Heter ikke Anne Aasheim.
Torsdag ble det klart at Anne Aasheim trekker seg som sjefredaktør i Dagbladet etter tre og et halvt år. Samtidig går Peter Raaum fra jobben som kultur- og debattredaktør samme sted.
Aasheim legger ikke skjul på at den dårlige opplagsutviklingen har bidratt til at hun går. Sannsynligvis har det også vært veldig tungt å få de ansatte i Dagbladet med på de radikale endringene som må til i dagens medieverden.
Det har ikke manglet på kritikk og råd under Aasheims redaktørtid. Overdrev avisen kvinneprofilen? Burde den rendyrket sin kulturradikale linje? Tatt et valg mellom nyheter og kommentarstoff? Tabloid eller tung?
Skog og trær
Kanskje det. Men den som fokuserer på slike forklaringer, ser ikke skogen for bare trær.
Og «skogen» er en revolusjon i mediebransjen. Dette er en bransje som har levd med puter under armene i hundre år. Trange distribusjonskanaler og høye oppstartskostnader har gjort konkurransen lunken.
Anne Aasheim har hatt en tung jobb i Dagbladet. (Foto: Scanpix)
Verken publikum eller annonsører hadde mange alternativer, og resultatet ble høye priser for begge gruppene.
For eierne har dette betydd gode overskudd, men det har også ført til at mediebedriftene har fått enormt mange ansatte, som dels har drevet lite produktivt dobbeltarbeid. Mest utpreget, for ikke å si parodisk, har dette vært for typografer i en del større aviser, som har fått fyrstelig betalt for å utføre arbeid det ikke lenger var behov for.
Men det gjelder også journalister. På middels interessante pressekonferanser har titalls journalister samlet seg for å ta de samme notatene og skrive marginalt forskjellige artikler i hver sine aviser og blader. I mediekonserner med mange lokal- og regionaviser, er det forbløffende hvor mange forskjellige anmeldelser man kan finne av den samme platen.
De høye reklameprisene har gjort at en næringskjede med annonseselgere, mediebyråer og reklamebyråer har fått råd til å kjøpe veldig rare briller og leve Herrens glade dager på kule utesteder på Grünerløkka.
Digital distribusjon på vidt gap
De siste årenes revolusjon består i at distribusjonen i den digitale verdenen er åpnet på vidt gap. Leserne har tilgang til et hav av gratis lesestoff. Fjortenårige bloggere får like mange lesere som nettutgavene til trauste aviser.
Annonsører kan kjøpe plass på Google, uten å gå veien om folk med rare briller og høye lønninger.
Det er rett og slett et hav av potensielle annonseplasser der ute i den digitale verdenen, og prisnivået tradisjonelle medier har vært vant til, kommer aldri tilbake.
Så varierer det hvor hardt dette rammer ulike medier. Løssalgsaviser merker det raskere enn abonnementsaviser. Lokal- og regionaviser har større markedsmakt i forhold til annonsører enn riksdekkende medier. I sofaen dominerer TV, og i bilen radio. Men også disse kanalene merker konkurransen, dels konkurranse om publikum fra ting som YouTube og nettradioer, men også ved at det generelle prisnivået på reklame blir presset nedover.
Kannibalisering
Dagbladet og andre norske medieaktører satset aggressivt i den digitale verdenen, men har i stor grad beholdt den gamle organisasjonen, tenkemåten og kostnadsbasen og brukt innhold fra papiravisen på nett og mobil.
På den ene siden har dette gjort det vanskelig for rene nettaktører å konkurrere (det vet jeg litt om). På den andre siden bidrar det til å kannibalisere papirutgavene og forsere det opplagsfallet som har rammet Dagbladet så hardt.
Dette har selvsagt pågått i flere år, men frem til for et par år siden dekket en kraftig høykonjunktur over problemene, ikke minst i Norge.
Ingen vet hvordan fremtidens mediebransje blir. Men den blir i alle fall ikke som i gode, gamle dager.
