Kommentarer

Are Slettan

Are Slettan er tidligere leder for Nettavisens økonomiseksjon, ansvarlig redaktør i iMarkedet.no og redaktør i Finansavisen.

Hold solskinnsbarna unna oljefondet

Fornybar energi er ingen sikker vinner. Se på raset for solselskapet REC.

Denne uken kom solcelleselskapet REC med aldeles fryktelige kvartalstall. I tredje kvartal tapte selskapet grovt sett 50 øre for hver omsatte krone, og det var en nøktern konsernsjef Ole Enger som oppsummerte slik: - Vi får ingen hjelp av markedet

Investorene svarte med å sende aksjen kraftig ned til tidenes laveste kurs. Siden de solfylte dagene høsten 2007, da REC knivet om å være det nest mest verdifulle selskapet på Oslo Børs etter StatoilHydro, har kursen falt mer enn 85 prosent.

Selskapet har flere problemer. Det har vist seg dyrt og komplisert å øke produksjonen, samtidig som markedet er blitt mye dårligere.

Problemene rammer ikke bare REC. Det amerikanske solcelleselskapet First Solar falt torsdag 17 prosent på børsen etter skuffende kvartalstall.

REC graf

Nyttig graf
Et blikk på kursgrafen til REC (klikk for større versjon) viser at optimisme er erstattet med pessimisme. Det er en nyttig realitetssjekk for dem som ivrer for at staten via oljefondet bør investere mer i fornybar energi, for eksempel Bellona-sjef Frederic Hauge, som nylig sa følgende til Aftenposten:

- Det ville ikke bare vært riktig, men også fornuftig. Dette er en vekstsektor som vil gi stor avkastning.

Hauge sa det samme da sol-optimismen var på topp i 2007:

- Oljefondet må investere i solceller.

Regjeringen går i sin nye regjeringsplattform i samme retning, og skriver følgende om oljefondet:

Regjeringen har et høyt ambisjonsnivå for klima og miljøprofilen for Statens Pensjonsfond Utland. Vi vil utvikle miljø- og klimastrategiene for fondet videre i perioden. Det skal etableres et investeringsprogram for miljø.

Hva er målet?
Man kan gjøre seg flere refleksjoner.

For det første: Staten bør være varsom med å gi oljefondet for mange politiske oppgaver. Hvis målet er å sikre fremtidig pensjoner, bør man konsentrere seg om det. Det er vanskelig nok.

Dessuten er det nær umulig å avgjøre på forhånd hvilke investeringer «som vil gi stor avkastning», slik Hauge mener å vite.  Troen på slike spådomskunster er gjerne omvendt proporsjonal med praktisk erfaring som investor.

En grei hypotese er at prisingen av aksjer og andre verdipapirer sånn noenlunde reflekterer forventet inntjening og risiko. Det gjelder også for grønne aksjer.

Sannsynligvis blir fornybar energi en vekstbransje, men det er ingen garanti for god avkastning. En av 1900-tallets mest betydningsfulle vekstbransjer var luftfart. For investorene var dette et sammenhengende mareritt.

Superinvestorene Warren Buffett påstod for noen år siden at amerikansk luftfart samlet sett ikke har tjent en dollar siden bransjen oppstod. Han la humoristisk til at en fremsynt kapitalist som den 17. desember 1903 så brødrene Orville og Wilbur Wright vingle til værs i sin Flyer I, burde skutt den ned og spart investorer for hundre år med elendighet.

Det er mulig at den store troen på lønnsomheten innen fornybar energi påvirkes av norske erfaringer med olje- og gassindustrien, som har gjort Norge til et søkkrikt land. Men her tar vi ut en begrenset ressurs, som er spesielt verdifull fordi så mange andre produsentlandene er lite fristende å investere i. En slik superprofitt vil neppe oppstå innen fornybar energi.

Klargjør hensikten
Oljefondet har andeler i mange tusen selskaper og investerer allerede i fornybar energi, som i en hvilken som helst bransje.

Men hvis staten ønsker å øke investeringene i fornybar energi utover et slikt naturlig nivå, bør det gjøres klart at det skjer av miljøhensyn, ikke fordi man mener å vite at dette vil gi bedre avkastning enn andre investeringer.

REC-raset er en nyttig påminnelse om at slike spådommer er svært usikre.

NA24 samler de beste kommentatorene. Her er din daglige dose kommentarstoff.

