Vi trenger lav rente, men ikke katastroferente.
Onsdag hevet Norges Bank styringsrenten fra 1,25 til 1,50 prosent. Det var ventet. Det var også ventet at sentralbanken varsler en gradvis renteoppgang fremover.
Og det er som ventet at NHO protesterer.
Det er aldri lett å sette riktig rente, og fasiten får man – i beste fall – mange år senere. Men det virker riktig å heve renten nå.
Hovedpunktene oppsummerer sentralbanksjef Svein Gjedrem slik:
- Prisveksten har vært litt høyere enn ventet. Arbeidsledigheten er vesentlig mindre enn vi tidligere anslo. Verdensøkonomien er i en dyp lavkonjunktur, men det er tegn til ny vekst. Aktiviteten i norsk økonomi har tatt seg raskere opp enn ventet.
Les mer hos NA24:
Hever renten
Ber Gjedrem rose seg
Advarer mot «hollandsk syke»
Fra førstehjelp til rekonvalesens
Men hvorfor skal man tyne lånekundene når økonomien fortsatt er vaklende?
Her er det viktig å se ting i perspektiv. Den renten vi har hatt nå er en førstehjelpsrente man satte da panikk i finansmarkedene truet med å sende verdensøkonomien ned i en dødsspiral.
Slik er det ikke lenger. Utsiktene er svake, men ikke katastrofale.
Da er det riktig med lav rente, men ikke katastroferente. Førstehjelpsfasen er over. Nå er det snakk om rekonvalesens.
Hensynet til eksportindustrien
Hovedargumentet for ikke å heve renten er hensynet til eksportindustrien. Mange bedrifter sliter fortsatt med tilgangen på lån, og en høyere rente vil kunne styrke kronekursen og gjøre norsk eksport mindre konkurransedyktig.
Dette er høyst reelle problemer, som skal tas på alvor. Men man kan ikke gi Norges Bank eneansvar for konkurranseevnen. Hvis eksportindustrien er avhengig av en styringsrente på 1,25 prosent, er det noe alvorlig galt med bedriftene eller med øvrige rammebetingelser.
Politikerne bør merke seg sentralbankens advarsel i dag mot «hollandsk syke», hvor økende offentlige utgifter svekker konkurranseutsatt sektor for mye.
Fortsatt lavt
For å sette rentehoppet i perspektiv: Norges Bank har antydet at et normalt nivå for styringsrenten kan ligge 2,5 til 3,5 prosentpoeng over inflasjonen. Legger vi til grunn sentralbankens inflasjonsmål på 2,5 prosent, betyr det at normal styringsrente er 5 til 6 prosent.
Ifølge sentralbankens nye rentebane, er hovedscenariet at styringsrenten økes til rundt 3 prosent mot slutten av 2010 og blir liggende under 5 prosent ut 2012. Man ser altså for seg tre år med relativt lav rente fremover.
Norges Bank gir fortsatt gass, men tråkker bare litt mindre hardt. Det virker fornuftig.
NA24 samler de beste kommentatorene. Her er din daglige dose kommentarstoff.
Følg meg på Twitter: @areslettan
Få NA24s nyhetsbrev som e-post
Roald Bentzen
/ October 28, 2009Stigende renter svekker reallønnen og vil legge press på lønnskravene til våren. Dette tror jeg er mer utslagsgivende for konkurransekraften i et globalt marked enn styringsrenten. Vårt lønnsnivå er alt for høyt og bør stimuleres nedover, relativt sett. Og her kan renten på f.eks. boliglån være et hjelpemiddel.
Rune A
/ October 29, 2009Dette er helt hårreisende uttalelser fra en økonomisk journalist!
Hvis Slettan hadde tatt seg bryet med å se intervjuet med adm.dir i Bergens Group på tv her om dagen, hadde han (kanskje) skjønt hvor grunnleggende feil han tar. Det som til syvende og sist er bærebjelken i Norges økonomi er eksportindustrien. Når denne sliter, får det langt større ringvirkninger enn at noen sveisere mister jobben. Her snakker vi i tillegg om tap av støtte-/leverandørnæringer og kompetanse. Det får igjen ringvirkninger inn i utdanningsinstitusjonene våre (hvorfor bli f.eks skipsingeniør om ingen lengre bygger skip?)
De fleste prosjekter er avhengige av byggelån. Når man hever renta, blir marginene for bedriftene dårligere. Dette minsker så investeringsviljen og det påvirker også prissettingen på neste prosjekt- altså minsker konkurranseevnen.
