Er det dette NRK kaller folkeopplysning?

Selv om jeg er enig i hovedlinjene i både Slettans innlegg og i debatten, er jo verden heller ikke på dette området helt svart-hvit. I en del land med tradisjonelt subsistensjordbruk og høy befolkningsvekst, samt dårlig tilgang på kapital, kan det økologiske alternativet (eller integrated farming) bidra til å mangedoble produktiviteten per hektar.

Logikken bak at dette i enkelte fattige samfunn kan være fordelaktig, er at kunstgjødsel, gift m.m. koster penger som befolkningen ikke har. Ofte har de ikke mulighet til å ta opp lån, og hvis de skulle få lån tar de en stor risiko om avlingen skulle slå feil. Da sitter de igjen med ingenting, siden banken eier jorda. Da kan det være logisk å øke produksjonen ved å ha en bedre miks av avling og husdyr, samt å ta utnytte det som tidligere var avfall til å øke produksjonen. Det at denne typen jordbruk er arbeidsintensiv bruker ikke å være noe stort problem i denne typen samfunn. Det som imidlertid er værre er at denne typen jordbruk er kunnskapsintensiv, og det er en formidabel jobb å gjøre folk i stand til å ta utradisjonelle valg for eksempel på landsbygda i Kenya.

I de tilfeller hvor en faktisk får til denne typen omlegging har det vist seg veldig effektivt (selv om det også er eksempler på det motsatte), og mulighetene er absolutt til stede for å gå fra subsistensjordbruk til kommersielt jordbruk. Dette igjen kan åpne for investeringer i et mer kapitalintensivt jordbruk i neste omgang.

Til slutt: Dersom du spiser appelsiner som har vært sprøytet med insektgift kan det faktisk være farlig, men da må du spise 17 kilo om dagen – MED SKALL.

En separat diskusjon er bruk av industrielle innsatsvarer som sprøytemidler, kunstgjødsel, genmodifiserte arter etc. Her regner man med at disse minst har doblet eller endog tredoblet verdens matproduksjon. Og dette er jo tall som etterhvert er godt dokumentert.

Fjernet man seg fra et industrielt jordbruk med bruk av industrielle innsatsvarer så ville resultatet være at halve jordkloden ville ha sultet ihjel. Men dette er kanskje Utviklingsfondets målsetning. La oss redde verden; om menneskene som her dør så er det ikke så farlig?

Jeg må alltid le når jeg leser om sånne “tilbake-til-naturen” folk som kjøper seg en liten avdanket småbruk for å satse på å være 100% (i beste fall) selvforsynt ved å dyrke sin egen mat – den mest ekstreme formen av småskala landbruk, – eller flytter fra leiligheten i byen for å bygge seg et såkallt ‘eco-friendly’ hus, helst i idylliske omgivelser på landet selvsalgt. Idéen bak ser ut til å være at jo mer småskala og selvforsynt man er, jo mer man går imot et samfunn snart ødelagt av bruk- og kastmentalitet og storforbruk.

Det kan godt hende at et slikt opplegg funker for enkelte folk og at disse får en bedre samvittighet i prosessen. Etter måten de fnyser av oss ’storforbrukere’ i byen å dømme må det jo i alle fall være slik.

Det de gjerne glemmer er at tenk hvis ALLE familier i hele verden ville tenkt sånn – å ønske å være selvforsynt? Da hadde vi sannsynligvis trengt minst 5 jordkloder til. Men det er selvfølgelig ikke det disse økofolka ønsker. Kanskje har ikke de tenkt så langt engang. Uansett er tilbake-til-naturen livstilen BARE miljøvennlig hvis den funker for hele kloden og ikke bare for den enkelte, og det gjør den, helt i likhet med småskaladrift, IKKE i det hele tatt. Miljøet gjelder oss alle – ikke bare noen få med dårlig samvittighet. Eller satt på spissen: jo FÆRRE som velger å være selvførsynt, jo lettere det er for den enkelte å være det. Mao, økofolket TRENGER industriell landbruk for at det i det hele tatt skal være noen tomter igjen der ute for dem å tutle med sine poteter og gullrøtter.

Småskala drift er rett og slett lite gjennomtenkt, snobbete og egoistisk.