Følg meg på Twitter: @areslettan
Få NA24s nyhetsbrev som e-post

  • Share/Bookmark
« Previous post
Riktig å heve renten

10 kommentarerSkriv en kommentar →

  1. Milton

     /  October 30, 2009

    Er enig med deg her, og undrer meg stadig over at det er fullstendig stillhet om hvor mange penger Oslo kommune har tapt på REC. Jeg satte meg ned og regnet på det her en dag for lenge siden, og kom da frem til at Oslo kommune fra det tidspunktet hvor Terra-bomben smalt (og diskusjonen om kommunenes pengeplasseringer igjen ble aktuell) via Hafslunds REC-investering har tapt flere penger per innbygger enn Narvik tapte på sine Terra-investeringer. Hvorfor i alle dager skal Oslo være venturekapitalist? Det er faktisk enda verre å forstå enn at Oljefondet skal inn. Oslo sitter vel fortsatt med 54% av aksjene i Hafslund, som igjen sitter på 13,5 prosent av aksjene i REC. Dermed satt Oslo indirekte på knapt 7,3% i REC da selskapet raste.

    Kanskje skal man ikke raljere over at Oslo ikke sørget for å komme seg ut av REC i tide, men det er verdt å bemerke at selskapet faktisk toppet samtidig med at verden lo seg skakk av noen små norske kommuners idiotplasseringer. Men uansett kan man spørre hvorfor man har ment en kommune burde drive med solceller og den slags.

    Klart det er å analysere bakover, men at Oslo ikke tenkte mer over hvor kommunens penger var plassert på det tidspunktet da alle lo av diverse bygdetullingers finanseventyr, forekommer meg bemerkelsesverdig. Skal vi ha tillit til Ole Engers analyse av eget selskap, er det vel bare å si at man ikke later til å ha forstått problemene i det selskapet man reelt eide – og vel eier – indirekte 7,3% av. Om Oslo har pådratt seg et tap på 3, 5 eller 10 milliarder er egentlig like ille rent prinispielt. Oslo kommune skulle heller konsentrere seg om kommunale aktiviteter enn venturefinansiering.

  2. Roald Bentzen

     /  October 30, 2009

    Det er meg en gåte at kommuner syter og får overføringer fra statskassa samtidig som de sitter på store investeringer i aksjer. Skattepenger og andre penger plasseres på børsen samtidig som skolebygg og infrastruktur forfaller. De burde ikke tilføres en eneste krone før de ballansen viste NULL!

  3. #15

     /  October 30, 2009

    “Troen på slike spådomskunster er gjerne omvendt proporsjonal med praktisk erfaring som investor” – og viljen til å satse egne penger. Dersom fornybar energi gir så sikker avkastning, er det jo bare for F. Hauge å belåne alt han eier for å investere. Han blir jo helt sikkert rik, og kan satse enda mer på miljøengasjementet.

    Eller er det bare for andres penger det er en god investering?

  4. Til Milton

     /  October 30, 2009

    Oslo kommune må aldri selge seg ut av Hafslund!!! Det har ingenting med økonomi eller REC å gjøre. Hafslund eier hele strømnettet i Oslo. Dette er Oslos desidert viktigste infrastruktur sammen med vann og avløp. Oslo kommune må alltid beholde en kontrollerende posisjon i Hafslund. Vi kan ikke risikere at f.eks. et statskontrollert russisk investeringsfond kjøper Hafslund og dermed får kontroll over byens livsnerve. Noen milliarder i pluss eller minus i den sammenheng betyr ingenting og blir bare snever blårusstenkning.

  5. Milton

     /  October 31, 2009

    Til siste taler: Det handler aldeles ikke om å selge seg ut av Hafslund. Det har jeg ikke argunetert for.

    Det jeg har argumentert for, er at det går an å bruke hodet, selv om man altså eier Hafslund. De argumentene som Slettan kommer med i innlegget, er ikke nye. Det er ikke noe nytt i at man skal tenke seg om før man investerer i noe, og at det ikke er sikkert at tidlig inngang i en ny bransje nødvendigvis gir inntjening. Tenkte Hafslund godt gjennom dette innen man kjøpte seg opp i REC? Burde Oslo ha milliarder investert i et selskap som REC? Hvorfor?

    Bør Oslo kommune så eie Hafslund? Se dét er et komplisert spørsmål som jeg ikke har noen sikker formening om. Det jeg sier er bare at Oslo som majoritetsaksjonær i Hafslund har hatt alle muligheter til å styre utenom RECs nedgang. Det meste av REC-tapet har jo kommet etter at Fabian Stang var ute og markerte at Terra-tapene aldri ville kunne ha kommet i en stor kommune som Oslo, ettersom at forvaltningen har mer ressurser og er mer profesjonell. Etter denne salutten ryker altså Oslo på en smell som er så stor at tapet PER INNBYGGER er større enn idiottapene i Terra-kommunen Narvik – som forresten også investerte kraftinntekter. I begge tilfellene handler det om kraftinntekter som rotes bort.

