Kommentarer

Are Slettan

Are Slettan er tidligere leder for Nettavisens økonomiseksjon, ansvarlig redaktør i iMarkedet.no og redaktør i Finansavisen.

Hegner om honningkrukken

Dagsavisen synes det er en dårlig idé å dele på pressestøtten.

Ingen aviser mottar så mye direkte pressestøtte som Dagsavisen, 40 millioner kroner hvert år. Avisen hadde ved siste telling et opplegg på rundt 29.000, så hver Dagsavisen-leser sponses med rundt 1.400 kroner. Det er ganske mye når et årsabonnement koster 2.599 kroner.

Når avisen først har fått hånden så langt ned i honningkrukken, er det ikke rart at den gang etter gang leverer flammende og høystemte forsvarstaler for støtten sin.

Det er heller ikke overraskende at Dagsavisen er uhyre skeptisk til at det såkalte Mediestøtteutvalget nå skal vurdere pressestøtten i lys av de ganske åpenbare teknologiske endringene i mediebransjen.

I en lederartikkel fredag heter det blant annet:

Plattformnøytralitet er blitt et moteord i mediedebatten. Enkelte har tatt til orde for at også nettaviser og bloggere må få del i støtteordningen. Det er en avsporing. Publisering på nettet foregår uten store kostnader til trykk, distribusjon og en større redaksjon som papiravisene må ha for å drive kvalitetsjournalistikk. Finansieringen av nettavisene bør skje gjennom annonser. Støtte til nettaviser, som er gratis, er ingen naturlig oppgave for staten.

Støttes fordi det er dyrt?
Man må nesten ha tilhold i Dagsavisen for å finne logikken i dette.

Det er riktig at nettaviser slipper å trykke på papir og at distribusjonen er mye billigere. Men er det virkelig et argument for at staten skal stimulere en dyr og lite miljøvennlig måte å drive journalistikk på?

Skal det prinsippet gjelde også på andre områder? Skal staten subsidiere næringsvirksomhet fordi den drives dyrt og tungvint?

Støtter ikke kvalitet
Men det er vel riktig at papiravisene har større redaksjoner og driver mer kvalitetsjournalistikk? Det første er objektivt riktig. Det er fortsatt flest journalister i papiravisene. Det andre kan diskuteres, men la oss si at det alt i alt er riktig.

Men hvis målet er kvalitetsjournalistikk, er det vel kvaliteten på journalistikken, ikke papirforbruket som burde avgjøre støtten?

Men dagens pressestøtteordning støtte ikke kvalitet, den støtter papiraviser. En drittavis på papir får støtte. Verdens beste avis på nett får det ikke.

Støtten består ikke bare av den direkte produksjonsstøtten. Aviser er også fritatt fra merverdiavgift på opplagsinntektene, men det gjelder også bare papiraviser. Tenker du på å lansere en kvalitetsnyhetstjeneste på nett og ta betalt for tilgang, må du likevel betale merverdiavgift, mens Dagbladet og VG slipper.

Klassisk
Poenget er at pressestøtten er en klassisk subsidieordning, og slike ordninger har en del fellestrekk.

Subsidier går ikke til nyskapning, men til gårsdagens bedrifter. Det er disse som har hatt tid til å skaffe seg godt plasserte talsmenn med kontakter i politikken. Typiske subsidienæringer har vært gjennom en konsolideringsprosess, slik at de består av et begrenset og stabilt antall aktører som slipper å dele matfatet med andre. Det er også lett å avgrense hvem som skal regnes med.

Tøft nok fra før
De fleste som tar et ærlig blikk på mediebransjen, ser at veksten vil komme innen ulike digitale medier, ikke papirmedier.

Men de digitale forretningsmodellene er umodne, og det er svært tøft å overleve, ikke minst for nye og uavhengige aktører.

Det burde ikke være nødvendig å gjøre det enda tøffere for fremtidens medier ved å støtte de etablerte aktørene, enten det nå gjelder direkte produksjonsstøtte, momsfritak for aviser eller å la NRK selge nettannonser på innhold som allerede er betalt via lisensen.

Det er grotesk urettferdig. Og den urettferdigheten er det altså Dagsavisen driver kampanje for.