Det er dette som er Dagbladets problem, ikke Anne Aasheim. For ti år siden kunne hun godt blitt en dundrende suksess som Dagblad-redaktør.
Les mer hos NA24 Propaganda:
Dagbladtoppene slutter
Rådgiver: - Dagbladet er ferdig som dagsavis
Oppdateringer:
Spill kan ha felt Aasheim
Dagblad-ansatte: - Stemningen er på bunnen
- Aasheim gjorde rett i å gå
NA24 samler de beste kommentatorene. Her er din daglige dose kommentarstoff.
Følg meg på Twitter: @areslettan
Få NA24s nyhetsbrev som e-post
Jørgen
/ January 21, 2010Men innholdet i Dagbladet er jo lavmål……..
Man kan diskutere om digitale kanaler, redaktører, høye lønninger, lite produktivitet e.l. er årsaken til at avisen nå går inn.
Det fundamentale er at innholdet er veldig dårlig og uintelligent.
Jeg tror ledelsen i avisen ikke er i stand til å analysere og forstå leseren. Avisen har vært på kollisjonskurs i årevis med leserne. Innholdet passer best for et intelligensnivå tilsvarende en 16-åring med overflatisk og spekulativ innhold. Dette blir voksne og normalt intelligente mennesker lei av. Forsøkene på å skape overskrifter og debatt, har vært dødsdømte. Dagbladet har kort og godt utspilt sin rolle, det er stadig færre som assossierer seg med et innhold som er lavmål.
Kjartan
/ January 21, 2010Det er liten tvil om at endringen i medieverden er en stor, kanskje den største, årsaken til det store fallet i opplaget til Dagbladet. Men det virker som om ingen stiller spørsmålet: “Er Dagbladet fortsatt en god avis?”.
De siste årene har jeg flere ganger bladd gjennom avisen og lurt på hva redaksjonen egentlig synes om sitt eget produkt. Har de vært stolte? Har de følt at de har bidratt med noe av verdi?
I så fall er det nok ikke håp for avisen som jeg mest av alt husker for å bli gradvis tynnere og tynnere. Det tar jo bare noen sekunder å bla seg gjennom gårsdagens nyheter (disse har jeg jo uansett lest fra før). VG er behørig kopiert med fokus på kongelige, engleskoler og forbrukerstoff. Avisen er jo rett og slett kjedelig!
Kjedelig…
Dårlig marked er en dårlig unnskyldning for et dårlig produkt!
Krølle
/ January 21, 2010Slettan har rett i det alt, utenom at det ikke er Aasheims feil. Selvfølgelig er det hennes feil. Hun hadde ikke evnene til å endre Dagbladet til den nye kulturen. Man kan ikke unnskylde henne med at hun har vært like dårlig som resten av aktørene i de gamle media. Om alle er dårlige, betyr ikke det at den den minst dårlige er bra.
På den annen side glemmer Slettan å nevne at Dagbladet ikke mottar støtte slik abonnementsaviser gjør. La oss nå bare håpe at Dagbladets kommende undergang/transformasjon ikke munner ut i utvidet mediastøtte slik Huitfeldt har antydet vil skje. Det vil skade hele bransjen, især NA24.
Ben Dover
/ January 21, 2010“De høye reklameprisene har gjort at en næringskjede med annonseselgere, mediebyråer og reklamebyråer har fått råd til å kjøpe veldig rare briller og leve Herrens glade dager på kule utesteder på Grünerløkka.”
hahaha, dette må være den beste setningen jeg har lest på lenge!
(den biten, med de rare brillene altså)
Grant Hinderaker
/ January 21, 2010Kjartan treffer spikeren på hode her, det blir lagd en avis som stadig færre vil kjøpe og det gjør de.
Selvfølgelig har markedet endret seg men næringsdrivende har alltid måttet tilpasse seg markedene (det finnes ikke produsenter av vedfyrte tog lenger, heller ikke kan du kjøpe koks så mange plasser).