    I Narvik har man sett slukte gatelys, oppsigelser og nedskjæringer for å takle situasjonen. Oslos tap er relativt sett mye større.

    Det er meget mulig at Hafslund har strategisk betydning for Oslo, men hele Hafslund? Har solceller strategisk betydning? Boligalarmer?

    Men i og med at noen milliarder i pluss eller minus i den sammenheng ikke betyr noe, og blir bare snever blårusstenkning, så kunne det jo være interessant å høre hvordan du kunne tenke deg å hente inn de tapte milliardene over Oslos drift. Hvor mye vil du kutte per år, og hvor mange år vil du bruke på jobben?

  6. Til Milton

     /  October 31, 2009

    Er helt enig med deg at kommunen overhodet ikke bør engasjere seg i solceller eller boligalarmer. Problemet er bare at kommunen i sin tid privatisert strømnettet og dermed har rotet seg inn i selskapet Hafslund som man har 0 kompetanse til å styre. Dermed har kommunen i tillegg fått solceller og boligalarmer i fanget dessverre. Mener ikke at milliardtap ikke betyr noe, men mener bare det at kontrollen over strømnettet er utrolig mye viktigere. Derfor må de ikke selge Hafslundaksjene selv om Hafslund er et udugelig selskap og fortsatt eier mye av REC.

    Når det gjelder REC, er det hele et spørsmål om Hafslund burde solgt seg ut på topp. Det hadde selvfølgelig vært hyggelig det, men når man først ikke greide det kan man i det minste forsvare seg med at de har vært med helt fra starten. Fortsatt er REC mer verdt enn når Hafslund opprinnelig kjøpte sine aksjer og sånn sett har ikke kommunen tapt penger på dette eventyret. Terra-kommunene har tross alt tapt innbyggernes kraftinntekter de neste 20 årene, det er betydelig mer graverende.

  7. Milton

     /  November 1, 2009

    Til siste taler: Sitter du som majoritetsaksjonær i et selskap, finnes det ikke unnskyldninger for at selskapet er involvert i uønskede aktiviteter. Dersom selskapet er involvert i aktiviteter som man selv ikke forstår, og man ser på at dette skjer i år etter år, er det fordi man selv ønsker å være involvert i disse aktivitetene.

    Det er videre ikke slik at man kunne sole seg i glansen fra Hafslund de årene hvor REC dro opp resultatene, og så vaske sine hender når det går ad dundas.

    Ser vi så på Hafslund, eller kommunale energiselskaper generelt, så er det en interessant diskusjon. Tenker man seg en full privatisering, vil det måtte ligge konsesjonsvilkår i bunn, krav til service, grenser for nettleie og så videre. Til syvende og sist er det vanskelig å tenke seg et strømselskap som nekter å levere de tjenester samfunnet trenger.

    Det er forresten ikke sånn at offentlig drift hindrer at et aktivitetsområde kuttes til beinet, at vedlikeholdet neglisjeres og at brukerbetalingen likevel presses opp. Det offentlige er ofte en vel så kynisk monopolist som en privat aktør. Stengte svømmehaller, forfalne skoler og elendig snømåking har vært sett i mer enn én av landets kommuner.

    Hva bør så målsettingen være for et kommunalt strømselskap? Å levere overskudd til kommunekassa, som så kan brukes til andre formål? Det er flere eksempler på kommuner som har e-verk som fungerer som en rik onkel. Er dette noen lykke? Ser man kaldt og kynisk på det, er i så tilfelle overskuddet egentlig bare en ekstraskatt som overveiende er oppkrevd i form av for høy nettleie. (jo da, man har inntekter fra kraftsalg også).

    Her kan det være verdt å tenke på en SSB-rapport om kommunenes frie inntekter, med den sexy tittelen “Inntektselastisiteter for kommunale tjenester”. Konklusjonen er stort sett at frie midler brukes der kommuneadministrasjonen vil, og at dette ikke er innenfor de områdene som ble trukket frem i valgkampen (lite til eldre, skole syke, og mer til administrasjon og tekniske tjenester). Rapporten går langt i å si at dersom man ønsker spesielle områder prioritert – a la Soria Moria – må midlene bindes.

    Hva er kraftinntekter? Frie midler! Hva er inntekter fra et kommunalt distribuerende e-verk? En ekstraskatt som kommunenes borgere ilegges, og som ikke er underlagt statlige krav.

    Har du en privat aktør som eier e-verket, så har du samtidig i teorien en kommune som er på borgernes side, og som legger press for best mulig tjenester til en lavest mulig pris.

    Har du på den annen side et kommunalt e-verk, står borgerne alene overfor en fordekt skattefut som ingenlunde ønsker å gi borgerne mer for deres penger enn strengt tatt nødvendig.

