Ekspertgruppe punkterer en lange rekke teorier.
Onsdag la en ekspertgruppe oppnevnt av Arbeids‐ og inkluderingsdepartementet frem en rapport om mulige tiltak for å redusere sykefraværet.
I utgangspunktet hadde regjeringen gjort det klart at det var uaktuelt å stramme inn sykelønnsordningen, som for de fleste betyr full lønn i inntil et år, men i rapporten nevnes det i alle fall at gruppen mener «det er hevet over enhver tvil at reduksjon i lønn ved sykefravær reduserer det totale sykefraværet.» Og det er ikke så overraskende når gruppen også skriver at «enkelte studier tyder på at pasienten i praksis sykmelder seg selv.»
Gitt at det mest effektive tiltaket er politisk tabu, har gruppen levert en liste over andre mulige tiltak, blant annet skal den arbeidsgiverfinansierte sykmeldingsperioden kutts til ti dager, mens antallet egenmeldingsdager utvides fra tre til ti. Dessuten skal hovedregelen være at sykemeldinger skal være gradert etter åtte uker, ellers må arbeidsgiver betale en andel på 20 prosent.
Nettavisens Gunnar Stavrum mener forslagene er fornuftige. E24s Elin Ørjasæter mener de er gode, med et par unntak.
Jeg synes det er vanskelig å vurdere, men det kan godt være at tiltakene viser seg å ha en viss effekt. Mye vil nok avhenge av hvordan de gjennomføres.
Det jeg syne er mest interessant med rapporten er imidlertid at den i nøkternt forskerspråk punkterer en del myter som stadig blir gjentatt av folk som ikke ønsker innstramminger i regelverket. Her er mytene, formulert av meg, og ordrette sitater fra gruppens rapport:
Myte: Alle som blir sykemeldt, er faktisk syke.
Det er samlet sett ikke mulig å forklare økningen i sykefraværet med utviklingstrekk i helsetilstanden eller sykeligheten i befolkningen.
Myte: Sykefraværet i Norge har ikke økt.
Samlet økte sykefraværet utover arbeidsgiverperioden med 22 pst. fra 1989 til 2008 – fra 9,6 til 11,7 dager per lønnstager per år (NAV 2009).
Veksten i sykefraværet har tiltatt gjennom 2009.
Myte: Sykefraværet i Norge er ikke høyt.
På basis av AKU‐tallene (Arbeidskraftundersøkelsen fra SSB, red. anm.) har Norge et høyere sykefravær enn andre land. Men minst like viktig som nivået er det disse tallene sier om trender: Mens sykefraværsnivået i Norge har holdt seg høyt, har land som Sverige og Nederland – som på begynnelsen av 2000‐tallet lå på nivå med Norge i internasjonale sammenlikninger – fått til en markant reduksjon.
Myte: Hvis sykefraværet i Norge likevel er høyt, skyldes det høy yrkesdeltagelse.
Flere land har om lag like høy generell sysselsetting som Norge, men lavere sykefravær.
Kommuner i Norge med høy sysselsetting har samtidig også et lavere sykefravær enn kommuner med lav sysselsetting.
Myte: Hvis sykefraværet i Norge er høyt, og det ikke skyldes høy yrkesdeltagelse totalt sett, skyldes det at mange kvinner og eldre er i arbeid.
Sverige har om lag samme yrkesdeltagelse blant kvinner som Norge, men lavere sykefravær.
Andelen kvinner og eldre i arbeidsstyrken har heller ikke økt i en slik grad de siste 10‐15 årene at dette kan forklare den stigende tendensen i sykefraværet.
Det legemeldte sykefraværet er siden 2001 redusert blant arbeidstakere over 50 år. … Utviklingen i sykefraværet blant de eldste aldersgruppene har to motstridende effekter på sykefraværsprosenten. Gjennom at de utgjør en økt andel av de sysselsatte (+ 2 prosentpoeng) har de isolert sett bidratt til å øke sykefraværsprosenten. Gjennom nedgangen i sykefraværet har de isolert sett bidratt til å dempe veksten. Personer over 55 år utgjorde 18 pst. av de sysselsatte i 3. kvartal 2009, hvorav en betydelig del er på deltid. Samlet har de eldste derfor i liten grad påvirket det samlede sykefraværet i perioden.
