Sannhetens time for statlige gjeldsslaver.
Finanskrisen som har rullet over verden de siste par årene har kommet i flere faser. Først var det fokus på råtne boliglån, spesielt i USA. Så på bankene som stod bak både boliglånene og andre tvilsomheter. Og så spredte problemene seg til resten av økonomien.
De fleste land forsøkte å bremse nedturen ved å bruke langt mer penger over statsbudsjettet enn det kom inn og ved å garantere for store deler av finanssystemet. De fleste vil si at det var fornuftig i en akutt fase, men samtidig skyver det problemene over på staten. Mange land hadde mye gjeld fra før, og før eller senere må regningen betales.
Effekten merkes
Og nå begynner vi å se effekten. Tirsdag kuttet ratingbyrået Fitch sin vurdering av statsgjelden til Hellas. De største byråene, Moody’s og Standard & Poor’s har varslet at de også er i tenkeboksen når det gjelder den greske kredittverdigheten.
Onsdag ble det så kjent at S&P vurderer å nedjustere ratingen til Spania. S&P har allerede nedjustert både Spania, Hellas og Irland en gang tidligere i år.
Lavere kredittrating tenderer til å øke renten landene må betale.
Portugal og Italia er også land det er knyttet økende usikkerhet til. Til og med Storbritannia begynner å se litt ugrei ut. Og fra før har vi Island, som trengte ekstern krisehjelp for å unngå å misligholde statsgjelden.
Men den største fisken er selvsagt USA, som har store budsjettunderskudd og raskt voksende gjeldsberg.
Felles for disse landene er at de ikke benyttet de gode årene til å betale ned statsgjeld. Det straffer seg nå.
Lang historie
Det er slett ikke noe nytt eller spesielt med usikkerhet rundt staters evne til å gjøre opp for seg.
Mislighold av statsgjeld har lange, om ikke stolte, tradisjoner, i alle fall tilbake til den engelske kong Edward III, som i 1340 misligholdt lån fra banker i Firenze. Spania kastet kortene hele seks ganger fra 1557 til 1647 og Frankrike åtte ganger fra 1558 til 1788, ifølge en oversikt i en ny bok om finansielle kriser, This Time is Different: Eight Centuries of Financial Folly av Carmen M. Reinhart og Kenneth S. Rogoff.
Og sånn fortsatte det. Rundt andre verdenskrig hadde land som stod for nesten halvparten av verdensøkonomien misligholdt statsgjelden.
Men ikke her, eller?
De siste tiårene har imidlertid dette vært et problem forbeholdt land i Asia, Afrika, Øst-Europa og Latin-Amerika. Det siste store eksemplet var Argentina i 2001. Ingen vesteuropeiske land har misligholdt sine forpliktelser etter andre verdenskrig.
Nå er det slett ikke åpenbart at et land som Hellas kommer til å få problemer med å håndtere gjelden. Slikt er vanskelig å forutse og avhenger av en rekke faktorer, som størrelsen på gjelden i forhold til økonomien, investorenes risikovillighet, hvorvidt landet har en forhistorie med mislighold, om det har egen valuta og om gjelden i så fall er utstedt i denne valutaen, om långiverne er utenlandske eller innenlandske og så videre.
Det er uansett åpenbart at nervøsiteten er økende, og det kan bli selvforsterkende.
Og det som er sikkert er at stadig flere land er i ferd med å gå tom for statlig ammunisjon når det gjelder å stimulere økonomien. Ganske snart vil de måtte stramme inn. Enten må skattene økes, utgiftene kuttes eller begge deler på en gang. Det kan bidra til ny økonomisk nedtur eller i det minste til at veksten blir svak.
Sannhetens time kommer nærmere.
NA24 samler de beste kommentatorene. Her er din daglige dose kommentarstoff.
Følg meg på Twitter: @areslettan
Få NA24s nyhetsbrev som e-post
gh
/ December 10, 2009Denne prosessen vil jo være selvforsterkende. Det vil da ikke skje noe i nær fremtid som vil snu noe som helst, tvert i mot (ref. København i disse dager.) Er det den andre siden av globaliseringen vi nå ser, og som slår tilbake. Den globalisering som skapte denne voldsomme forskyvninger av verdens ressurser. Det farligste vi nå gjør er å tro at verden innhenter seg selv igjen. De forutstningene er ikke der lenger.
Jokkis
/ December 10, 2009Det er ikke unaturlig å tenke seg at skillene i verden blir større, mellom de landene som har ført, og fører, en fornuftig og balansert statsøkonomi, og de som ikke gjør. Mange har ignorert reell risiko for lenge, og nå skal plutselig alle ta hensyn til for mye risiko, så går man for langt andre veien.
USA er jo alltid interessant da. Statsgjelden er ikke enormt stor i forhold til f.eks Storbritannia. Det er mer tempoet den øker i som er interessant. USA har jo også utstedt det meste av gjelden i dollar, og en gradvis svekkelse av valutaen vil ikke øke kostnadene ved å holde gjelden, men det bedrer konkurransekraften til landet, og således gjør det lettere å betjene gjelden.
Hellas har ikke helt denne muligheten. Landet har riktignok utstedt gjeld hovedsakelig i egen valuta, altså euro, men fordi resten av den monetære unionen ikke går sånn halvgærnt, så svekkes ikke euroen så mye som Hellas nok kunne ønsket seg. Dermed får de ikke muligheten til å øke sin eksport for dermed å kunne finansiere betalingene.
Bombene finner man jo der landet har utstedt gjelden i en annen valuta. En svekkelse da gir nær umiddelbar detonasjon, siden eksporten reagerer mye langsommere på en svekket valuta. Har et land en beholdning av utenlandsk valuta som er mindre enn gjelden som forfaller i løpet av de neste 12 månedene, er det vanskelig for landet å unngå en eller annen form for default.
are salomonsen
/ December 10, 2009neste år blir spennende for norge. masse firma har brukt opp fond og penger i bank, ordre reserver er borte og ingen nybestillinger. 2010 kan bli et trrist år i næringslivet i norge.
truthseeker
/ December 12, 2009Det er utrolig hvordan moderne land som Spania, Hellas og Irland har havnet i slike problemer. Det kommer en internasjonal valutakrise innen 2 år er det mange som sier. Dollaren er en av grunnene.