- Ikke noe sunnhetstrekk, sier man i Landbruksdepartementet.
Mandag presenterte Reitangruppen sine hovedtall for 2009. Tallene viste vekst og bedret lønnsomhet fra 2008.
Driftsresultatet økte fra 660 til 1.802 millioner kroner. Totalomsetningen (som omfatter franchisedrevne enheter) steg marginalt fra 57,0 til 57,3 milliarder kroner.
Nå kan VG melde at dette har fått «varselklokkene til å ringe i Landbruksdepartementet».
Ekspedisjonssjef Leif Forsell uttaler følgende:
– Det er ikke noe sunnhetstrekk at sisteleddet så til de grader stikker av med gevinsten i den samlede verdikjeden.
– I tillegg til at Reitangruppen tjente like mye som rundt 10.000 bønder, tjente en gjennomsnittlig kjøpmann i Rema 1000 rundt 10 ganger så mye som en ordinær bonde.
Videre skriver VG:
Reitangruppen leverte et rekordresultat på svimlende 1,8 milliarder kroner i fjor – nesten tre ganger så mye som året før. Til sammenligning var beregnet vederlag for arbeid og egenkapital for en bonde 183.300 kroner i fjor, ifølge Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk Forskning (Nilf).
Epler og noe som ikke er pærer
At Forsell, som i tillegg til Landbruksdepartementet har jobbet i Bondelaget, synes det er litt uvant med lønnsom næringsvirksomhet, er ikke så overraskende. Men i andre bransjer regnes det som positivt at bedrifter driver med overskudd.
Og la oss dessuten se litt nærmere på tallene som brukes.
På den ene siden har man driftsresultatet (altså etter driftskostnader som lønn, men før finansposter og skatt) for et stort konsern. På den andre siden har man et beløp som 10.000 bønder sitter igjen med som vederlag for eget arbeid og egenkapital, etter rentekostnader, men før det særskilte skattefradreget i jordbruket.
Det vil være i drøyeste laget å si at dette er som å sammenligne epler og pærer, for epler og pærer ligner i det minste litt på hverandre. Sammenligningen er meningsløs.
Superslønnsom?
Dessuten etterlates det et inntrykk av at Reitangruppen er helt urimelig lønnsom. Det kan diskuteres.
Forsell, som har økonomibakgrunn, er sikkert klar over at tallet han omtaler er driftsresultatet. Reitangruppen har foreløpig ikke kommet med detaljerte regnskapstall for 2009, men ved utgangen av 2008 hadde konsernet drøyt 10 milliarder i rentebærende gjeld. Det blir fort over en halv milliard i rentekostnader. Så kommer selvsagt skatten etter det. Da kryper nok overskuddet ned mot 1 milliard kroner.
Året før tynget finanskostnadene faktisk såpass at bunnlinjen endte på minus 329 millioner kroner, viser årsrapporten for 2008.
Grovt sett har Reitangruppen de siste årene i snitt sittet igjen med et resultat etter skatt på 2-3 prosent av omsetningen. Det er ikke dårlig i denne bransjen, som er preget av volum fremfor marginer, men det er heller ikke oppsiktsvekkende fett.
Hva er problemet?
Selvsagt skal man være på vakt mot sviktende konkurranse i dagligvarehandelen, som andre steder. Men Rema har foreløpig ikke mer enn 20 prosent av det norske dagligvaremarkedet. Med mindre Konkurransetilsynet finner noe å sette fingeren på, bør vi heller glede oss over at det finnes folk som tør å satse både hardt og lenge, som snur opp ned på søvnige bransjer og som underveis skaper tusenvis av lønnsomme arbeidsplasser.
Når regjeringen nå har nedsatt et såkalt matmaktutvalg for å undersøke bransjen, er det nok primært fordi Senterpartiet vil at detaljleddet skal granskes.
Men problemet er ikke at dagligvarekjedene tjener anstendige overskudd på å selge maten. Problemet er at norsk landbruk ikke tjener penger på å lage den.
NA24 samler de beste kommentatorene. Her er din daglige dose kommentarstoff.
Følg meg på Twitter: @areslettan
Få NA24s nyhetsbrev som e-post