Myte: Lavere sykefravær vil bare føre til flere uføre.
Et spørsmål kan være om et høyt sykefravær i Norge ”kompenseres” av at vi har relativt færre på helserelaterte eller andre tilliggende stønadsordninger. Denne antakelsen styrkes ikke av analyser fra OECD (2009) som bl.a. antyder at Norge har nesten dobbelt så stor andel av den yrkesaktive befolkningen på uføretrygd som OECD‐gjennomsnittet. Andelen uføretrygdete i Norge er høyt, selv når vi tar hensyn til at yrkesdeltakelsen i Norge er vesentlig høyere enn OECD‐gjennomsnittet.
Sammenlikner vi mer spesifikt med Sverige, som i mange henseender ligner Norge, viser figur 5 under at det samlede antallet årsverk på uføretrygd, rehabiliteringspenger og sykepenger har økt markert siden 1995 her hjemme. Som andel av befolkningen 20‐64 år tilsvarte dette vel 14 pst. i 2008 – 4 prosentpoeng høyere enn i 1995. Veksten har fortsatt i 2009. I Sverige har det derimot vært en samlet nedgang de siste årene. I 2009 er det anslått at knapt 11 pst. vil motta slike ytelser – om lag 3 prosentpoeng lavere enn i 2003.
Myte: Høyt sykefravær skyldes «brutalisering» av arbeidslivet.
Selv om det ikke kan utelukkes at økte arbeidskrav og omstillingspress i denne perioden fører til utstøting, gir regelmessige undersøkelser ikke entydige holdepunkter for å si at arbeidslivet er ”brutalisert”.
Myte: Høyt sykefravær skyldes helsekøer.
For enkelte diagnoser og helseplager er det såkalte helsekøer, altså ordninger hvor pasienter må vente på behandling. Volumet og kvaliteten på behandling har imidlertid aldri vært så bra som i dag, og ventetidene har vært relativt stabile. Det er derfor ikke mulig å tilskrive vekst i sykefravær ‐verken siden midten av 1990‐tallet eller siden 2004 ‐til svikt i behandlingsapparatet eller økende ventetider.
«Mythbuster»-gruppen hadde følgende medlemmer:
Seniorforsker, professor Arnstein Mykletun, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Bergen (leder)
Forskningsdirektør, professor Hege R Eriksen, Uni helse, Universitetet i Bergen
Seniorforsker, professor Knut Røed, Frischsenteret, Oslo
Fastlege Gisle Schmidt, Oslo
Fastlege Anette Fosse, Mo i Rana
Overlege Grete Damberg, Arbeids‐og velferdsetaten, Oslo
Fylkesdirektør Ellen Christine Christiansen, Arbeids‐og velferdsetaten, Oslo
Ass. direktør, professor Bjørn Guldvog, Helsedirektoratet, Oslo
NA24 samler de beste kommentatorene. Her er din daglige dose kommentarstoff.
Følg meg på Twitter: @areslettan
Få NA24s nyhetsbrev som e-post
Roald Bentzen
/ February 4, 2010I alle år jeg kan huske, og det er mange, har det blitt servert beskrivelser av arbeid som fryktelig farlig. Frekvensen på denne skremselspropaganda er spesielt høy i forbindelse med lønnsoppgjøret hver eneste vår. I tillegg til denne propaganda kommer historiene om arbeidsgiverne som en egen rase som bare har til hensikt å utnytte arbeiderne for å gjøre seg selv rike.
Når man da i etterkant ser virkningen av denne særdeles effektive hjernevasking kan man ikke bli overrasket. Det ligger i kortene at et frislepp på sykemeldingene og lønnsnivået under sykdom, er en gavepakning til alle som har latt seg påvirke av propagandaen.
LO støttet av SVAP, står bak svertingen av alt arbeid og må ta skylden for denne begredelige utvikling. Organisasjonen er destruktiv for nasjonen Norge og dens egne medlemmer, og resultatene ser vi nå. Jeg anbefaler alle som er medlem av LO å finne seg en annen organisasjon for deres interesser. En med sunne og konstuktive idealer.
are salomonsen
/ February 4, 2010hvis man MÅ jobbe i Norge må man for all del jobbe i offetlig sektor. Noe annet i disse tider, er helt uakseptabelt!