Opplagsfallet kan enkelt stoppes hvis noen har ryggrad nok til å lage den avisen leserene vil ha til rett pris.
Ola
/ January 21, 2010Jeg slutter meg helt til det Kjartan skriver. Jeg har lest Dagbladet helt fra 1960-tallet. Da måtte jeg som student bare ha Dagbladet. Dagbladets kulturstoff, kritiske kommentarer og nyhetsdekning ga godt grunnlag for egne meninger. En gang på 90-tallet ble kona og jeg enige om at nå var det nok, og vi kjøpte den bare i helgene. De siste årene er også fredags- og lørdagshandelen kuttet ut. Det dreide seg ikke om store innsparingen, men innholdet var totalt uinteressant. Vi, som bor i provinsen, slo fast at dette måtte være et menighetsblad for en eller annen elite i Oslo 2. Dagbladet var en gang et kulturorgan. Noen av landet skarpeste penner har skrevet der. Det er lenge siden. Jeg håper noen vil gjenreise Dagbladet. Da må det inneholde noe mer enn gamle nyheter, tips om storbyweekender, kule restauranter i Barecelona og trendy innredninger.
Vidar
/ January 21, 2010Som oftest leser jeg Aftenposten, fredagsbilaget er noe som jeg ser frem til å lese. Men om søndagen pleier jeg å kjøpe Dagbladet av en hyggelig gutt på 13/14 år. Jeg synes det er flott at han jobber for å få penger. Men søndagsbilaget til Dagbladet synes jeg er rettet kun mot den kvinnelige lesergruppen,det er ett bilag som ikke fenger meg. Jeg synes det er lite gjennomtenkt av Dagbladet å komme med ett slik bilag.
BHalland
/ January 21, 2010Jeg for min del har ikke lenger samvittighet til å kjøpe Dagbladet. Dette etter å ha sett de nedrige karaktermordene på Steinar Lem og Hege Storhaug. Håper avisa går under snart.
Jan Mitten
/ January 21, 2010Dagbladet har forfektet et samfunns syn som ikke lenger står til troende. Det fargerike fellesskapet er en fiasko, og Dagbladets omfavning av Islam har fått mange til å slutte å kjøpe den rødes elites propaganda blekke nr. 1
Det er med stor glede å observere Dagbladets død, og det skal skåles den dagen blekka blir begravd. Det blir en merkedag.
Tjompis
/ January 21, 2010For min del sluttet jeg å kjøpe Dagbladet da avisen ble for full av kulturradikalt homsefeministisk multikulturelt pjatt samtidig som avisen ikke lenger er i stand til å ta de alvorlige diskusjonene som innvandring, asyljuks, voldtektsøkning og trygdemisbruk.
Dagbladet ble en feig avis, som mer tilslørte enn å avdekke fakta.
Meland er forøvrig en journalist som virkelig hever nivået på Dagbladet. Ikke fordi hun har noen politisk agenda som står nærmere mine meninger, men fordi hun lager lange, velskrevne informative artikler. Gode nok til at hun bør vurdere å skrive for Illustrert Vitenskap.
Jarle Berg
/ January 21, 2010Det er svært enkelt å si hvorfor Dagbladet nå går til helvete; Dette er straffen for at 85 % av alle norske journalister er sosialister.
Helt utrolig at alle 100 norske aviser skriver for venstresosiale norske karrierekvinner mellom 20-45, når vi vet at disse allerede har sluttet å kjøpe papiraviser daglig, men beveget seg over på nett eller til nisjemediene.
Derimot er det et enormt marked for papiraviser for de som i dag stemmer FrP (og AP), er eldre og middeladrende, kjøper Se & Hør og andre ukeblad, lytter på country og danseband, er innvandringsskeptiske, er patriotiske og gammeldagse, og er forbannet på kriminaliteten.
Denne store gruppen blir de siste som slutter å kjøpe papiraviser, men har i dag intet tilbud i det norske papiravismarkedet.