NA24 samler de beste kommentatorene. Her er din daglige dose kommentarstoff.

Følg meg på Twitter: @areslettan
Få NA24s nyhetsbrev som e-post

  • Share/Bookmark
« Previous post
Gjeldsbergene vakler

20 kommentarerSkriv en kommentar →

  1. Jonas

     /  February 8, 2010

    Tror dette løser seg selv på sikt. Tilslutt blir situasjonen så absurd at det politiske system som sitter å deler ut midler i øst og vest tilslutt ville måtte reagere. Dette er det som jeg håper på i det minste.

    Det er klart at Dagsavisen med et opplag på 29.000 hadde vært tvunget til en annen modell for lenge siden uten denne støtten. Kan ikke skjønne hvorfor man skal bruke skattemidler på dette. Hva er det som er så nobelt med disse avisene? Innovasjonen og det gode materialet finner man jo allerede på nett, og ikke i disse avisene. Jeg har knapt nok lest en papiravis de siste 5 årene, bortsett fra DN ol. som man får på flyet. Dagsavisen har allerede for mange år siden blitt en sidrumpa avis blottet for interessant stoff som blindt og lydig bjeffer i den retning LO og Ap vil.

  2. Kjørvel

     /  February 8, 2010

    Dagsavisen er et makkverk av en avis , den idiotiske kommunisten Arne Strand sin private tumleplass . Det er vanvittig at en så til de grader verdiløs avis skal få støtte fra staten . Det er sosialistenes propagandaavis nr.1 . FYSJ !

    Det ville vært langt bedre å bruke de 40 millionene på å sikre beboerne i slummen i oslo .

  3. are salomonsen

     /  February 8, 2010

    sosialister er flate i trynet. møter døren hele tiden. slik har det alltid vært i norge og vil alltid forbli slik at sosialistene som “har monopol” på sannheten, er de som bryter sine egne regler og igjen møter seg i døren.

    flat nose policy. regelen om den flate nese. lovlig mafia. uorganisert politikk etc…

  4. Bulle

     /  February 8, 2010

    Synes dere som skriver kommentarer i nettaviser kan slutte å bruke spalteplassen deres til å hamre løs på pressestøtten. Dere er inhabile så det holder i dette spørsmålet. Skriv om noe annet i stedet for å undergrave deres egen troverdighet på denne måten.

  5. Axe.

     /  February 8, 2010

    Det kan godt hende at papiravisene har en fremtid, men det forutsetter at redaksjonene og journalistene våkner opp. De sovner trygt om kvelden med pressestøtten som hodepute (sovepute). Underveis kommer de dragende med argumentene om en fri og mangfoldig presse som sikrer en levende debatt, fri meningsutveksling og bla bla bla. Alt mens sentrale personer i norsk presse bare for få tiår siden ukritisk svelget unna det som ble servert av Pravda og Det nye Kina.

    Nyheter på papir er underlagt markedets nådeløse lover. Er ikke produktet godt nok, velger kjøperne noe annet. Opplagstallene forteller at Dagsavisen og Dagbladet ikke leverer. Avisene holder ikke mål, uansett hva Arne Strand og Marie Simonsen måtte mene. Pennene er ikke lenger gylne. Man gjentar seg selv i det uendelige, og det som i egne øyne er interessant kommentarstoff blir bare dvask, etterplaprende propaganda for eget politisk syn. Leserne reagerer som man kan forvente. De trekker på skuldrene og lar være å kjøpe avisene. Til syvende og sist sitter man igjen med grunnfjellet av lesere, som selvsagt er altfor få til at det kan bli noe matnyttig ut av det. Det blir til forveksling likt Krf’s klamring til bedehusmiljøet på Vestlandet.

    Egentlig er det hele ganske enkelt. Redaktøren og journalistens oppgave er å formidle interessant informasjon på en interessant og tankevekkende måte. I tillegg bør det skje på et tilnærmet korrekt og elegant norsk. Russeavisen i videregående, og veggavisen på universitetet bør maqn ha gjort seg ferdig med.