PostAktiv
/ February 4, 2010Statistisk spade som kalles noe annet enn spade
Jeg er ganske sikker på at om man sammenligner Sverige med Norge, så vil tallene se ganske like ut tatt i betraktning at Sverige har omtrent 10% ledighet. Den største forskjellen er bare at Sverige har erstattet spaden med ett møkkagreip og sagt at selv om du ikke kan jobbe nå(fra ufør), så kan du nok gjøre det i framtiden(til arbeidsledig), mens Norge gjør det motsatte(fra arbeidsledig til ufør). Tipper det blir ramskrikt den dagen vi MÅ gjøre det samme: http://www.dn.no/energi/article1788108.ece
Gent Leman
/ February 4, 2010Det må være lov til å si at vi finner en diskutsjon om sykefraværet i en så kort blogg, tøvete. Det kommer mest av på hvordan man bruker statistikken.
Ser man for eksempel på tese 2, kan jeg konkludere følgende: På slutten av 70-tallet var sykefraværet like høyt som i dag! Siden vi pr dags dato har flere kvinner i arbeid enn på 70-tallet, må sykefraværet i statistisk ha gått ned!
Tese 4, Hvis sykefraværet i norge likevel er høyt, skyldes det høy yrkesdeltagelse: Industrien i Norge er i stor grad bygget på råvareindustri som generelt sliter mere på arbeidstaker. Med høy yrkesdeltagelse vil naturligvis yrker med høy slitasje få høyere sykefravær. Samenlikner vi derimot sektor mot sektor, vil man ikke bare se at sykefraværet er lavere enn sammenliknbare land, men at effektiviteten er høyere!
Tesen om at yrkeslivet er mere brutalisert står nok fortsatt ved lag: Norge har i dag verdens mest effektive byråkrati og industri. Dersom noen virkelig går rundt og innbilder seg at dette er oppnådd uten at arbeidsdagen er “brutalisert”, så hver så snill, oppsøk hjelp!
Å løse fraværsproblematikken er en svært kompleks og sammensatt oppgave. Problemet med denne arbeidsgruppen er veldig enkel. Den består utelukkende av eksperter!!! Hvor er økonomen som er sykemeldt grunnet bekymring for finanskrisen? Hvor er salgsingeniøren som er utbrent grunnet mye press og reise? Hvor er helsearbeideren med ødelagt rygg, grunnet tunge løft i arbeidsdagen.? Hvor er legen som ble pillemsbruker? Hvor er dykkerne, offshorearbeiderne, billakkererne som er løsemiddelskadet? Hvor er NAV-ansatte som møter disse?
Man løser ikke konflikter med ensidig argumentering, man må møte fienden ansikt til ansikt!
MVH
Gent
admin
/ February 4, 2010PostAktiv:
Du tar opp et interessant poeng. Hvis vi holder oss til Sverige, er det riktig at summen av helserelaterte trygder og arbeidsledige utgjør omtrent den samme andelen av befolkningen i Norge og Sverige. (Figur 6 i rapporten viser dette.)
Noen sier da at det ikke er noe poeng i å gjøre noe for å redusere antallet på helserelaterte trygder, for da dukker de bare opp som ledige. Det synes jeg er særdeles tvilsomt.
For det første er det viktig å se på trenden. I Sverige har den totale andelen på disse trygdeytelsene vist en fallende tendens, i Norge en stigende.
For det andre er det etter min mening ikke likegyldig om en person er klassifisert som sykemeldt eller arbeidsledig. Erfaring viser at mange langtidssyke går over på uføretrygd og blir der. Arbeidsledige komme i større grad tilbake i jobb. Mens arbeidsledigheten synker markant i gode tider, reagerer andelen på helserelaterte trygder mindre på et bedret arbeidsmarked.
Dessuten har jo denne klassifiseringen mye å si for hvilken politikk som bør settes inn. Hvis problemet er at folk er syke, kan for eksempel kortere helsekøer virke, men det har jo ingen effekt hvis problemet er at de mangler jobb. Hvis folk mangler jobb, kan man føre en politikk for å stimulere til økt sysselsetting, men det treffer jo ikke folk som er for syke til å jobbe.