Selv Aftenposten ansetter nå stort sett bare sosialister. Når Dagsavisen, Aftenposten, Dagbladet, Klassekampen stort sett skrives av samme typen venstrevridde journalister, så trenger man kun lese en av disse avisene for å ha lest alle. Selv leser jeg kun Klassekampen av disse sosialistavisene, da får jeg i det minste ekte vare.
Det er også svært enkelt å si hvordan Dagbladet kan 3-doble opplaget om de vil; Lag en skikkelig høyrevridd, ja nærmeste høyreekstrem tabloidavis!!! Slik som de tre største avisene i Storbritannia, News of the World, The Sun og Daily Mail.
Disse tabloidene raser mot britisk innvandringspolitikk rett som det er, henger ut maktmennesker som begår utroskap, og henger ut kriminelle voldsmenn, voldtektsforbytere, taxisvindlere og mafiamedlemmer med navn og bilde og kjører rein gapestokkjournalistikk når de vil.
Ved siden av alt dette tabloide kan man finne glimrende kommentarer og avslørende journalistikk, omtrent som i norske Dagens Næringsliv.
Hadde Dagbladet sparket alle feministene og sosialistene, og ansatt Hege Storhaug, Hans Rustad, Jan Arild Snoen, Aslak Nore, Hanne Nabintu Herland, Asle Toje, Nina Karin Monsen og slike høyrevridde sluggere, så ville avisen garantert blitt Norges største avis igjen.
Se & Hør er vel eneste massemedium som driver journalistikk inspirert av de største tabloidavisene i Storbritannia, og bladets enorme framgang hviler på denne type journalistikk. Men Se & Hør mangler britiske taboiders nyhetskjør og kampanjejournalistikk, for eksempel mot kriminalitet og kriminelle.
Partiet FrP’s framgang, er beviset på at det er et enormt market for denne typen høyrevridde massemedier også i Norge, og i Storbritannia er de desidert største avisene alle “høyreekstreme” etter norsk målestokk. Mens de venstrevridde britiske avisene som likner på alle dagens norske (Guardian, Observer, Independent), er kun er en fjerdedel eller en femtedel så store og opplever nå sterkt fall i det britiske papiravismarkedet.
Hadde Spetalen, Hegnar eller Stein Erik Hagen nå kjøpt opp konkursboet Dagbladet, og omgjort det til en høyrevridd avis, ville de ikke bare støttet FrP hundre ganger mer enn de lusne kronene de gir i valgkampstøtte til partiet, men de ville også ha tjent enormt med penger etter hvert som avisopplaget ville eksplodert igjen.
Jarle Berg
/ January 21, 2010Krølle skrev: På den annen side glemmer Slettan å nevne at Dagbladet ikke mottar støtte slik abonnementsaviser gjør. La oss nå bare håpe at Dagbladets kommende undergang/transformasjon ikke munner ut i utvidet mediastøtte slik Huitfeldt har antydet vil skje. Det vil skade hele bransjen, især NA24.
Svar: Dete stemmer ikke. Den delen av pressestøtten som utgjør den såkalte produksjonsstøtten går riktignok kun til abonnementsaviser, men den er på “kun” 400 millioner kroner. Den virkelig store pressestøtten utgjøres av avisenes momsfritak, som nå har en verdi på nærmere 2 milliarder kroner. Pressestøtten i form av momsfritak går i særlig grad til alle Oslo-avisene, VG, Dagbladet, Aftenposten, DN osv…I tillegg kommer den skjulte pressestøtten i form av statlig annonsering i utvalgte norske massemedier.
Noen burde skrive mer om dette, nemlig at 80 % av den statlige pressestøtten nå tilflyter medie-arbeidsplassene i den delen av Norge som kun har 15 % av befolkningen, nemlig Oslo. Snakk om geografisk diskriminering! Snakk om brudd på pressestøttens historiske begrunnelse, om at man ønsket maktspredning og et vidt spekter av folk og meninger i pressen.
admin
/ January 21, 2010Jarle Berg/Krølle:
Det er riktig, som Jarle Berg påpeker, at momsfritaket utgjør store summer og går til alle avisene, men det er ikke helt dekkende å si at det egentlig produksjonstilskuddet går til “abonnementsaviser”. For eksempel får verken Bergens Tidende eller Dagens Næringsliv støtte, og disse er primært abonnementsaviser.