  6. Depress

     /  February 8, 2010

    Ingen må bli overrasket over at Dagsavisen – som tidligere het Arbeiderbladet – forsvarer den nåværende pressestøtteordningen. Ordningen ble “konstruert” slik at Ap-avisene, og først og fremst hovedorganet Arbeiderbladet, skulle få det aller meste av støtten. Altså, jo dårligere sosialistavis og jo mindre den selger, jo mer pressestøtte får du. Ordningen gikk da også betegnende nok under navnet “Lex Arbeiderbladet” (Arbeiderblad-loven). Alle er ifølge sosialistene like, men noen er tydeligvis likere enn andre.

  7. Jonas

     /  February 8, 2010

    Til Bulle:
    Jeg er ikke journalist, likevel synes jeg at systemet rundt pressestøtte har gått ut på dato. Selv journalister som Are kan mene dette uten å bli kalt for inhabil. Jeg oppfatter dette primært som en prinsipiell diskusjon om å kunne konkurrere på like vilkår, uten at den ene part blir særbehandlet.

    Jeg er også en skattebetaler og det irriterer meg at så mange grupper har hundrevis av små sugerør ned i statskassen. Rent praktisk er dette det største problemet. Rart at folk som deg ikke ser dette, men det er vel sosialisme i praksis?

  8. Bulle

     /  February 8, 2010

    Til Jonas:

    Du har nok misforstått. Det jeg skrev over er ikke noe forsvar for fortsatt pressestøtte.

    Leserne må være klar over at nettavisene har en økonomisk egeninteresse ift avskaffelse av pressestøtten, og at dette sannsynligvis er årsaken til at de bringer opp temaet så ofte de kan. At man som kommentator bruker spalteplassen til å drive politikk for snevre egeninteresser er patetisk, uansett om man jobber for Dagsavisen eller NA24.

  9. Anti-Bulle

     /  February 8, 2010

    Til Bulle: Hvorfor kan ikke nettavisene svare på en lederartikkel hos pressestøttemottaker Dagsavisen som sier at man ikke må røre pressestøtten?
    Er det bare de som mottar pressestøtte som skal kunne ha meninger?

  10. Anti-Støre

     /  February 8, 2010

    Hvorfor misliker jeg Dagsavisen så sterkt?

    Kan det være at de er Arbeiderbladet?

  11. IvarE

     /  February 8, 2010

    @Bulle:
    Ja, selvfølgelig har de (nettavisene) en egeninteresse i avskaffelse av pressestøtten. De har en egeninteresse i å få samme konkurranseforhold som sine konkurrenter. Det gjør de heller ikke noe forsøk på å skjule. Og når i all verden ble det suspekt å ønske seg samme forhold som konkurrentene????

    Det er ikke det samme som Dagsavisen, som bruker spalteplassen på å beholde (les: tilrane seg) urimelige fordeler. Og som gjemmer seg bak stråargumenter.

  12. Jokkis

     /  February 8, 2010

    Når pressen diskuterer egne kår er det alltid interessant, fordi det er sjelden en eneste av de som ikke har en eller annen form for egennytte. Hadde f.eks pressestøtten forsvunnet i dag, er det en god del aviser som hadde gått konkurs i morgen, og dermed hadde reklamekronene for de gjenværende steget, da det er færre aktørerer å fordele den samme potten med reklamekroner på.

    Så langt så bra. De som er mot kutt i støtten, har naturligvis åpenbare motiver. De kjemper for eget overskudd og for egen jobbsikkerhet. De som er for kutt i støtten, har stort sett det samme motivet, nemlig mindre konkurranse og dermed større overskudd samt bedre jobsikkerhet.

    At både Slettan og Dagsavisen har en viss egeninteresse er dermed ikke et tema i det hele tatt. Det burde være åpenbart for leserne at disse begge diskuterer egne vilkår med en viss grad av subjektivitet.

    Dette betyr derimot ikke det ikke er interessant å lese deres kommentarer. Slettan påpeker helt åpenbare poenger, men på en interessant måte som gjør det lesbart og aktuelt.

  13. Bulle

     /  February 8, 2010

    Til Anti-Bulle:

    Spm1: Fordi man da selv begår samme feilen som man kritiserer Dagsavisen for.

    Spm2: Nei.

  14. oj3

     /  February 8, 2010

    Jeg prøvde å kommentere saken i Dagsavisen – den siste i en lang rekke av desperate sytesaker for å beholde urimelige fordeler, men de sensurerte bort innlegget.

