Forståelig skuffelse, drøy påstander og dårlige forslag.
Mandag ble det kjent at operatøren Eni har gitt storkontrakten på FPSO-plattformen til Goliat-feltet i Barentshavet til koreanske Hyundai Heavy Industries.
Kontrakten er på hele 6,9 milliarder kroner, og mange hadde trodd den skulle gå til Aker Solutions.
Det skal ha vært svært stor prisforskjell på de to tilbudene. Ifølge konserntillitsvalgt Atle Teigland i Aker Solutions lå selskapets anbud rundt 3 milliarder kroner, altså rundt 40 prosent, over Hyundais.
Kommunikasjonssjef Andreas Wulff i Eni Norge sier valget var klart:
- Etter en svært grundig teknisk og kommersiell vurdering fant vi en klar vinner, det var ikke særlig tvil om hvem som var best. Huyndai har bygd 15 FPSOer, og har erfaring fra arktiske strøk.
Eni påpeker også at 50-70 prosent av de totale kontraktene på Goliat likevel kan tilfalle norske leverandører.
- Galskap
Tildelingen har ført til skarpe reaksjoner fra fagbevegelsen og fra stedene hvor en Aker-kontrakt ville betydd mest, på Stord og i Egersund.
Klubbleder Oddvar Hølland ved Aker Solutions Egersund sier følgende til Stavanger Aftenblad:
- Det er galskap av den norske regjeringen å slippe den ut av landet. Trond Giske har ikke gjort jobben sin.
- Hva mener du Giske burde gjort?
- Han burde gjort som alle andre europeiske land og lagt føringer på norsk industri. Andre europeiske land får oppdrag inn til sine respektive verft. Det er bare Norge som sender arbeid ut av landet.
Til Aftenposten sier Hølleland videre:
– Her er det subsidier ute og går, og det er store subsidier. Hvis folk på toppen i den norske regjeringen ikke ser dette og gjør noe med det, vil det etter hvert gå helt galt med norsk leverandørindustri.
- Synd, men…
Men i regjeringen er det tilsynelatende ikke mye å hente. Statssekretær Robin Martin Kåss (AP) i Olje- og energidepartementet sier dette til E24:
- Det er jo fryktelig synd at kontrakten ikke gikk til den norske aktøren, men jeg regner med at operatøren har fulgt spillereglene og at anbudsrunden har vært redelig.
- Nå ser vi at flere av de norske oljeserviceselskapene hevder seg godt utenlands, også Aker Solutions.
- Det kan ikke være slik at norske selskaper skal få kontrakter utenlands, samtidig som vi ikke slipper til utenlandske aktører i Norge.
Norsk uansett?
Det er forståelig at representanter for Aker Solutions og lokalsamfunnene er skuffet og forbannet, men det er likevel viktig å sette tingene i perspektiv.
Klubbleder Hølleland synes å mene at kontrakten uansett pris burde vært gitt til en norsk leverandør. Det er i så fall et ganske oppsiktsvekkende syn, i tillegg til at man i så fall etter alt å dømme ville bryte handelsregelverket til Verdens handelsorganisasjon, WTO.
Et lite land som Norge har svært mye å tjene på en åpen internasjonal handel, og som statssekretæren påpeker, vinner norske leverandører stadig kontrakter i utlandet. Det største markedet for norsk leverandørindustri vil etter alt å dømme ikke være på norsk sokkel. Vi ønsker ikke å bli møtt med barrierer i utlandet, og bør heller ikke reise slike i Norge.
I tillegg er det jo ikke slik at Norge nødvendigvis har sammenfallende interesser med Aker Solutions. For Norge som samfunn er det viktig at utvinningen av olje og gass skjer mest mulig kostnadseffektivt. Skatten er ekstra høy på norsk sokkel. Dermed vil den norske staten tjene svært mye på at overskuddene på sokkelen blir størst mulig, noe lave kostnader selvsagt bidrar til.
Urealistisk?
Så har det vært spekulert i om prisen til Hyundai er urealistisk lav, underforstått at det blir krangling, leveranseproblemer og en høyere sluttpris.
Det er det selvsagt umulig for en utenforstående å vurdere, men når selskaper er godkjent som utbyggere av gigantiske prosjekter i røffe havområder, virker det fornuftig – som et utgangspunkt – å legge til grunn at de skjønner hva de driver med.
I dette inngår å kunne vurdere de tekniske og kommersielle sidene ved anbud og skrive gode avtaler med leverandører.
Subsidier
Til sist kommer spørsmålet om eventuelle subsidier til Hyundai. Det er vanskeligere. Effekten av slike konkurransevridende subsidier er sammensatt. For verden som helhet er effekten ganske klart negativ. Produksjonen blir ikke gjort der det er mest hensiktsmessig, men i stedet der myndighetene bruker mest av skattebetalernes penger. En verden hvor alle subsidierer, er vesentlig dårligere enn en verden hvor ingen gjør det.
For taperne, i dette tilfellet Aker Solutions, er effekten også negativ. For vinneren, Hyundai, er effekten positiv. Det samme er den for kunden, i dette tilfellet Eni og Statoil, som har henholdsvis 65 og 35 prosent i Goliat. De får jo en plattform til 7 i stedet for 10 milliarder kroner (hvis tallene som er omtalt stemmer).
For Norge og for Sør-Korea som samfunn er effekten vanskelig å fastslå, men trolig negativ for begge totalt sett og over tid. I utgangspunktet sponser Sør-Koreas skattebetalere Norge med en billig plattform. Fint for oss. Men samtidig risikerer Norge å miste virksomheter og arbeidsplasser som kunne vært konkurransedyktige gitt rettferdige spilleregler. Det er ille.
Dokumentasjon
Men alt dette forutsetter selvsagt at det faktisk har forekommet vesentlig og konkurransevridende subsidiering. Slike påstander bør dokumenteres.
Gitt at eventuelle koreanske subsidier skader norsk industri, bør man ha en god sak i WTO. Målet bør være å fjerne andres subsidier, ikke å innføre nye proteksjonistiske tiltak i Norge.
For et eksportorientert land som Norge ville det være å skyte seg selv i foten.
Jeg gjør for ordens skyld oppmerksom på at min ektefelle er ansatt i Statoil.
NA24 samler de beste kommentatorene. Her er din daglige dose kommentarstoff.
Følg meg på Twitter: @areslettan
Få NA24s nyhetsbrev som e-post