Tilskuddet går bare til en del abonnementsaviser, basert på heller kryptiske kritierier (http://www.medietilsynet.no/no/Stotteordninger-1/Produksjonstilskudd/):
“Hvilke aviser kan få produksjonstilskudd?
De viktigste kriteriene for å motta produksjonstilskudd er at publikasjonen har dagspressekarakter, har en ansvarlig redaktør, tar betalt fra leseren og selger mesteparten av opplaget til abonnenter. Videre settes det krav til opplagets størrelse og hvor ofte avisen kommer ut. Ordningen gjelder kun papiraviser.
Aviskategorier
Tilskuddsberettigede aviser kategoriseres som nr. 1-avis, nr. 2-avis eller aleneavis. Nr. 1-avis har størst opplag av avisene som kommer ut i utgiverkommunen. Nr. 2-avis har lavere opplag enn nr. 1-avisen. En aleneavis er eneste avis i utgiverkommunen. Fem nr. 2-aviser – Dagen, Dagsavisen, Klassekampen, Nationen og Vårt Land – er kategoriserte som riksdekkende meningsbærende aviser.”
Liste over avisene som får tilskudd er her: http://www.medietilsynet.no/Documents/Stotteordninger/Produksjonstilskudd/091202_produksjontilskudd_2009.pdf
Mvh
Are Slettan
Zanna
/ January 22, 2010Dagbladet har gått for langt i mange saker. Vi har foreksempel da rasulykken i Ålesund skjedde. De pårørende sa fra til media at de ikke ville ha bilder av de omkomne i avisene. Dagen etter denne forferdelige ulykken hadde Dagbladet på fremsiden et stort bildet av en av de omkomne.
Så har vi dette med Madeleine-saken. Der forsiden var: Drept av mor.
Jeg har boikottet dem…. og kommer til å gjøre det videre. For meg kan de bare gå konken….
Bulle
/ January 22, 2010God og opplysende kommentar fra Are i dag også, men jeg synes ikke han forklarer godt nok hvorfor Dagbladet går dårligere enn andre aviser. Mediarevolusjonen og behovet for å bryte ned de gamle og kostbare strukturene må ganske sikkert by på de samme utfordringene for andre avishus også.
Det virker opplagt at Dagbladet må ha gjort noe annerledes, siden den sliter tyngre enn de andre.
Mediebransjen har helt klart mange problemer, men Dagbladet har noen til. Det synes jeg Are burde ha nevnt noe om.
oys
/ January 22, 2010Den digitale revolusjonen gjorde at alle stilte med blanke ark, og det har ikke vært vanskeligere for Dagbladet enn noen andre. Tvertimot, som en underdog kunne de har utnyttet dette og vunnet. Vel å merke, hvis innholdet hadde vært interessant nok. Det har det ikke vært på flre år. Det startet ikke under Åsheim, men det fortsatte under henne. Siklende lefling med kvinner med kvinnestoff som ekskluderte halvparten av potensielle leserne, sensasjonsreportasjer som tippet over kanten og ble usmakelige samt dårlig journalistikk. Åsheim bare fortsatte en idiotisk utviklingn som var dømt til å gå i grøftene på begge sider av veier. Og kom heller ikke å si at det ikke har blinket varsellamper underveis – det har jo vært et fyrverkeri av varsellamper. Men lukker du øynene så ser du dem ikke.