    Ja, Dagsavisen er virkelig en avis som er viktig for ytringsfrihet og meningsdannelse, selve kronargumentet for pressestøtten.

  15. Roald Bentzen

     /  February 8, 2010

    Til Bulle
    Du skriver lenger oppe i tråden følgende: “Synes dere som skriver kommentarer i nettaviser kan slutte å bruke spalteplassen deres til å hamre løs på pressestøtten. Dere er inhabile så det holder i dette spørsmålet”.
    Vi som skriver her er aldeles ikke inhabile – Det er nemlig vi som betaler pressestøtten! Pressestøtte (og annen varig støtte) har samme virkning på mottakeren som narkotika, først blir man avhengig av stoffet så blir man avhengig av langern!
    Dagsavisen gjør hva som helst for å tilfredsstille langern (Jens)! Det merket vi svært godt under siste valgkamp. Dette kalles på godt norsk for korrusjon! I Norge er korrupsjon statsstøttet! Berlisconi kunne ikke gjort det bedre.

  16. Kjetil

     /  February 8, 2010

    Da feministiske aktivister som Marie Simonsen, Martine Aurdal og Marte Michlet kuppet redaksjonen var det begynnelsen på slutten for Dagbladet. Anne Aasheim ble presset til å satse på mer kvinnestoff, fortelle hvor dyktige kvinner er i forhold til menn samt at årsaken til at kvinner ikke styrer verden er fordi de holdes nede av slemme bakmenn. Gjør en kvinne noe dumt eller galt er det alltid fordi en slem bakmann truet dem.

    Hun skremte vekk 50 % av markedet, dvs mannlige lesere fordi ingen mann finner seg i å bli hetset og trakassert spalte opp og spalte ned samtidig som han betaler lønna deres.

    Nå får eierne fjerne kvinneaktivistene og begynne å lage en avis – ikke et feministisk kamporgan.

  17. Du har i alle fall tiltrukket deg en særdeles broket forsamling av støttespillere, Slettan. :-) Jeg er enig i at nye medier også på sett og vis bør støttes, men det gir jo liten mening å støtte ting som går i pluss helt av seg selv. Poenget med pressestøtten er jo mangfold. Med mindre du mener at Dagsavisen på papir sørger for å redusere mangfoldet på nett, er det ikke i seg selv noe problem at Dagsavisen (og Klassekampen, og Vårt Land) mottar støtte.

    Personlig mener jeg vi burde se på realitetene, ikke de abstrakte prinsippene, i en slik debatt. Uten pressestøtten forsvinner Klassekampen og Dagsavisen. Er det en styrke for demokratiet og den offentlige debatten? Jeg sier nei. Ofte argumenterer også folk for at pressestøtten skaper lojale og makt-ukritiske aviser, fordi de er redde for å miste støtten. Som eksemplene på faktiske pressestøttemottakende aviser viser, er dette reelt ikke sant.

    Mer her og her.

  18. Jonas

     /  February 9, 2010

    Til indregard: “Uten pressestøtten forsvinner Klassekampen og Dagsavisen.”

    Hvorfor det? Tvinger ikke dette disse til å sette tæring etter næring? Dvs gjøre en lenge etterlengtet restrukturering og fornying? Sålenge nesten ingen gidder å lese disse avisene (som er situasjonen idag) hvorfor holde disse kunstig i live?

    Om Klassekampen forsvant så tror jeg neppe dette hadde vært noe stort tilbakeslag for demokratiet: TVERT IMOT. Denne leses av mindre enn 1% av befolkningen og den inneholder holdninger og materialer som omtrent ingen i Norge per idag identifiserer seg med.

    Apropos abstrakte prinsipper og vikarierende argumenter; se deg selv i speilet og start å følge med. Mange nettaviser sliter økonomisk, inkludert NA24, vel nesten alle gjør dette per idag og mange holdes kunstig i live. Hvis noen skulle støttes så hadde jeg satset på denne underskogen av nettaviser som har vokst opp de siste årene, og ikke disse utdaterte dinosaurene som du så varmt beskriver.

  1. Ukens anbefalte – 8 February 2010 | Raymond Karlsen
  2. TwittLink - Your headlines on Twitter