Gent Lehman:
Jeg har også sett påstanden om at sykefraværet ikke er høyere enn på slutten av 1970-tallet, men forstår ikke helt hvor den kommer fra. Jeg skal ikke kategorisk si at det er feil, men jeg er svært usikker på om det finnes sammenlignbar (merk, sammenlignbar) statistikk for hele denne perioden og hva den i så fall viser. Jeg har også sett denne opplysningen referert til SSB, men samtidig har jeg flere ganger sett SSB omtale en langsiktig økning i sykefraværet og vise til tall som går tilbake til begynnelsen av 1980-tallet for å underbygge dette.
Jeg stiller meg enda mer tvilende til påstanden din om sykefraværet i Norge er lavere enn i sammenlignbare land når man ser på sektor for sektor. Det er riktig at Norge har mye råvareindustri, men totalt sett har Norge lav andel sysselsatte i industrien. Dessuten ligger industrien i Norge ganske midt i laget når det gjelder sykefravær i ulike sektorer.
Brutalisering er vanskelig å måle, men ekspertene finner altså ikke entydig dekning for dette som forklaring. En ny spørreundersøkelse tyder på at folk jevnt over har det bedre på jobben nå enn for 20 år siden: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/article3490648.ece
Mvh
Are Slettan
gnat
/ February 4, 2010Så jeg leser denne rapporten, og reagerer på følgende :
“Et mindretall står for majoriteten av sykefraværet. I 2008 stod 12,4 prosent av landets 2,38 millioner sysselsatte for 80 pst. av de legemeldte fraværsdagene.”
Vi har altså en enkel definert gruppe vi kan ta tak i, vi er ikke nødt til å ta fra alle rettighetene.
“AKU … Sykefravær defineres her som selvrapportert helt fraværende i undersøkelsesuken. Styrken ved denne tilnærmingen er at AKU er en etablert spørreundersøkelse med lik utforming mellom land. En svakhet kan være ulikheter knyttet til hvordan Arbeidskraftundersøkelsene klassifiserer personer med langtidsfravær som sysselsatte.”
Så AKU premierer land med gradert sykemelding, og land der oppsagte syke ikke får rettighetene sine.
” Ser vi for eksempel på den klart største diagnosegruppen innen sykelønnsordningen, muskel‐ og skjelettlidelser, holder nivået seg stabilt i befolkningen over tid, selv om forekomsten av sykefravær for slike plager har endret seg (Ihlebæk et al. 2007, Kamaleri et al. 2009). Heller ikke når det gjelder psykiske lidelser – en annen stor gruppe innen sykelønnsordningen ‐ gir samlet evidens støtte til antakelser om en forringet psykisk folkehelse de siste 20 årene (Mykletun, Knudsen og Mathisen 20090).”
Vi har altså ingen vekst av de to store diagnosene som krever rask behandling. De hopper, som du påpeker, inn på helsekøer, men det er ikke mulig å få innsikt i om de har sett sammenheng mellom disse to diagnosene og helsekøer.
“Personer som faller ut av videregående skole har et høyere sykefravær i arbeidslivet, samt et høyere bruk av velferdsordninger som uføretrygd, dagpenger og rehabiliteringspenger, enn de som fullfører. Ettersom 1 av 3 ikke fullfører videregående skole, er frafallsproblematikken uttalt som et høyt prioritert område for skolemyndighetene. Det er imidlertid gjort overraskende lite undersøkelser av fraværet i videregående skole, og det kan derfor ikke dokumenteres om fraværsreglementet bidrar både frafallet i den videregående skolen og til senere sykefravær i arbeidslivet. Ekspertgruppen antar imidlertid at et tidlig fokus på deltakelse og nærvær i skolen vil kunne ha en forebyggende effekt på sykefraværet i arbeidslivet på lang sikt.”
Dette er i mine øyner en av de viktigste tingene å ta tak i undersøkelsen. Ser ikke ut som dette får tilfredstillende fokus.