Ola
/ January 22, 2010Styret i Dagbladet gjorde klokt i å gi Anne Aasheim sparken. Det er naturligvis det som har skjedd, og så pakker man dette inn andre ord. Dagbladet har vært i uttakt med folket i mange år, derfor mister man lesere. Den ultraradikale profilen – med feministiske og lesbiske stemmer – er noe kvinner eller menn flest ikke kjenner seg igjen i. Kommentarer er blitt skrevet at politisk korrekte etterstrebere, som hører hjemme i Klassekampen og internavisa til Blitz. Nyhetsprofilen har også vært skammelig. Aasheim er muligens ei tøff lesbe på motorsykkel. Men at Heyerdahl og Tvinge har latt henne øse ut penger som en full sjømann på latterlig og bakstreversk journalistikk, forblir en gåte.
Axe.
/ January 23, 2010Det er lenge siden Dagbladet drev med journalistikk. De gjorde det i en forgangen tid, med journalister og kommentatorer som faktisk hadde noe på hjertet, og maktet å formulere det utover russeavis-nivå. Dagens penneknekter i Dagbladet fremstår i all sin selvhøytidelighet som platte ord-onanister, hvis agenda stort sett er gammelmodig feminisme, SV-etterplapring og belærende snusfornuft. Dette hadde dessverre ikke Anne Aasheim guts til å fortelle dem, og foreta en storstilt opprydding i alt dilettanteriet. Dermed fortsetter denne patetiske flokken sin lemen-vandring mot stupet.
Skal Dagblad-skuta snues, så må disse strykekandidatene i norsk erstattes av personer som er i stand til å tenke en dristig tanke, og formulere den slik at folk gidder å lese om det. Lar man bare humla suse i blind tro på egen fortreffelighet, så kan man like godt skrive Dagbladets dødsannonse først som sist. Forutsatt, selvsagt, at noen vet hvordan det gjøres.
Tidligere kjøper
/ January 23, 2010Jeg husker da Aasheim tiltrådte, da ble hun sitert på at avisen skulle ha kvinneprofil. Elegant og effektiv måte å avskrive 50% av markedsgrunnlaget. Som andre skriver i kommentarene her vil jeg heller lese Dagsavisen eller Klassekampen hvis jeg ønsker å få belyst eller forstå venstresidens argumenter, enn å lese de korrekte meningene til kafesosialistene som har overtatt Dagbladet. Livsstilsstoffet i Dagbladet er også rimelig ekskluderende for de som lever normale utrendy liv.
Den Moderne Mann versjon 2
/ January 23, 2010Hva er det med alt dette snikk snakket?
Dagbladet går konk fordi folk ikke gidder å betale for feministversjonen av Se & Hør i avisform.
Exleser
/ January 24, 2010Feministene i Dagbladet kuppet redaksjonen og misbrukte arbeidsplassen sin til å spre propaganda. De ga spalteplass til militante mannehatende feminister, vi leste hvor fantastiske alt det feminine er, at fremtiden tilhører kvinnene samtidig som vi fikk høre at alle menn er potensielle overgripere og gjør alt de kan for å ødelegge for de snille kvinnene. Marie Simonsen, Martine Aurdal, Marte Michlet – hele supperådet sørget for at mannlige lesere flyktet fra feministblekka, at opplag og økonomi stupte og hundrevis av kolleger ble sendt ut i arbeidsledighet. Kombinasjonen feministisk propaganda parret med politisk korrekthet og radikalisme var åpenbart veien til skifteretten.
Ingen mann ville vedkjenne seg Dagbladet – og da Anne Aasheim tiltrådte ble hun presset til å “satse på mer kvinnestoff”. Det var dagen for begynnelsen til slutten.
Nå må eierne ta grep og sparke ut feministmafiaen som har ødelagt produktet. Vi vil ha kritisk journalistikk og ikke propaganda som mer og mer minner om en avis i Nord Korea.
admin
/ January 24, 2010Jeg ser at svært mange her mener problemet til Dagbladet er at den er blitt en avis for radikale kvinner, feminister, etc. Det er mulig det er riktig, og jeg er ingen stor tilhenger av Dagbladet selv. Men før man fastslår at dette er hovedgrunnen til avisens problemer, synes jeg kanskje det bør stilles noen kontrollspørsmål, for eksempel:
- Er jeg kvinne?