    Det er derfor fullt mulig å argumentere at kommunens borgere er mer tjent med å ha en kommune som proaktivt holder et privat e-verk i ørene enn de er med et kommunalt e-verk som opptrer som en stat i staten. Jeg kjenner altså et eksempel hvor et kommunalt e-verk har holdt nettleia langt høyere enn i nabokommunene, for deretter å låne den vanstyrte eierkommunen et tosifret millionbeløp på fordelaktige vilkår til bygging av nytt kommunehus. Deretter greier ikke kommunen å betale lånet, slik at det ettergis. Her snakker vi om en utkantskommune hvor antall abonnenter trolig ligger mellom 400 og 1000 (mindre enn 2000 innbyggere).

    Da snakker vi om at hver husstand over noen år har betalt et femsifret kronebeløp til finansiering av kommunehus over strømregninga. At de så i tillegg har betalt enda mer til andre ting gjør ikke saken bedre. Abonnentene er i lomma på en kynisk monopolist.

    Jeg kunne ha god lyst til å høre dine argumenter FOR at e-verksdrift bør være et kommunalt anliggende. Hva er det som vil gjøre en privatisering så skrekkelig?

    Endelig kunne jeg tenkt meg å se noen tall for Hafslunds totale økonomi mht. eierskapet i REC, hvis du har slike. Hva er verdien av kjøpet i 2009-kroner, verdien av de utbyttene man har fått underveis, justert for en reell finanskostnad. Er det virkelig slik at REC har vært et lønnsomt kjøp? Uansett la man seg lagelig til for hogg ved å kommentere andres kommuners tap på finansinvesteringer, når man etterfølgende selv påtar seg et dobbelt så stort tap relativt sett.

  8. Til Milton

     /  November 1, 2009

    Min hovedgrunn til at kommunen eller aller helst ett statlig nasjonalt selskap bør eie strømnettet (ikke e-verk) er at dette er et monopol. Monopoler hele folket er avhengige av bør av prinsipp ikke eies av private, i alle fall ikke monopoler av stor strategisk og sikkerhetsmessig betydning. De reguleringer man har opprettet for å styre strømnettmonopolet vil aldri bli tilstrekkelige og aktørene vil hele tiden prøve omgå reguleringene. Mener å ha lest at strømnettet nå er i rekorddårlig forfatning og at man det siste ti-året har levd på de investeringer som ble gjort da det meste av nettet var offentlig eid. Overskuddet har gått til rikelige bonuser og utbytte. Så lenge strømnettet er offentlig eid har man demokratisk kontroll over monopolet. I kommunen du viser til kan velgerne stemme bort de udugelige politikerne. Det er imidlertid et vesentlig poeng at vi har altfor mange små, inkompetente og halveis korrupte kommuner her i landet. Siden det har vist seg umulig å slå sammen kommuner, burde derfor hele strømnettet ideelt sett eies av ett statlig selskap f.eks. Statnett.

    REC interesserer meg ikke i det hele tatt, kommunen burde i utgangspunktet aldri solgt strømnettet til Hafslund og dermed rotet seg inn i REC. Livsviktige monopolfunksjoner må stå under demokratisk kontroll, det er mitt eneste poeng! Hva blir det neste, selge politiet til Securitas og vannledningene til Ringnes? Så du får nok finne REC-tallene selv, men er ganske sikker på at jeg har rett.

  9. Terje Sørensen

     /  November 2, 2009

    Rec er et feilskjær, og solceller er en teknologi man må være Norsk for å tro på.

    1) Teknistk Ukeblad: “Solfangerere er ca 40% billigere enn solceller”, og varer en brøkdel av den tiden en solcelle gjør.
    2) 20 Eu selskaper planlegger å satse 3 600mrb på solfangere i Sahara.
    3) Søk: Nevada Solar One på Google.

    Kunnskap er ikke lett å ta inn over seg…

  10. Til Milton says

     /  November 3, 2009

    Her er et par gamle artikler fra 2007 om Hafslunds investeringer i REC. Ser ut til at de totalt har investert 800 mill. kr i REC siden 1998 og allerede i 2007 solgte seg ned med flere milliarder i gevinst. Selv om REC nå går konkurs har dermed Oslo kommune og Hafslund totalt sett tjent grovt på REC-eventyret. Det blir dermed feil å sammenligne resultatene for Oslo kommune og Terra-kommunene. Men min prinsipielle mening er fortsatt at Oslo kommune aldri burde rotet seg inn i Hafslund eller REC.

    http://www.hegnar.no/bors/energi/article29763.ece
    http://e24.no/boers-og-finans/article1701557.ece