“Ekspertgruppen legger til grunn at det er rom for en vesentlig reduksjon i sykefraværet og at effektive tiltak for å redusere sykefraværet ikke avhenger av årsaker til økning i sykefravær. Tiltak kan være virkningsfulle uten at de bygger på dokumentert kunnskap om årsakssammenhenger. Eksempelvis erfarte man i 2004 at sykefraværet kunne reduseres ved administrative tiltak og bedre regelverksoppfølging uten at disse nødvendigvis rettet seg mot tydelige årsaker til sykefravær.”
Hvilket betyr: Det er mye enklere å voldta kjerringa, enn å spørre ho om hvorfor hun ikke har lyst på sex.
“Mange fastleger, og i størst grad de yngre, hevder at de tillegger pasientens ønske større vekt enn sitt eget medisinske skjønn (Gulbrandsen mfl. 2002). ”
Mange fastleger, og spesielt yngre, er faglig inkompetente.
GH
/ February 4, 2010Hvordan er det mulig å bruke så mye tid og energi på noe som kan løses enkelt. Jo, fordi alle er blitt innpodet med at det ikke kan og skal gjøres enkelt. Karensdag eller evt. redusert kompensasjon fra første dag er den løsningen , og eneste løsning som er praktisk og rettferdig. Er det de etablerte, de best stilte, som er redd for å miste en fantastisk “gullgruve”. Er det derfor dette blir tabu. Det kan da umulig være de lavest på rangstigen, de som taper minst. -Og for guds skyld, ikke lek apekatt etter svenskene mer nå, ikke pålegg legene mer jobb. De får jo ikke unna seg det de skal gjøre i dag.
Vi kan ikke la molboene få gjennomslag for de minst praktiske og dyreste løsningene denne gang. Bruk heller ressurser på avskaffelse på en feilslått SV-skole. Det er der det har startet.
Jonas
/ February 4, 2010Det er merkelig at så mange mennesker synes å ha en kronisk motvilje mot å diskutere det økende sykefraværet i Norge. For sykefraværet er jo økende fra år til år, selv om man korrigerer for alle slags typer faktorer. Det interessante er jo at man heller ikke korrigerer for positive faktorer feks i forhold til 70-tallet som så mange elsker å dra frem:
1. Bedre helse
2. Bedre medisinsk tilbud
3. Kortere arbeidsuke
4. Mindre fysisk krevende jobber
5. Det at mange langtidssykemeldte havner på andre ordninger
svein erik
/ February 4, 2010Eneste virkning av de foreslåtte endringene er at næringsdrivende i eget AS går ned til 80% sykelønn fra 2 måned hvis de blir 100% sykmeldt.
Blir vel tvunget til å låne penger privat inn i firma for å ta ut lønn andre veien slik at staten får arbeidsgiveravgiften sin også.
KR
/ February 4, 2010Rapporten vert truleg avvist, for dei har ikkje levert det regjeringa ville høyre.
Dunke
/ February 5, 2010Det er tydelig at Nettavisens kommentatorer allerede har bestemt seg for hva som er riktig medisin uten å ville bry seg om virkeligheten. For eksempel innførte Danmark karensdager i 1983. Det førte til høyere langtidsfravær, siden folk gikk på jobben syke, og ordningen ble avskaffet få år senere. Og om man går så drastisk til verks som i Sverige – den eneste forskjellen på å være sykemeldt og å havne i arbeidsløshetskø er vel at sistnevnte har færre rettigheter?
Direkte patetisk blir det når Slettan later som han er en “mythbuster”.
- Det er klart sykefraværet går opp et år myndighetene går offentlig ut og ber folk holde seg hjemme én uke ved antydning til influensa. Samtidig er det slik at det i perioder med jobbtrygghet er en lavere terskel for å ikke gå på jobb når man først er syk.
- Sykefraværet var høyere i 2003, og i følge SSB svinger sykefraværet med arbeidsløsheten – og vi har aldri opplevd så lavt sykefravær kombinert med så lav arbeidsløshet som i 2008.
- Forskjellen mellom Norge på den ene siden og Sverige og Nederland på den andre, er at i sistnevnte land er de syke presset ut av sykelønnsstatistikken og inn i arbeidsløshetskø og over på sosialstønad.