- Er jeg radikal?
- Finnes det mange kvinner i Norge? Ja, litt over 50% av befolkningen.
- Finnes det mange radikale kvinner i Norge? Ja, Norge har tross alt en rødgrønn regjering, og kvinner stemmer generelt mer venstreorientert enn menn.
Radikale kvinner bør dermed ikke i utgangspunktet være noe dårlig lesergrunnlag.
Mvh
Are Slettan
tidligere kjøper
/ January 24, 2010Ser at Admin stiller 4 spørsmål og bare svarer på 2 av dem
Det mangler imidlertid noen spørsmål som sikkert kan besvares av statistikere og økonomer:
Er radikale kvinner typiske aviskjøpere?
Er løssalgsaviser tjent med å snevre inn sitt markedsgrunnlag så tydelig som Dagbladet har gjort?
Ettersom de rødgrønne deler avisbudsjettet på i Nationen, Dagsavisen og Dagbladet, og de mest trofaste abonnerer på en av de førstnevnte med pressestøtte, hvor mange er det da igjen til Dagbladet?
Er Aftenposten med eksrevolusjonær redaktør en trussel mot Dagbladet?
Men tilbake til synsingen, VG og Dagbladet skriver om svært mye av det samme og man trenger svært sjelden begge for å kose seg med litt tabloid avis-fastfood. Når Dagbladet da har signalisert at de vil være mest for kvinnene og samtidig har profilerer seg på forholdvis radikalt kommentatorstoff, hvilken avis vinner da konkurransen for dem som skal kjøpe en avis med hjem der det både er menn og kvinner?
Hvilken avis vinner konkurransen der det bare er menn?
Hvilken avis vinner der det er konservativt eller frp-anlagte kvinner (som det også finnes endel av selv om admin har påvist et flertall av de radikale)?
For en markedsfører burde dette være en no-brainer.
Den Moderne Mann versjon 2
/ January 25, 2010Kanskje Dagbladet faktisk har lykkes med å lage en avis for kvinner?
Opplaget har jo blitt temmelig nøyaktig halvert under Anne Aasheims tid som redaktør.
Kanskje var det 50/50 menn og kvinner som leste den før og nå er det 100% kvinner?
JS
/ January 25, 2010Dagbladet gikk til krig mot menn. Ikke lurt.
Dagbladet gikk til krig mot Høyre og FrP. Ikke lurt.
Dagbladet gikk til krig mot sine nettdebattanter. Ikke lurt.
I tillegg er Dagbladets journalister fullstendig inkompetent når det gjelder å sense og grave fram en sak. SOS Rasisme-skandalen ble jo gravd fram av amatører på et nettforum ved å koble skattelister og Brønnøysundregistrene. Man kunne følge saken flere måneder før Dagbladet (og forøvrig de andre tøyseavisene) kom seg ned fra Twitter-greina og begynte å skjønne at man må jobbe for pengene. I mens hadde saken rullet og gått på HO Politikk Forum.
Dessuten er jo Dagbladet utsatt for en boikott. Dette har tydeligvis heller ikke Slettan og Nettavisen fått med seg.
Den samme boikotten kan fort Nettavisen bli utsatt for. For vi liker vel ikke at PK-redaktører stenger nettdebatter hvor redaksjonen ikke liker meningene til folk, gjør vi vel?
MetteO
/ January 25, 2010For noen blir det tydeligvis for mye at kvinner vil ha like muligheter både privat og profesjonelt, himmelen skulle tydeligvis forby at menn også skulle ha plikter til å delta i ulønnet omsorgsarbeid og la være å voldta og drepe kvinner rundt seg.
Fyttikatta – det er nok sikkert disse kvinnehaterne som har sluttet å kjøpe Dagbla’ som er årsaken, gitt… Kan ikke dere stikke fingern i jorda og telle hvor mange av dere egentlig er? Tror dere bare er en liten saueflokk som breker og breker til hverandre så ofte og sutrende høyt at dere tror dere representerer mange….