Aftenposten er frustrert over at noen banker tar høyere rente enn andre.
Under tittelen «Bankene inkonsekvente» skriver Aftenposten om at noen banker har hevet rentetilbudene etter at Norges Bank økte styringsrenten, mens andre banker ikke har gjort det.
Avisen spør hva det er som bestemmer boliglånsrenten. Er det styringsrenten i Norges Bank eller renten i pengemarkedet? Hvorfor setter noen banker opp, mens andre avventer? Videre heter det blant annet:
- Bankene bruker argumentene til sin egen fordel. De er ikke konsekvente, sier seniorrådgiver Gisle Høyland i Norsk Familieøkonomi.
Han mener de av bankene som har økt renten er på utrygg grunn i sin rentesetting. Nordea, Fokus og Sparebank1 SR Bank er blant storbankene som har satt opp renten i etterkant av at sentralbanksjef Svein Gjedrem økte med 0,25 prosentpoeng 28. oktober, en historisk renteøkning etter gjentatte kutt gjennom finanskrisen.
- Det er lett å skjule seg bak at Norges Bank har økt renten, men når pengemarkedsrenten ikke har økt, så gir jo det bankene høyere inntjening, sier Høyland.
Sunt eller usunt?
Selv om det ikke sies i klartekst, ser den underliggende ideen ut til å være at det er negativt at bankenes gir ulike rentetilbud.
Men er ikke det egentlig et sunnhetstegn? Og hvorfor er det så galt om bankene har ulike argumenter for sine rentetilbud? Er det i det hele tatt interessant for kundene?`
I de fleste markeder ville vi vel tvert om bli mistenksomme hvis alle aktørene endret prisene sine like mye og samtidig. Vi ville mistenke at det foregikk ugrei priskonkurranse.
Det er naturlig at noen tilbydere øker prisen, kanskje for å bedre marginene, mens andre holder igjen, kanskje fordi de prioriterer volumvekst fremfor marginer. I banksektoren er det jo dessuten snakk om både innlåns- og utlånsrenter. Noen velger kanskje å sette opp både utlåns- og innlånsrenten for å tiltrekke seg flere innskuddskunder. Andre prioriterer å få flere lånekunder, og lar heller noen innskuddskunder gå til konkurrentene.
I de fleste markeder stiller vi som kunder oss dessuten ganske likegyldige til tilbydernes argumenter for å heve eller senke prisen. Om Toyota begrunner dyrere biler med høyere aluminiumspris, mens Volkswagen skylder på lønnsoppgang, så er vi som kunder primært interessert i hvem som tilbyr mest bil for pengene.
Fungerer konkurransen?
Nøkkelspørsmålet, også når det gjelder bankene, er: Fungerer konkurransen?
Alt tyder på at den gjør det. Bankenes marginer, både målt som forskjell mellom gjennomsnittlig innskudd- og utlånsrente, og som renteinntekter i prosent av kapitalen bankene forvalter, har de siste par tiårene blitt stadig lavere, som det fremgår av denne grafen fra Kredittilsynets kvartalsrapoprt om finansinstitusjonene:
Når bankene likevel tjener bra med penger, er det fordi de har større volum og driver mer effektivt enn før.
Riktignok har marginfallet bremset opp de siste årene, men noen grunn til bekymring er det neppe med mindre marginene for alvor begynner å stige igjen.
I forbrukermarkedet er det også viktig at informasjonen er forståelig og gjør det mulig å sammenligne ulike tilbud. Dette kan være problematisk i finanssektoren, men når det gjelder boliglån i norske banker, bør ikke det være noe uoverkommelig problem, for eksempel ved hjelp av Finansportalen.
De siste par årene har avdekket store problemer i finanssektoren. Det at bankene ikke endrer rentene på likt, er ikke blant disse.
NA24 samler de beste kommentatorene. Her er din daglige dose kommentarstoff.
Følg meg på Twitter: @areslettan
Få NA24s nyhetsbrev som e-post