- Det er kun Danmark, Sveits og Island som kan måle seg med Norge når det gjelder yrkesdeltakelse. Det er derfor ikke mange land å måle seg opp mot, slik Slettan påstår.
- Igjen, i Sverige er folk ikke på sykelønn fordi de er overført til sosialstønad. Samtidig, når arbeidsløsheten er lav, vil også flere som ikke ville vært i arbeidslivet i andre land (kronikere, diabetikere, astmatikere osv.) være en del av arbeidsstyrken – derfor vil folk være sykere.
- Det er et kjent medisinsk faktum at man, dersom man har en belastningsskade, fortsetter å gjøre det som fikk skaden til å oppstå i første omgang vil bli dårligere. Om du tvinger en sykepleier med senebetennelse til å fortsette å foreta de operasjonene som ga henne betennelsen i første omgang, er faren for at hun blir ufør større. Årsaken til at Norge har flere uføre, er rett og slett at vi inkluderer mange i den kategorien.
- Slettan påstår at arbeidslivet ikke brutaliseres, uten å komme med belegg for det. Vel, hva er det da når bemanningen på søppelbiler reduseres fra tre til to? Hva er det da når hver stuepike får ansvar for flere rom på samme tid? Hva er det da når sykehjemmene nedbemannes og det blir færre ansatte per pasient? Hva er det da når rutetidene for bussene blir strammere og strammere? Mulig Slettan ikke opplever brutalisering der han sitter, men det kan være greit å bevege seg ut av eifelbeinstårnet sitt en gang imellom også.
Men, klart, når man ser hvilket kobbel av nyliberalister Slettan har alliert seg med, er vel ikke resultatet overraskende. Nettavisens kampanje for svekket sykelønn blir ikke mer basert på virkelighet av den grunn.
Nadreas
/ February 5, 20102% sykefravær i Sverige og snart 10 % i Norge. Vi er da faen ikke så ulike. Og dette er ikke Nettavisens kampanje. Dette er fornuftens stemme som endelig har fått lov å snakke.
Jonas
/ February 5, 2010Til Dunke:
Her gjør du endel ganske elementære bommerter når man skal prøve å virke overbevisende.
1. Du kritiserer andre for å komme med påstander mens du selv er subjektiv og kommer selv med påstander som du ikke dokumenterer
2. Ensidighet. Du inkluderer bare særnorske ting som kan forklare en økning i fravær og ikke ting som kan virke den andre veien
3. Du overdriver trolig momenter som muligens kan forklare hvorfor sykefraværet er høyere i Norge enn i andre land. Hvertfall dokumenterer du ingenting. Nesten alt du har kommet med her er jo synsing, mens materialet artikkelen baseres på tross alt er litt mer enn det
4. Flisespikkeri. Selv om det er få land som har høyere yrkesdeltakelse enn Norge, er det mange som ligger like under og som man derfor kan sammenlikne seg med.
5. Latterliggjøring og mistenkeliggjøring av mennesker som er uenig med deg.
Du har hermed fått dagens kaktus fra meg.
admin
/ February 5, 2010Dunke:
Du skriver at jeg later som jeg er «mythbuster». Men poenget er jo at det som står i kommentaren min er ordrette sitater fra den regjeringsoppnevnte ekspertgruppen. Kan det tenkes at forskerne og legene i denne gruppen har litt peiling på arbeidsliv, trygder og sykdom?
Og ellers: Hvilket «kobbel av nyliberalister» er det jeg har «alliert» meg med? Og i hvilken form? Jeg er genuint interessert i svar, siden man for høflighetens skyld bør vite hvem man er alliert med, slik at man for eksempel kan hilse på dem hvis man skulle slumpe til å treffes.
Mvh
Are Slettan
Gruvearbeider
/ February 6, 2010Oppfordrer alle som er uenige med Slettan til å slutte å lese de ensidige Høyreekstreme innleggene fra Bush Are.
Det er skjelden noen får så godt betalt for å gjøre så lite fornuftig som mr Are Slettan.Han burde kanskje prøve manuelt arbeid som hjelpepleier eller hva med 25år med manuelt gruvearbeid på Svaldbard …Slettan ser seg selv som et økonomisk og sosialt tenkene geni ?