I tillegg styrker dette krona i forhold til internasjonal valuta. Det gjør Norge til et (enda) dyrere land å handle i/fra. Og i et marked som allerede er trengt, burde det være åpenbart at dette er feil taktikk. Nå sier sikkert noen: “Da får industrien omstille seg”. Vel industrien har vært i konstant omstilling siden begynnelsen av 90-tallet. Den som da ikke flagget ut til steder med bedre rammebetingelser.
Industien vår har enda ikke sett ettervirkiningene av finanskrisa. Disse kommer når prosjektene som for 1 år siden enten ble lagt på is eller kansellert ikke blir startet opp som først planlagt (i 2010-2011). Først DA vil finanskrisa for alvor treffe Norge. Det er ingen vits i å gjøre den enda værre ved å skru opp renta.
Rune A
/ October 29, 2009Som et lite tillegg:
http://e24.no/makro-og-politikk/article3345754.ece#af
viser at det private forbruket slettes ikke er ute av kontroll. Riktignok er eiendomsmarkedet på vei opp igjen, men ellers er forbruket på vei ned.
Om Gjedrems mål er å begrense offentlige utgifter, er ikke dette veien å gå.
admin
/ October 29, 2009Rune A:
Jeg synes for det første du har for stor tro på hva Norges Bank kan gjøre for eksportindustrien. Lønnsnivået i Norge har steget kraftig i forhold til konkurrentland de siste årene. Det har å gjøre med at Norge er blitt mye rikere, noe som presser opp lønningene både i privat og offentlig skjermet sektor. Det har også å gjøre med politiske valg, for eksempel en sterk vekst i offentlig sektor, som konkurrerer om arbeidskraft. Og det har å gjøre med hvilke rammebetingelser politikerne gir næringslivet. Dette er det i siste instans velgerne som bestemmer.
For det andre synes jeg du overser at renten fortsatt er svært lav og sannsynligvis vil være det i år fremover. Boliglån har vært gratis når man tar hensyn til inflasjon og skattefordelen. Gratis penger fører over tid til dårlig pengebruk og bør bare forekomme unntaksvis. Norsk økonomi er totalt sett ikke så svak at et så ekstremt rentenivå er fornuftig lenger.
Mvh
Are Slettan
Når
Rune A
/ October 30, 2009Are:
Jeg er enig med deg i at et lavt rentenivå kan føre til uvettig bruk av penger (gjerne de man ikke har). Selvsagt er også regjeringens næringspolitikk viktig for industrien.
Men i denne sammenhengen er det 3 viktige faktorer som gjør seg gjeldene for industrien:
1. Når renta går opp, så blir byggelån dyrere. Dette minsker marginene på prosjektet og svekker bedriftenes inntjening. Også lån på invisteringer blir dyrere.
2. Det at renta går opp styrker også krona mot annen valuta. Fortsatt er det slik at dollar er den viktigste handelsvalutaen for industrien. Når krona styrkes, reduseres prosjektkosten.
3. Renteøkning bidrar også til press på lønn her hjemme, noe som igjen slår tilbake slik du har beskrevet.
Da er det slik jeg ser det langt bedre å holde renta lav og heller kjøre et moderat lønnsoppgjør.
Du nevner også konkurranse om arbeidskraft mellom det offentlige og private. Jeg stiller meg tvilende til hvor reell denne konkurransen er. Det er vel heller snakk om konkurrase mellom private aktører. Den henger ofte sammen med aktiviteten i industrien og her har ting roet seg. Jeg jobber som konsulent i oljesektoren og markedet er langt fra like “hot” som det var for 2 år siden. Her har oppdragsgivere som f.eks StatoilHydro tvunget igjennom lavere timerater og varekostnader for hele leverandørindustrien.
Selvsagt er det flere faktorer, men disse er det faktisk lett å gjøre noe med uten å måtte sitte og vente på politiske utredninger og vedtak.
admin
/ October 30, 2009Rune A:
Jeg er ikke uenig i at høyere rente er en belastning for eksportindustrien (både direkte og via kronekursen). Jeg mener bare at man – totalt sett – ikke kan forsvare en så ekstrem rente som det siste året. Jeg er altså for lav rente, men ikke like lav.
Når det gjelder forholdet mellom rente og lønnsoppgjør, tror jeg oppskriften din er vanskelig å gjennomføre i praksis. I en planøkonomi kunne myndighetene bestemme både rente og lønnsvekst. I Norge vil lav rente bidra til høyere økonomisk aktivitet, økt etterspørsel etter arbeidskraft og høyere lønnskrav – stort sett.
Mvh
Are Slettan