvis bedrifter må avvikles på grunn av subsidier i konkurrentland, er det ikke bare å starte opp igjen hvis konkurrentlandet slutter å subsidiere. Maskiner er demontert, arbeidskraften satt inn andre steder, kompetanse gått tapt, etc. Dette er store transaksjonskostnader som man ikke kan ignorere.
Mvh
Are Slettan
Kimchi and rice
/ February 11, 2010Kanskje ikke subsidier, men koreansk forretningspraksis (returprovisjon/avanseswop)påvirker kontrakter, etc.
Forretningskonglomeratene som vant, og andre som Aker Solutions valgte for Goliat, snakker sammen og manøvrerer til beste for koreanske interesser. Det kan være at noen kjøper ut hele avansen til andre for en motytelse som noen ser seg tjent med. Å kunne være på topp av verdikjeden er alltid mer utslagsgivende.
DHI fikk de store tapsposisjonene og IMF mobiliserte til støtte for Korea da Sør-Øst Asia var ille ute å kjøre noen år tilbake. Den gang ble det sagt at SHI og HHI la flere dårlige saker over til DHI, for selv å unngå konkurs. Mye av gamle DHI ble solgt og strukket på ny. Verftet DSME er idag tilbake i business, men DHI er av slike grunner historie.
Kansellerte kontrakter, ledige byggeslots og nærhet til kina kan medvirke til Hyundai’s gevinst. SHI har også vunnet hvor mange kontrakter med Aker’s engineeringsmiljøer i det siste … (?) … kanskje noen til og med subsidiært er vent til å utnytte en evne til å kjøpe dyrt.
Tre milliarder er uansett så mye i en sluttkonkurranse at det eneste en i etterkant kan si med sikkerhet er: AKER og eiere (faktisk også i dette tilfelle Kjell I Røkke) dreit seg ut !
KR
/ February 14, 2010Stord burde vera litt meir audmjuke etter å ha levert to Aker-riggar med 2 mrd i overskridelsar 1,5 år forsinka.