Det er nemlig deg som leser Are Slettan lever fett av …
Forsvinner halvparten av leserne blir Are Slettan muligens å finne på arbeiskontoret der han hører hjemme…Det store flertallet som er sykmelte har en god grunn for å være det , det vil bare gjøre vondt verre og bruke for mye pisk på disse.
Gruvearbeider
/ February 6, 2010Geni ?
Forskjellen mellom det geniale og dumheten er at det geniale har sin begrensning.
Salon Gahlin
Talentet lærer alt; geniet vet alt.
Johann Wolfgang von Goethe
Et geni er en begavet mann som er død.
Edmond de Goncourt
Det verden trenger, er flere ydmyke genier. Det er så få igjen av oss.
Oscar Levant
Å være et geni er det samme som å ha ubegrenset evne til å tåle arbeidsslit,alvorlige skader og anstrengelser ??? …
(Arbeid gjør fri dvs. Død – Nazist tesen …kun pisk og dårlig betalt)
William Somerset Maugham
svein landtjem
/ February 6, 2010Denne galskapen (sykepengedebatten og svertingen av de som er syke) må ta slutt. Det er en sterk gruppe som har ønsket sykepenger redusert i mange år. Da det ble en liten økning i sykemeldte fra 2008 til 2009 grunnet blandt annet hysteriet rundt svineinfluensa.. fakta er at vi er ikke sykere enn før. vi er ikke sykere en andre.. men vi har høyere inntekter. Fakta er også at det var langt flere syke i 2003 enn hva det var i 2009.
alle bør se dette innslaget:
http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.6934369
Ola Normal'n
/ February 6, 2010“Samlet økte sykefraværet utover arbeidsgiverperioden med 22 pst. fra 1989 til 2008 – fra 9,6 til 11,7 dager per lønnstager per år (NAV 2009).
Samme statistikk sier også:
“Sykefraværet hos kvinner har vist klart stigende tendens gjennom 20-årsperioden som helhet, mens dette ikke har vært tilfelle for menn”.
Andre statistikker viser at det er i offentlig sektor stigningen skjer, og særlig innen helse/omsorg.
Det er regjeringen selv som har øverste ansvar for disse arbeidsplassene, og det burde være naturlig å rydde i eget hus før en legger sten til byrden for andre.
Og hvem har ansvaret for at folketrygden som arbeidere og arbeidstakere har betalt inn siden 1967 plutselig ikke strekker til den dagen du skal få dem utbetalt?
Hvorfor ser det ut til at ‘ekspertgruppen’ på sykelønnsordningen bare består av folk fra offentlig sektor, og de fleste dessuten fra helse/omsorg.
Hvor rekrutteres forøvrig dagens aktører fra til det politiske miljø?
Hvor lenge kan et slikt samfunn fungere etter at engangsressursen olje tar slutt?
Ola Normal'n
/ February 6, 2010Vi burde få statistikker over økningen i offentlig sektor over samme 20 års perioden, og sammenlignbare statistikker for privat sektor.
Kunne vært interessant å få en enkel oversikt over på om vi i det hele tatt trenger en privat sektor.
Toralf Haugland
/ February 7, 2010Det kastes frem mange påstander i debatten om sykefraværet.
Noen påstander er at Norge har en prosentvis høyere andel av innbyggerne innenfor yrkeslivet enn andre land.
Andelen kvinner i arbeidslivet er høyere i Norge enn i andre land.
Andelen på uføretrygd er høyere i Norge enn i andre land.
Andelen på syketrygd er høyere i Norge enn i andre land.
Det er godt mulig at disse påstandene er riktige, men det må jo bety at en mye større andel av andre lands innbyggere ikke lever av inntekter fra arbeid eller trygder, Hva lever de da av?Også i andre land må folk ha noe å leve av.
Mange flere enn i Norge lever selvfølgelig av arbeidsledighetstrygd, men dette er bare en del av svaret.
Er det flere enn i Norge som lever av svart arbeid?
Er det flere alderspensjonister?
Er det flere som tigger til livets opphold?
Eller er det flere kvinner som er hjemmeværende og lever av mannen sin inntekt?
Jeg kan ikke se at noen av disse alternativene er noe bedre enn det systemet vi har i Norge.